En ekstra innsats

Jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk trenet i går men i stedet stappet i meg masse mat, kaker og snop (takk til jobben for det). Dette måtte jeg selvfølgelig kompensere for, og bestemte meg derfor for å booke to timer i dag, i stedet for bare én. Jeg har jo gjort dette en gang før, og overlevde da, så jeg regnet med det ville gå bra i dag også.

Det gjorde det. Faktisk gikk det svært bra. Så bra at jeg tror jaggu jeg skal begynne å gjøre det oftere. Jeg er gjerne den første til å si til meg selv at jeg ikke må overdrive, men nå som jeg faktisk har trenet ganske hyppig i tre måneder føler jeg at det begynner å bli rimelig trygt å kjøre på litt ekstra hardt, både i mengde og intensitet. Dessuten kjenner jeg det på kroppen hvis det blir for mye; den er ganske flink til å gi beskjed. Enn så lenge har det altså gått bra.

Første time var var klokken 16:15 til 17:00, og det var styrketimen til Bjørn, som jeg har pleid å ta på onsdager. Det var med glede jeg la merke til at det har skjedd noen forandringer i programmet som kjøres; noen øvelser var annerledes, og noe av musikken var byttet ut. Herlig, herlig. Jeg utfordret meg selv ytterligere fra sist, og lot 10-kilosvektene henge på stanga til både kneløft OG markløft. Det kjentes i korsryggen, ja. Gode greier.

Etter styrketimen bar det rett over på spinning som begynte 17:05 og holdt på til 18:00. Dette var en ny spinningtime for meg, med en instruktør som het Romeo som jeg aldri har møtt før. Også dette var en veldig bra time, hvor svetten bokstavelig talt rant ned fra panna og dryppet fra nesetippen. Romeo er en skikkelig luring; han bygger opp intensiteten sakte men sikkert, slik at man plutselig innser at man står der og tråkker seg halvt ihjel til rytmen fra musikken mens tyngden på sykkelen har fordoblet seg. Innen jeg forstod at jeg syklet på mer tyngde og høyere tempo enn jeg hadde trodd jeg kunne klare, var det allerede for sent; jeg hadde allerede klart det, og det var bare et spørsmål om å holde ut så lenge som mulig. Jeg holdt ut nesten hele veien. Det var et par sporadiske minutter mot slutten av timen hvor jeg ikke klarte å henge med på musikken, men jeg senket aldri tyngden etter at den ble skrudd opp, og det var jeg godt fornøyd med.

Angående noe helt annet, har jeg gjort meg en observasjon: Det er på tide å gå til innkjøp av sånn der spray som fjerner lukt, for jeg er sikker på at treningsskoene mine kan ta livet av opptil flere organismer akkurat nå. Hvis noen kan anbefale et eller annet, så vil det være helt supert, altså.

Kommentarer

  1. Mitt beste tips er vel å legge dem i fryseren (men det kan du jo), ellers vet jeg at flere av mine venner har puttet skoene på ullvaskprogram i maskina som de fint har overlevd (men ikke prøvd det selv).

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening