Dag 29; 1 dag igjen

Nå har armene mine vondt igjen, og bra er det, for det betyr at de blir sterkere. Takken går nok en gang til instruktør B, som kjørte gruppa si temmelig bra i dag også. Det frydet meg å kjenne at øvelsene var bittebittelitt lettere å utføre i dag enn på torsdag, samt at skulderen gjør betraktelig mindre vondt enn den gjorde for en uke tilbake. Jeg har ikke tatt smertestillende på flere dager. Hurra!

Det fryder meg også å vite at jeg nå bare er én dag unna å nå mitt mål: 30 påfølgende dager med trening. Hvis noen på noe som helst tidspunkt i mitt liv hadde sagt at jeg en dag kom til å gjøre noe sånt, hadde jeg ledd av dem; godt og lenge. Jeg lo strengt tatt av meg selv også, da jeg for en måned siden bestemte meg for å jobbe mot et slikt mål. Jeg trodde virkelig, virkelig ikke at jeg skulle klare det. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å komme halvveis engang. Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle være fornøyd hvis jeg bare klarte tre-fire dager, mitt dårlige utgangspunkt tatt i betraktning. Jeg har overrasket meg selv, og jeg har overrasket andre. Jeg håper jeg kan fortsette å overraske resten av året også.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.