Dag 23: En ny utfordring
La meg bare først si: Fyyyyyyyyy faen. OK, da var det overstått. Flotte greier.
Såh, jeg tenkte det var på tide å prøve noe nytt igjen i dag. Forrige uke gikk jo treningstimene stort sett i ting jeg har gjort før, men dette har sin naturlige forklaring: Jeg begynner å gå tom for nye gruppetimer som jeg faktisk kan klare å gjennomføre. Ut ifra beskrivelsene av enkelte treningsøkter skjønner jeg ganske lett at der ligger man på et nivå som jeg ennå bare kan drømme om, så å melde meg på de timene ville bare bli en flau nedtur. Derfor har jeg vel nå stort sett utforsket det aller meste som er innenfor (og kanskje bittelitt utenfor) mitt eget kompetansenivå. Stort sett.
Spinning er det litt lenge siden jeg har vært på, så jeg ville gjerne dra på spinning i dag. Jeg fant bare ikke noen timer til et passende tidspunkt, bortsett fra denne som het Xcycling Challenge. "Jaha?" tenkte jeg. "Challenge? Hva betyr det, egentlig?" Jeg leste beskrivelsen, og forstod det slik at det var en time på 70 minutter hvor man kunne presse seg selv så mye eller lite som man selv ønsket. Hørtes jo rimelig greit ut. "Jeg klarer jo sikkert 70 minutter med spinning så lenge jeg kan styre nivået selv," tenkte jeg, pakket treningstøyet og dro av gårde (dørstokkmila har blitt litt mindre, faktisk).
Joda, vi kunne styre nivået og intensiteten selv. Instruktøren var veldig tydelig på dette helt i begynnelsen av timen. Hver enkelt kontrollerte sin egen time og sitt eget nivå. Jeg var fullt forberedt på at jeg skulle ta det ganske chill hele veien, og le litt inni meg mens alle de andre gærningene svetta som noen griser. Nemlig.
Fast forward 40 minutter inn i timen. Instruktøren roper og brøler til oss og er dritmotiverende og skikkelig hardcore, og jeg svetter som en gris, i likhet med alle de andre gærningene. Et kort øyeblikk tenker jeg "Hvordan i all verden skjedde dette?" før jeg tørker av nok en dl med svette fra panna. Og for de som skulle være i tvil: Jeg pleier ikke å svette når jeg trener. Ikke sånn at svetten renner, i alle fall. Det har aldri skjedd. På det meste har den kanskje piplet litt, og jeg har alltid vært overbevist om at jeg har en sånn fysiologi som bare rett og slett ikke svetter, uansett - men i dag gjorde jeg det. Kanskje betyr det at jeg aldri har kjørt meg selv så hardt som i dag? (Noe som virker rart, for jeg har da vitterlig kjørt meg selv til både kvalme og nesten-besvimelse et par ganger tidligere uten halvparten så mye svetting.) Kanskje betyr det at metabolismen har begynt å våkne til live der inne? Det er egentlig de eneste to idéene jeg har, og årsaken er ikke egentlig sånn superviktig. Uansett hvorfor, så tror jeg det er en bra ting at jeg har klart å svette skikkelig. Det var grusomt, men det føltes riktig. Jeg hatet instruktøren litt, men jeg elsket ham litt også. Det var min første tur på Challenge, men det blir ikke min siste.
Såh, jeg tenkte det var på tide å prøve noe nytt igjen i dag. Forrige uke gikk jo treningstimene stort sett i ting jeg har gjort før, men dette har sin naturlige forklaring: Jeg begynner å gå tom for nye gruppetimer som jeg faktisk kan klare å gjennomføre. Ut ifra beskrivelsene av enkelte treningsøkter skjønner jeg ganske lett at der ligger man på et nivå som jeg ennå bare kan drømme om, så å melde meg på de timene ville bare bli en flau nedtur. Derfor har jeg vel nå stort sett utforsket det aller meste som er innenfor (og kanskje bittelitt utenfor) mitt eget kompetansenivå. Stort sett.
Spinning er det litt lenge siden jeg har vært på, så jeg ville gjerne dra på spinning i dag. Jeg fant bare ikke noen timer til et passende tidspunkt, bortsett fra denne som het Xcycling Challenge. "Jaha?" tenkte jeg. "Challenge? Hva betyr det, egentlig?" Jeg leste beskrivelsen, og forstod det slik at det var en time på 70 minutter hvor man kunne presse seg selv så mye eller lite som man selv ønsket. Hørtes jo rimelig greit ut. "Jeg klarer jo sikkert 70 minutter med spinning så lenge jeg kan styre nivået selv," tenkte jeg, pakket treningstøyet og dro av gårde (dørstokkmila har blitt litt mindre, faktisk).
Joda, vi kunne styre nivået og intensiteten selv. Instruktøren var veldig tydelig på dette helt i begynnelsen av timen. Hver enkelt kontrollerte sin egen time og sitt eget nivå. Jeg var fullt forberedt på at jeg skulle ta det ganske chill hele veien, og le litt inni meg mens alle de andre gærningene svetta som noen griser. Nemlig.
Fast forward 40 minutter inn i timen. Instruktøren roper og brøler til oss og er dritmotiverende og skikkelig hardcore, og jeg svetter som en gris, i likhet med alle de andre gærningene. Et kort øyeblikk tenker jeg "Hvordan i all verden skjedde dette?" før jeg tørker av nok en dl med svette fra panna. Og for de som skulle være i tvil: Jeg pleier ikke å svette når jeg trener. Ikke sånn at svetten renner, i alle fall. Det har aldri skjedd. På det meste har den kanskje piplet litt, og jeg har alltid vært overbevist om at jeg har en sånn fysiologi som bare rett og slett ikke svetter, uansett - men i dag gjorde jeg det. Kanskje betyr det at jeg aldri har kjørt meg selv så hardt som i dag? (Noe som virker rart, for jeg har da vitterlig kjørt meg selv til både kvalme og nesten-besvimelse et par ganger tidligere uten halvparten så mye svetting.) Kanskje betyr det at metabolismen har begynt å våkne til live der inne? Det er egentlig de eneste to idéene jeg har, og årsaken er ikke egentlig sånn superviktig. Uansett hvorfor, så tror jeg det er en bra ting at jeg har klart å svette skikkelig. Det var grusomt, men det føltes riktig. Jeg hatet instruktøren litt, men jeg elsket ham litt også. Det var min første tur på Challenge, men det blir ikke min siste.
Joho! Fenomenal innsats! (det er det som er så bra/gøy/fælt med spinning syns jeg i allefall, man ender opp med å kjøre på et mye høyere nivå enn man hadde tenkt, og så føler man seg skikkelig sprek og flink etterpå). :)
SvarSlettOgså er det skikkelig bra for knærne. :)
Heia-klem!