Dag 12: Yo!
I dag ville jeg prøve noe nytt, og valget falt på en gruppetime som ikke begynte før klokken 18:45. Treningstimer til slike tidspunkt innebærer at jeg må dra hjem etter jobb, i stedet for rett på trening, og spise først. Så i dag dro jeg altså rett hjem etter jobben, spiste middag, så litt TV, betalte noen regninger og sløvet på sofaen fram til det var på tide å komme seg avgårde.
Fytti katta så tungt det var å komme seg opp fra den sofaen, da. Oi oi oi. Det var dette som ble dagens virkelige utfordring - ikke treningsøkten. Men jeg klarte det. Med et lidende stønn halte jeg meg selv opp fra sofaen, pakket kjapt det jeg trengte, og dro ut i kulda igjen. En halvtime senere var jeg på plass, og følte meg allerede mye bedre. Faktisk så bra at jeg varmet opp litt på egen hånd før selve timen begynte, ettersom jeg hadde litt god tid.
Så begynte timen. Og hva var det jeg hadde meldt meg på? Jo; street dance. Du leste riktig. Street dance. Eller "gangsta dance" som jeg liker å kalle det. Hip hop og RnB og denslags. Jessda. Jeg har vel kanskje aldri følt meg mer malplassert før, men samtidig har jeg kanskje aldri blitt mer positivt overrasket. For dette var en utrolig slitsom og bra treningsøkt, og vi lærte faktisk en dans med koreografi, i motsetning til en del andre dansetimer hvor man egentlig mest bare trener aerobic ispedd varierte dansetrinn. Treneren, en svenske i fullt ghettosmurfkostyme, var skikkelig gøyal, motiverende og trivelig, og han overrasket meg etter timen med å først spørre om dette var min første gang (og det var det jo), og deretter utbryte "men herregud, da er du jo dritflink!". Jeg regner med trenere sier sånt hele tiden, men det var kult å høre likevel. Konklusjon: Dette skal jeg definitivt tilbake på. Meg. Vero. På street dance. Verden står virkelig ikke til påske.
Fytti katta så tungt det var å komme seg opp fra den sofaen, da. Oi oi oi. Det var dette som ble dagens virkelige utfordring - ikke treningsøkten. Men jeg klarte det. Med et lidende stønn halte jeg meg selv opp fra sofaen, pakket kjapt det jeg trengte, og dro ut i kulda igjen. En halvtime senere var jeg på plass, og følte meg allerede mye bedre. Faktisk så bra at jeg varmet opp litt på egen hånd før selve timen begynte, ettersom jeg hadde litt god tid.
Så begynte timen. Og hva var det jeg hadde meldt meg på? Jo; street dance. Du leste riktig. Street dance. Eller "gangsta dance" som jeg liker å kalle det. Hip hop og RnB og denslags. Jessda. Jeg har vel kanskje aldri følt meg mer malplassert før, men samtidig har jeg kanskje aldri blitt mer positivt overrasket. For dette var en utrolig slitsom og bra treningsøkt, og vi lærte faktisk en dans med koreografi, i motsetning til en del andre dansetimer hvor man egentlig mest bare trener aerobic ispedd varierte dansetrinn. Treneren, en svenske i fullt ghettosmurfkostyme, var skikkelig gøyal, motiverende og trivelig, og han overrasket meg etter timen med å først spørre om dette var min første gang (og det var det jo), og deretter utbryte "men herregud, da er du jo dritflink!". Jeg regner med trenere sier sånt hele tiden, men det var kult å høre likevel. Konklusjon: Dette skal jeg definitivt tilbake på. Meg. Vero. På street dance. Verden står virkelig ikke til påske.
Hørtes kjempekult ut med street dance, du som er så god med annen dans/rytme/musikk klarer jo den biffen lett! :). Hvordan ble (u)lykkesdagen fredag 13.?
SvarSlettStå på, og god helg! (blir det en ut-på-byen-og-danse-halvveis-feiringstrening i helga? ;))
Klem