Dag 10

Det kan se ut som om jeg startet uka med en hviledag, men i så fall ble dere lurt; jeg bare glemte å notere det i bloggen. Jeg var altså på trening i går også - ingen gruppetime da, jeg bare herjet litt omkring på egen hånd i en times tid. Litt tredemølle og sykling og denslags. Jeg er forsiktig med å ikke kjøre meg selv for hardt, så jeg styrte unna styrketrening og holdt meg til kondisjonen. 20 minutter på tredemølle minnet meg på hvorfor jeg ikke jogger; det høyre kneet mitt er ikke så begeistret for denslags, slik som det heller ikke er noe glad i å gå i trapper.

Da er det jaggu bra at det finnes gode alternativer. I dag var jeg tilbake på spinningtime, og tråkket i vei sammen med om lag 20 andre pesende og svettende tullinger (forøvrig var vi omtrent dobbelt så mange forrige gang; så lenge varer altså nyttårsforsetter). Dette utgjorde altså min tiende dag med trening på rad, og jeg er nærmest sprekkferdig av stolthet. Jeg er langt i fra så stiv og støl som jeg var for en uke siden, og tror jeg begynner å komme inn i en god rutine nå. Det sies at det tar omtrent tre uker å gjøre noe til en vane, så jeg har jo fremdeles litt å gå på. Tilfeldigvis er det jo også nå 20 dager igjen av 30DC, så innen måneden er over har jeg forhåpentligvis kommet godt inn i nye treningsvaner.

Noen har ytret en viss bekymring over at jeg trener hver eneste dag, og snakker om at restitusjon er viktig. La meg berolige dere: Restitusjon ER viktig, dette er jeg fullstendig klar over. Det varierer imidlertid hvor lang tid kroppen trenger til restitusjon, avhengig av hva man har utsatt den for og hvor øvet man er. For en gjentakende nybegynner som meg selv er f.eks. restitusjonstiden på styrketrening 2-3 dager. Dette overholder jeg helt fint; jeg trener ikke styrke mer enn 2-3 ganger i uken. Restitusjonstid for kondisjonstrening er derimot merkbart kortere; den er i boks når jeg er nede på hvilepuls igjen. Altså kan man uten problem trene kondisjon hver dag - og det er det jeg stort sett gjør. Så ingen grunn til bekymring, folkens; jeg vet hva jeg gjør, og jeg passer på å ikke kjøre for hardt. Hvis vi alle er ærlige med oss selv, så vet vi jo egentlig at jeg er for lat til å kjøre meg selv for hardt uansett, om jeg enn hadde hatt aldri så lyst. ;)

Ny gruppetime venter på meg i morgen, og da skal jeg prøve noe nytt igjen. Jeg gleder meg masse, og gruer meg litt.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening