Tsjæææ
Man kan vel si at motivasjonen har nådd et absolutt bunnivå nå. Jeg dristet meg på veiebrettet igjen nå siste helg, to uker etter forrige nedtur, og skuffelsen var enorm. Etter to uker med hyppig og intens trening og relativt normalt kosthold (men med en og annen utskeielse, såklart - det har jo vært både Grand Prix-fest og 17.mai), har jeg klart å gå opp enda litt til.
Altså. Jeg skjønner dette med at muskler veier mer enn fett og bla bla bla; men jeg har ikke trent SÅ mye styrke. I tillegg får jeg bare mer og mer vondt i knærne for hver dag som går, og til tross for tidligere (innbilte?) påstand om at jeg orker mer på kondisjonsapparatene, har jeg like mye åndenød når jeg nå drar meg opp alle trappene til leiligheten, som jeg hadde for noen måneder siden; altså helt segneferdig. Over en måned med regelmessig trening, og kondisjonen har knapt nok rikket på seg, mens vekta bare stiger og stiger. Hva i all VERDEN er vitsen med å trene da?? Det føles som komplett bortkastet tid, og treningslysten som jeg hadde så mye av tidligere har forduftet helt.
Likevel tvang jeg meg selv til å stikke innom senteret på vei hjem fra jobb i dag. Jeg har ikke vært der siden sist lørdag, og fikk dårlig samvittighet. I dag holdt jeg ikke ut mer enn en knapp time, kanskje ikke helt det engang. Det skyldes nok en kombinasjon av manglende motivasjon samt lite overskudd etter to påfølgende dager med dobbeltskift på jobben. Vanligvis tar jeg 20 minutter hver på elipsemaskin og sykkel. Jeg holdt ut de 20 minuttene på elipsemaskinen, men på sykkelen ga jeg meg etter 10 - jeg giddet bare ikke mer. Det var kjedelig og uinspirerende og føltes meningsløst. Da var det mer givende å fokusere litt på styrketreningen; om ikke annet har jeg klart å legge til noen kilo vekter på treningen av armmusklene, og det er i det minste litt oppløftende - samtidig som jeg har en nagende følelse av at jeg burde la være, fordi muskelbetennelsen i venstre arm/skulder/nakke fremdeles ligger der og lurer. Jeg kjente den i dag, på jobb.
Det er liksom ikke grenser for hvor mye som feiler kroppen min nå for tiden, og det virker faktisk som om jo mere jeg trener, desto verre blir det. Kanskje det rett og slett er på tide å innse at kroppen min ikke er laget for trening, kaste inn håndkleet og akseptere først som sist at jeg kommer til å fortsette å legge på meg 5 kilo i året så lenge jeg lever.
Hurra.
Altså. Jeg skjønner dette med at muskler veier mer enn fett og bla bla bla; men jeg har ikke trent SÅ mye styrke. I tillegg får jeg bare mer og mer vondt i knærne for hver dag som går, og til tross for tidligere (innbilte?) påstand om at jeg orker mer på kondisjonsapparatene, har jeg like mye åndenød når jeg nå drar meg opp alle trappene til leiligheten, som jeg hadde for noen måneder siden; altså helt segneferdig. Over en måned med regelmessig trening, og kondisjonen har knapt nok rikket på seg, mens vekta bare stiger og stiger. Hva i all VERDEN er vitsen med å trene da?? Det føles som komplett bortkastet tid, og treningslysten som jeg hadde så mye av tidligere har forduftet helt.
Likevel tvang jeg meg selv til å stikke innom senteret på vei hjem fra jobb i dag. Jeg har ikke vært der siden sist lørdag, og fikk dårlig samvittighet. I dag holdt jeg ikke ut mer enn en knapp time, kanskje ikke helt det engang. Det skyldes nok en kombinasjon av manglende motivasjon samt lite overskudd etter to påfølgende dager med dobbeltskift på jobben. Vanligvis tar jeg 20 minutter hver på elipsemaskin og sykkel. Jeg holdt ut de 20 minuttene på elipsemaskinen, men på sykkelen ga jeg meg etter 10 - jeg giddet bare ikke mer. Det var kjedelig og uinspirerende og føltes meningsløst. Da var det mer givende å fokusere litt på styrketreningen; om ikke annet har jeg klart å legge til noen kilo vekter på treningen av armmusklene, og det er i det minste litt oppløftende - samtidig som jeg har en nagende følelse av at jeg burde la være, fordi muskelbetennelsen i venstre arm/skulder/nakke fremdeles ligger der og lurer. Jeg kjente den i dag, på jobb.
Det er liksom ikke grenser for hvor mye som feiler kroppen min nå for tiden, og det virker faktisk som om jo mere jeg trener, desto verre blir det. Kanskje det rett og slett er på tide å innse at kroppen min ikke er laget for trening, kaste inn håndkleet og akseptere først som sist at jeg kommer til å fortsette å legge på meg 5 kilo i året så lenge jeg lever.
Hurra.
Kommentarer
Legg inn en kommentar