On the road again

Etter et par dager med påskefri fra jobben har jeg begynt å lure på om antall arbeidstider kan være relatert til min evne til å dra på trening. Etter en arbeidsdag mangler jeg både energi og motivasjon, men i dag, på min annen fridag, var jeg på plass i senteret klokken halv elleve - bare to dager etter forrige besøk.

Dette kan innebære at jeg bare må ta meg selv hardere i nakken. Ta med treningstøy når jeg drar til jobb, slik at jeg kan stoppe innom senteret på vei hjem. Ingen unnskyldning, ingen unnasluntring. For hvis jeg skal følge trenden med å bare trene når jeg har fridager, kommer ikke Operasjon God Form til å få et nevneverdig godt utfall.

Det var dagens kjappe refleksjon. Dagens skryt blir dette: Jeg trente i OVER en time i dag. Nærmere bestemt i en time og et kvarter. Oboy! Vanligvis er en time min grense, men akkurat i dag følte jeg for en liten utvidelse. Det kommer nok ikke til å bli en vane, men det var gøy å holde ut litt lenger enn normalt. Det var tredemølle, elipsemaskin, spinning og sykling. Jeg luktet ikke godt, for å si det sånn.

Kommentarer

  1. Det er helt klart lettere å trene rett etter jobb. Dørstokken er så innmari høy når man først er kommet hjem.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening