Svetteperler for svin

Hele ti dager siden forrige blogginnlegg. Hoisann. Her går tiden unna. Jaggu på tide med en liten oppdatering da. Jeg har altså ikke ligget på latsiden, i fall noen av mine fem (seks?) lesere skulle tro det. Forrige uke klemte jeg til med hele seks treningsdager, inkludert spinning på lørdag ettermiddag (siden jeg jobbet på dagen, sukk) og zumba på søndag, selv om jeg var rimelig forkjølet og slettes ikke i toppform. Det ble litt slapp rumperisting da, kan man si. På fredagen var det boksing, og på torsdag yoga. Onsdag ble fridagen min, tror jeg, mens tirsdag var ballett og mandag var først PT-time på formiddagen OG spinningtime på kvelden. Jaggu. Velkommen til Crazyville. Mens jeg har holdt på med alt dette, har jeg vært flink med kostholdet. Veldig flink. Mye renskåret kjøtt, fettreduserte produkter, grønnsaker og moderate porsjoner. Ingen mumsing på sjokolade, ostepop, kaker eller annet. Og vet dere hva? Det funker. Etter å ha slitt med mine to kilo opp og ned gjennom hele høs...

Mellom min betraktelige forbedring av kosthold den siste uken og min upåklagelige innsats på Elixia, er det kanskje ikke så merkelig at jeg begynner å føle meg litt som en superhelt. Dette funker. Jeg kjenner det og jeg ser det. Det er for eksempel ikke lenger tvil om at jeg har funnet bicepsene mine. Jeg tror jeg kanskje har utviklet et litt usunt forhold til det å stryke på dem. Jeg slo til med litt ekstra galskap i dag: To separate økter. Jeg har jo gjort dobbelttimer før, men da har det være i samme runde, så det har vært bare som en litt ekstra lang treningstime. I dag hadde jeg først en PT-time på formiddagen, og så spinningtimen til Kjekke-Jonas på kvelden. PT-Alex ga streng beskjed om at jeg bare fikk lov til å dra på spinningtimen hvis jeg lovet å ha lite motstand på sykkelen, for vi hadde gjort mye benstyrke i dag, og vi ville ikke sabotere effekten av det. Jeg lovet å ha lite motstand og ta det rolig. Det ble kanskje dagens største utfordring. En skulle tro at jeg etter en...

I dag hadde jeg planlagt å dra på trening etter et jobbintervju. Så tok intervjuet litt lenger tid enn jeg håpet, så jeg rakk ingen av de timene jeg hadde tenkt å dra på. I stedet bestemte jeg meg for å dra hjem, handle på veien, lage en god (kremt) middag og slappe av resten av kvelden. Jeg hadde jo vært på jobbintervju. Strevsomme greier! Jeg fortjente en belønning. Nå viste det seg, etter litt reflektert telling av næringsstoffer (gjesp), at Toro lasagne ikke er spesielt sunt. Selv ikke om man lager det med magert svinekjøtt i stedet for vanlig kjøttdeig. Tenke seg til. Etter den herskapelige middagen havnet jeg altså over grensa for dagens aksepterte kalorimengde, og jeg følte meg lite flink. Hva hjelper det vel å holde seg unna sjokolade og iskrem hvis man inhalerer fete ostesauser i stedet? Fint lite, gitt. Så jeg kalkulerte meg fram til at jeg måtte trene likevel for å kunne legge meg med god samvittighet. Det var ikke veldig mye om å gjøre, når alt kom til alt. Det hjalp ka...

Det finnes enkelte sanger som man kan lytte til og føle at de er laget for nettopp deg. Spesielt Disney er flink til dette; de har en lang rekke med sanger som motiverer og inspirerer den som hører på til å strekke seg etter sine drømmer uansett hva de måtte være. Noen er selvsagt mer konkret enn andre, og her kommer en av mine fremste motivasjonslåter inn: Sangen "Be a man" fra filmen Mulan, som direkte handler om å bli tøffere. Den spilles sammen med en treningsmontasje, og alle vet at montasjer er vidundermedisin. (Rocky, noen?) Enkelte strofer er selvsagt mer aktuell enn andre. Her er noen av de som treffer meg best: "Tranquil as a forest But on fire within Once you find your center You are sure to win. You're a spineless, pale pathetic lot (jo, takk!) And you haven't got a clue Somehow I'll make a man out of you. Be a man We must be swift as a coursing river Be a man With all the force of a great typhoon Be a man With all the strength...

OK. Gode nyheter. Etterlengtede nyheter. Jeg har endelig tatt meg sammen. Jeg vet det bare er fredag foreløpig, og man skal ikke selge skinnet før den fete damen har sunget, men så langt denne uken har jeg vært flinkere med kosthold enn jeg har vært på flere måneder. Yahoo! I den anledning har jeg snublet over en side som gir meg all den rosen og skryten jeg fortjener . Mitt snopinntak har vært minimalt. Ikke helt borte (jeg er fremdeles meg, tross alt), men høyst redusert. Jeg har holdt meg unna Safari-kjeksene i kjøkkenskapet på jobben. Og iskremen i fryseren. Jeg lot være å kjøpe en pose ostepop til å ha som "TV-kos" på torsdagskvelden. Jeg har oppdaget at jeg har gullmedalje i å finne unnskyldninger og grunner til å mumse på noe godt, og at noen av disse grunnene til og med har inkludert "jeg har trenet i dag." Når jeg trener så ofte som jeg gjør, sier det seg selv at jeg ikke kommer langt dersom jeg skal belønne meg med snop hver dag det skjer. Det har tatt m...

"Du har vel ikke sluttet å blogge, Vero?" ble jeg spurt forleden dag. Verdensveven har jo ikke fått livstegn fra meg på nok en uke (bortsett fra de som følger meg på Facebook og Twitter), så det er ikke et upassende spørsmål. Svaret er Nei, jeg har ikke egentlig det. Jeg har bare hatt litt vondt i vilja, som det heter. Eller latskap, som ofte egentlig er tilfellet når det gjelder meg selv. Ikke for lat til å trene, men for lat til å blogge, tydeligvis. Finn logikken i det, den som kan. Kanskje det har noe å gjøre med at når jeg er hjemme så kobler jeg av. Helt av. Fullstendig over og ut. Særlig når jeg har hatt noe så uvanlig som en 5-dagers arbeidsuke, slik som jeg har hatt nå nettopp. Fem kvelder, strengt tatt, noe som i tillegg skapte en utfordring for treningsregimet mitt. Dermed var det fort gjort at formiddagene, før trening etterfulgt av jobb, gikk med til å ligge på sofaen og se på mine elskede TV-serier. (Jeg har fremdeles superdilla på Huset på prærien, og er nå o...