Svetteperler for svin

Okay, så klarte jeg ikke vente en hel måned med å skrive noen ord igjen. Jeg er litt for gira. Dette er hvorfor:  Den observante leser husker kanskje fra sist gang, i påsken, at jeg måtte slutte å løpe på tredemøllen på grunn av en teit skade i leggen. Jeg fant aldri ut hva det egentlig var, men det gjorde vondt og jeg tok den ansvarlige, medisinske sykepleierbeslutningen å la løpemusklene hvile et par uker. Det syntes jeg var kjedelig, for jeg hadde nettopp klart å løpe 9 minutter i strekk, og hadde håpet å klare 10 ved neste økt. Jaja, helsa kommer først, så hviletid måtte til.  "Et par uker" er imidlertid et relativt tidsbegrep for helsepersonell, så mot slutten av forrige uke prøvde jeg meg igjen. Forsiktig. Sakte. Nesten haltende - ikke fordi det gjorde vondt, men fordi jeg var redd det skulle begynne å gjøre vondt. Igjen. Men det gjorde ikke det. Så jeg løp (og igjen bruker jeg ordet "løp" i sin aller løseste betydning) i fem minutter, syv minutter, ni mi...

Det er ikke så greit, dette med å trene og spise sunt i påskedagene. Jeg vet ikke hvordan det er med resten av Norge, men jeg føler meg mer eller mindre "programmert" til at i påsken skal jeg kose meg. Slå ut håret på godtefronten. Spise hva enn jeg har lyst på (og butikkene sørger for å ha diverse spiselig kos på tilbud, slik at det skal bli ekstra fristende). Og hva er vel en påske uten et (eller flere) påskeegg fylt med godteri? Svaret for min del: En litt stusselig påske. Så det er bare noe jeg må akseptere; påsken 2019 blir litt stusselig for meg. Jeg har ikke noe påskeegg i år. Jeg har litt Kvikk Lunsj og Freias egg med sjokoladekrem, og litt ostepop. Det er det hele. Halvannen liter Pepsi Max og Solo Super ligger i kjøleskapet. Middag i dag, på selveste påskeaften, blir tomatsuppe. Her slår vi riktignok litt på stortromma og unner oss en halv hvitløksbaguette hver sammen med suppen, men likevel. Det er ikke akkurat fråtsefest i Sæther-Nielsen-residensen. Men hvis vi ...