Svetteperler for svin

Dagen er kommet. Min kjære samboer, heretter omtalt som Grevling, har gått til innkjøp av treningssko og blitt medlem på Sats sammen med meg. Etter noen uker med stigende motivasjon og fokus på kosthold og vektnedgang, har han altså kommet inn i fasen som er treningsgalskap. Dette fremskrittet måtte selvfølgelig feires med en felles treningsøkt. Så til tross for at jeg allerede har vært på trening mandag, tirsdag og onsdag denne uken, bestemte jeg meg for å ta turen innom Ullevål i dag også, slik at vi kunne plage hverandre i fellesskap. Vi tok oss god tid, og gikk gjennom en rekke ulike styrkeøvelser sammen. Dette var både for treningsutbytte, og for å kartlegge hvor på skalaen Grevling befinner seg for øyeblikket. Det er lenge siden sist han trenet, og det var viktig med en litt forsiktig start for å unngå potensielle skader. Både armer og ben fikk kjørt seg, noe vi begge kunne kjenne etter relativt kort tid. Økten ble avsluttet med en halvtime på tredemølle. Grevling kjører si...

For et par uker siden var jeg litt nedbrutt. Etter en måned hvor jeg stort sett hadde gått mer opp i vekt enn ned, og hvor jeg manglet viljestyrke til å ta meg sammen, føltes det hele nogenlunde håpløst. Jeg var skuffet over meg selv, og over hva jeg ikke hadde oppnådd. Det var en litt kjip dag. Nå går det heldigvis bedre. I løpet av de siste par ukene har jeg faktisk klart å skjerpe meg litt. De fleste dagene har jeg faktisk holdt meg under min daglige kalorigrense, og resultatet begynner gradvis å titte frem. Tallene på vekta blir lavere, så nå går det endelig i riktig retning. Appen MyFitnessPal forteller meg, på slutten av hver dag, at hvis jeg spiser like bra alle dager som jeg har gjort denne uken, vil jeg om fem uker veie fem kilo mindre. Det er oppløftende saker. Samtidig må jeg passe på at jeg ikke hviler på laurbærblader på grunn av dette. I fjor sommer klarte jeg å komme ned til et par kilo lavere enn jeg er nå, var veldig fornøyd med meg selv, og slappet mer av og koset...

Tida flyr, gitt. Til tross for at dette er noe jeg har erfart i snart 37 år, slutter det aldri å forbløffe meg hvordan dagene og ukene bare kan fordufte på denne måten. Det føles som om det nettopp var starten på januar og jeg så med gru på de lange, kalde vintermånedene vi hadde foran oss. Sammen med alle disse lange, kalde vintermånedene lå det også et hav av tid til å trene og endre på kostholdet. Trodde jeg. Men unnskyldningene har kommet og gått like hurtig som dagene, og så står jeg her da. En tredjedel gjennom mars måned, og veier fremdeles det samme som jeg gjorde for to måneder siden. Det har vært litt ned og opp og ned i løpet av disse ukene, men sluttresultatet er per dags dato skuffende. Heldigvis ingen forverring, men ikke akkurat noe særlig bedring heller. Jeg vet jo godt hvorfor. Jeg er jo ganske aktiv, så problemet ligger i det jeg putter i meg. Jeg har klart å få en god rutine for hva jeg spiser når jeg er på jobb (frokost og lunsj), og kommer meg gjennom arbeidsdage...