Svetteperler for svin

Jeg kom litt sent i gang med trening denne uka også, mye fordi jeg har hatt hodepine nesten hver dag. Med flytting litt over to uker unna begynner jeg å kjenne på presset, og kroppen befinner seg i Defcon 3. Neste uke kommer den til å være i Defcon 2, og siste uke denne måneden vil være full alarm i Defcon 1. Hipp hipp! Men jeg prøver å henge med, og i dag var jeg glad for at jeg klarte å komme meg på spinningtime. Det ser ut til at fredagsspinning blir min nye onsdagsspinning, for onsdagsspinningen har fått ny tid starter nå ikke før 17:30. Det er det dårligst tenkelige tidspunktet for meg. Så sent at jeg har to timer uten noe å gjøre etter jobb fram til timen starter, og så tidlig at hvis jeg drar hjem etter jobb må jeg bare snu i døra igjen. Ingen av de alternativene er noe jeg har tid til, så fast onsdagsspinning er dessverre noe jeg må si farvel til. Skikkelig kjipt, for Romeo er en super instruktør, men jeg trenger noe som går litt tidligere, eller litt senere. Da er det flot...

Endelig helg, og helgen fikk begynne med en spinningtime. Det er noen uker siden sist nå, så jeg var spent på hvor vondt det ville bli for stumpen å komme gjennom den timen, men heldigvis gikk det i all hovedsak smertefritt for seg. Det ga meg muligheten til å fokusere mer på pulsen, og det var en rødsprengt og svettende Vero som hev etter pusten da siste etappe omsider var overstått. Ingen liv gikk tapt denne gangen. Strengt tatt var det to grunner til at jeg hev etter pusten. Den ene er selvsagt treningen, men den andre grunnen var den litt eldre damen som satt til venstre for meg, som brukte parfyme. For meg som reagerer på parfyme, ble dette en ekstra utfordring. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor så mange damer absolutt må bruke parfyme når de skal på trening. Hvis de er redd for svettelukt, fungerer da deodorant helt utmerket. Jeg har opplevd lignende situasjoner i blant annet flere dansetimer, og det er like ubehagelig hver gang. Jeg kan neppe være den eneste som plages av det...

Min ulykkelige klage fra forrige uke har blitt hørt, og mine bønner besvart. Fantastiske og hjelpsomme Elixia-ansatte har fått ordnet det slik at jeg kan fortsette å ha samme type medlemskap som jeg alltid har hatt, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Jeg hadde begynt å snuse litt på hvilke muligheter som fantes på treningssenteret på Løren, siden jeg snart flytter dit, men nå kan jeg legge de tankene fra meg. Hurra! Elixia kan fortsette å være mitt hjem, og det er jeg kjempeglad for. (Jeg bare ignorerer at det nå snart egentlig heter Sats.) Den gode nyheten ble feiret med en god treningsøkt, nå som jeg hadde fått tilbake energi og treningsglede.  Jeg dro litt tidlig fra jobb slik at jeg kunne få med meg styrketimen til Ellen, og var skikkelig stolt av meg selv da jeg hadde overlevd alle settene og torturert både ben, armer, rygg og mage. Noen av øvelsene er alt for tunge for meg, men jeg har blitt flink til å utnytte de litt lettere variantene som finnes. Det viktigste er jo at ...

Etter dagens time med Yin yoga er jeg skuffet og litt trist. Ikke over timen, den var veldig bra. Det var en vikar for den vanlige instruktøren, men vikaren var også kjempeflink. Det er mange flinke instruktører der, og det er derfor jeg har vært et lojalt medlem i nesten syv år. Nei, jeg var skuffet og litt trist fordi timen fikk meg til å tenke over en lite hyggelig mail jeg fikk fra SATS Elixia tidligere i uka. Etter at Elixia ble spist opp av SATS, begynte en rekke forandringer å utfolde seg, både i gruppetimer, ansatte og medlemskap. Stort sett syntes jeg endringene var negative, men det var ikke noe jeg kunne gjøre med det. Ting forandrer seg, sånn er det bare. Jeg mistet tre av mine favorittinstruktører, og måtte ta farvel med den fantastiske boksesalen med oppheng for punchingbagene. Jeg så flere unike og supre dansetimer forsvinne, blant annet ballett og burlesque. Jeg ble informert om nye typer medlemskap, men ble beroliget med at dette ikke ville påvirke oss gamle medlemme...

I den stekende augustvarmen tok jeg en pause fra blogging, selv om jeg ikke tok pause fra trening. Jeg har klart i snitt 2-3 treningsøkter i uka den siste måneden, selv om noen av disse har vært korte (30 minutter med intervalløping på tredemølle). August har vært en travel måned, hvor hodet mitt har vært mange steder. Dessverre har fokus på kosthold og trening blitt nedprioritert, men jeg håper det vil ta seg opp igjen. Halvannet kilo har kommet tilbake i løpet av den siste måneden, noe som er kjipt, men ikke verdens undergang. Så hva har skjedd i august? Jeg hadde mine siste vakter på hotellet, og startet opp i ny jobb som pasientkoordinator på Riksen. Jeg har vært der to uker nå, og bare såvidt begynte å skrape i overflaten av arbeidsoppgavene mine. Koordinering og planlegging av operasjoner viser seg å være langt mer komplisert og utfordrende enn jeg hadde trodd. Det viser seg, utrolig nok, at kirurger også bare er vanlige mennesker som jobber turnus, og som skuffende nok ikke er...