Uke 48 med PT og litt tyngre vekter

Ny PT-time i dag, og på knebøy og markløft kom jeg meg endelig tilbake opp til 50-tallet. Det var helt grusomt å løfte, men gudbedre så digg å faktisk få det til. Jeg klarer å løfte 50 kg igjen, hurra! Det ble jubel og glede.

I tillegg ble det også i dag jobbet litt med skuldre, og med støttemuskler på utsiden av lår. Deretter gikk vi videre til å løpe på skillmill (pulsen tippet over 160, noe den nesten aldri gjør hos meg, så det var rimelig grusomt), kaste rundt på en tung medisinball, og flytte rundt på en manual mens jeg stod i "planke" (det ble nok mer en boks enn en planke).

Det ble en god innsats i dag, med gode resultater, og jeg kunne dra hjem til fredagskos med god samvittighet nok en gang. Hurra!

Uke 48 kommer sent i gang

Diverse faktorer har ført til at jeg ikke fikk kommet meg på trening før i dag. På mandag var det siste hyggekveld hjemme med samboeren før han reiser til Danmark for resten av uka, så da viet jeg hele ettermiddagen og kvelden til hjemmekos. Tirsdag skulle jeg egentlig på spinning kl 19:30, etter at han hadde dratt til flyplassen og jeg hadde fått en pakke som skulle leveres mellom 17-19, men pakkeleveringen ble forsinket og jeg måtte derfor sitte hjemme og vente utover kvelden i stedet for å trene. Jeg var sånn passe irritert da. Så kom onsdag, som jeg hadde gruet meg til fordi jeg da skulle til tannlegen for å bore et stort hull i en jeksel, og etterpå trekke visdomstannen som lå rett ved siden av. Det gikk heldigvis helt fint, og jeg fikk godt med bedøvelse slik at det ikke gjorde vondt, men med et gapende, blødende hull i munnen var jeg frarådet å trene den dagen.

Men så kom omsider torsdagen, og da måtte det jo bli yoga igjen. Jeg følte meg litt småslapp etter så mange inaktive dager, så da passet det bra med en kortere time (45 minutter) med enkle stillinger, slik de har i Yoga for Athletes.

I morgen blir det imidlertid fullt kjør igjen, med ny PT-time. Jeg både gruer og gleder meg.

Uke 47 avsluttes med yoga igjen

Det er søndag, og det betyr yin yoga. Det er ikke egentlig så mye å si om det, annet enn at det var akkurat like behagelig og deilig og avslappende som det pleier å være. Det sier litt om timen når det står over 30 folk på venteliste for å komme med. Jeg er åpenbart ikke den eneste som synes det er godt å få strukket litt på seg og roet ned pusten i en liten time.

En deilig avslutning på uka, som vanlig.

Uke 47 med PT

Det er utfordrende å ha personlig trener, ingen tvil om det. I dag jobbet vi videre med store muskelgrupper, og jeg kryper stadig oppover på vektloddene. Heldigvis, for det betyr at jeg blir sterkere igjen, men også dessverre, for det er så himla tungt og slitsomt. Jeg tviler på at jeg hadde orket det hvis jeg hadde stått der alene - da hadde jeg muligens sagt meg fornøyd med 30 kg 3x10 ganger, så hjem til sofaen.

I stedet ble det både flere og tyngre repetisjoner, samtidig som vi også jobbet litt med skuldrene og øvre rygg. Selv om jeg ikke lenger har så veldig vondt i skuldre og nakke, er jeg fremdeles latterlig stiv og anspent der. PT-Ellen forsøkte å løse det opp med litt massasje, og det gjorde så vondt at jeg sluttet å puste og nesten begynte å grine. Kanskje jeg burde vurdere å prøve en massasjeterapeut.

Mot slutten av timen fikk vi også inn litt kondisjon i form av roing på romaskin, og det var pokker så slitsomt. Innimellom settene med roingen ble det også sett med planken, pushups og utfall, og med ett var det endelig velfortjent helg. En god treningsøkt på en fredag er skikkelig tilfredsstillende, og kanskje den beste måten å starte helga på for min del. Da får jeg ikke fullt så dårlig samvittighet når jeg kommer hjem og koser meg med taco eller lasagne til middag. :-P

Uke 47 byr på stadig mer yoga

Tja, hva skal man si? Jeg liker disse timene. Det blir mye yoga, men ingen av de tre timene i løpet av uka jeg går på er de samme. Tirsdagsyoga er kanskje den som er mest lik tradisjonell hatha yoga, mens yin yoga (søndagene) er mest avslapping og tøying av bindevev. Torsdagsyogaen, som er den jeg var på i dag, heter Yoga for Athletes, og er kanskje vel så mye en styrkeøkt som en yogaøkt. Der går vi ikke inn i de dype og kompliserte stillingene, men gjør mer enkle ting som ikke krever så mye bevegelighet (men gjerne litt styrke).

Så selv om det ser ut til at jeg bare gjør det samme hele tiden, er det små forskjeller, altså. Jeg begynner likevel å tenke så smått på å kanskje gjøre litt andre ting også. Få med litt mer kondisjon, for eksempel. I morgen har jeg PT-time, så da blir det i alle fall noe ganske annet. Håper jeg overlever.

Uke 47 og ingen er overrasket over at det er mer yoga

Jeg har kommet inn i en slags yogagroove nå for tiden. Jeg liker følelsen av at jeg gradvis begynner å bli mer fleksibel og bevegelig, og jeg bærer på et aldri så lite håp om at jeg en dag skal klare å komme opp i skulderstående igjen.

Dermed var det duket for nok en yogatime etter jobb i dag, hvor det var gøy å merke at det går bittelitt lettere å komme inn i enkelte stillinger. Hunden går for eksempel relativt greit nå, og jeg har så smått begynt å klare å stå i Bordet også, om bare for noen små sekunder av gangen. Fremgang, folkens!

Sats/Elixia har yoga challenge nå for tiden (mulig det også har inspirert meg til å gjøre litt ekstra yoga), og jeg fikk gevinsten min for å ha fullført den i dag. En goodie bag med diverse kjekke ting, blant annet en romslig ryggsekk og et livsviktig hjelpemiddel nå i den mørkeste og våteste delen av høsten; en paraply. Bra saker!

Ikke en alt for dårlig start på treningsuka, altså. Jeg tipper at det blir yoga neste gang også.

Uke 46 ble avsluttet med yoga

Dette har jaggu vært yogauka si. Tirsdag, torsdag OG søndag? Nå MÅ jeg vel bli sprek og fleksibel og sterk snart?

Vel, kanskje ikke med dagens time. Dagens time, Yin yoga, er ikke en sånn time hvor man trener hardt og tungt. Man får ikke opp pulsen, og man holder ikke en tung stilling i lang tid slik at musklene faktisk får kjørt seg. Yin yoga er koseyoga. Avslappende yoga. Favorittyogaen min.

Den foregår hovedsaklig sittende eller liggende, og fokuserer på å strekke ut og tøye bindevevet. Så joda, litt mer fleksibel blir jeg kanskje av den. I alle fall blir jeg mye mer avslappet, og det er skikkelig digg.

Denne timen er rett og slett ren velvære, og hvis noen vurderer å prøve yoga men er litt redd fordi det skal bli for vanskelig/komplisert/tungt, så er dette timen å starte med. Anbefales. En deilig slutt på uken, som booster meg opp for en ny uke med jobbstress og forhåpentligvis noen treningsøkter.

Uke 46 og jeg fremdeles ikke yogaproff

Etter en måneds tid med 1-2 yogatimer i uka, kunne man kanskje forvente at jeg ville svevet opp til et høyere, sterkere og mer kompetent nivå. Det har jeg altså ikke. Dagens yogatime beviste dette, der jeg lå og rullet fram og tilbake på matten som et lett beruset nebbdyr.

Når man ser yogautøvere på bilder, på film og TV, ser de så sterke og grasiøse ut. De flyter uhemmet og lett fra den ene posisjonen til den neste, holder en perfekt stilling i evigheter uten så mye som et skjelv i kroppen, og sklir lett inn i alskens intimiderende og unaturlige vinkler.

Så har du meg, da. Som må kravle, krype og rulle meg fra den ene posisjonen til den neste. Gjerne mens hele kroppen skjelver og jeg gjør mitt beste for å puste rolig gjennom nesen i stedet for å hive etter pusten med hele kjeften åpen som ei bikkje. Jeg senker meg ikke sakte og kontrollert ned på magen før jeg går inn i kobra; jeg dumper ned. PLUMP. Der ligger jeg bra en liten stund, før jeg kravler meg opp på knærne og videre opp på føttene til en hund som ser ned - ca fem sekunder etter at alle de andre i gruppetimen har sklidd inn i den gjennom én flytende, sammenhengende bevegelse. Jeg vingler og svaier når jeg står i treet, og hver gang jeg prøver å plassere en albue på utsiden av benet, kommer jeg ikke lenger enn til oppå kneet.

Til tross for disse utfordringene (pluss noen til), er det litt gøy, og kroppen har jo så godt av det. Så jeg fortsetter, gjør så godt jeg kan, og håper at jeg kanskje vil bli bedre om et par års tid. I mellomtiden har jeg nok selvironi til å le av meg selv, og viljestyrke nok til å ikke sammenligne meg selv så veldig mye med de andre i salen.

Mitt beste yogatips til noen som vurderer å prøve, er nettopp det: Ikke sammenligne deg selv med de andre. Ikke vær redd for at de andre skal se på deg og le av deg; alle er for opptatt av seg selv til å bry seg om noen andre. Bare gjør det du kan, ikke press for hardt, og prøv å slappe litt av i de ulike stillingene. Det går litt lettere etter hvert. Tror jeg.

Uke 46 og jeg shaper up

Shape Up var navnet på timen jeg skulle prøve meg på i dag. Jeg har begynt å åpne meg for flere timer på Storo, ettersom det er så mye nærmere hjemme, og da må jeg følgelig forsøke noe nytt nå og da.

Det var en 60-minutters time med ulike styrkeøvelser. Et nokså enkelt opplegg, egentlig: Fire bolker med 3-4 øvelser i hver bolk, som vi gikk gjennom tre ganger hver. Noen av dem klarte jeg å karre meg gjennom på en grei måte (kjekt å selv kunne velge hvor tunge vekter man bruker) mens andre var litt verre og krevde ... kreative løsninger (utfordrende å ikke selv kunne velge hvor tung kropp man har - i alle fall ikke på kort sikt).

Alt i alt var det greit nok. Ikke helt "hurra dette var kjempekult og jeg gleder meg til neste gang," men det blir nok en neste gang, for det var god trening, og det var bare ca halvparten av tiden jeg hadde lyst til å dø. Musikken var tidvis litt kjedelig og repetitiv, men instruktøren var motiverende og optimistisk. "Kom igjen, dette klarer dere!" ropte hun på et tidspunkt hvor vi skulle gjøre Mountain climbers på sånne små sklimatter, og jeg bare: "LOL aldri" før jeg gjorde noen egne mageøvelser i stedet. Joda, man skal utfordre seg selv, men man må også lære å krype før man kan løpe.

Min versjon av burpees var heller kanskje ikke helt det instruktøren hadde forventet. Mine "burpees" bestod stort sett av å legge meg ned på magen, gjøre en pushup-lignende greie, sukke tungt og lidende, reise meg opp igjen og strekke armene i været. Gjenta 3-4 ganger, til de 40 sekundene vi skulle holde på med øvelsen var over. Imponerende, sant? Jajamennsann.

Til tross for kreative løsninger (en klok yoga-instruktør har lært meg å ikke kalle det "juks," men jeg er usikker på om det kanskje bare gjelder for yoga) tror jeg det ble en grei treningsøkt, og jeg var fornøyd med meg selv da det var overstått. Det er alltid en god følelse, det å ha fullført en treningsøkt. Jeg angrer aldri. Det er den følelsen jeg prøver å bevare, så jeg kan minne meg selv på den hver gang jeg vurderer å droppe trening. For det skjer oftere enn jeg liker å innrømme. Heldigvis skjedde det ikke i dag.

Uke 46 og jeg forsøker å blogge igjen

Tirsdag begynner forsiktig å forme seg som en yogadag. Yoga Flow på Elixia Colosseum (formelt heter de nå Sats Colosseum, men det vil alltid være Elixia for meg, uansett hvor mange vegger de maler mørkeblå) består av 75 minutter som jeg faktisk klarer å overleve. Det var tyngre de første gangene, men jeg begynner å merke konsekvensene av treningen nå, og ting går litt lettere. Første gang jeg tok den timen, for et par måneder siden eller så, synes jeg å huske at jeg måtte ned i barnets posisjon for en pustepause opptil flere ganger (gjerne mens alle de andre stod i hund som ser ned). I dag gjorde jeg det bare én gang, og da gikk det litt fort i svingene.

Det er unektelig mer gøy når man får det til, mestringsfølelse er en fin båt. Så jeg var fornøyd med både timen og egen innsats da jeg dro hjem etterpå. Jeg var mindre fornøyd med de to jentene ved siden av meg som begge drev og fiklet med mobilene sine flere ganger i løpet av timen. Skulle ønske folk kunne legge fra seg mobilene når de trener, i alle fall på slike timer hvor det skal være ro og lite forstyrrelser, for det ble forstyrrende for meg.

Men bortsett fra det var alt flott, og jeg gleder meg til neste gang.

Uke 45 og jeg har vært flinkere til å trene enn jeg har vært til å blogge

Så jeg har ikke blogget på noen uker, men heldigvis er det ikke på grunn av at jeg ikke har trenet. For det har jeg nemlig. Jeg har bare ikke hatt noe særlig tid til å sette meg ned foran skjermen for å skrive om det - eller gjøre noe som helst annet. Men her kommer en kjapp oppdatering, og så håper jeg å få litt tid til skriving i tiden framover.

Denne uken klarte jeg fire treningsøkter; tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Tirsdag og torsdag var yoga (jeg har gjort en del av det i det siste, og downward facing dog er ikke lenger noe av det tyngste og vondeste jeg vet om), onsdag var spinning og fredag var PT-tortur. Fredagstorturen var grunnen til at jeg ikke klarte noe trening denne helgen; jeg har for vondt. Kroppen klynker desperat etter hvile, og mitt empatiske hjerte kunne ikke si nei. I det minste kom jeg meg ut til en tretimers gåtur i går, og nådde mine 10k skritt, så det er da noe.

Forrige uke klarte jeg hele fem treningsøkter, og begge ukene før der igjen ble det fire. Dette tilsier at jeg den siste måneden har hatt et gjennomsnittlig antall treningsdager på litt over 4 per uke. Det er jeg fornøyd med. Det er ikke dårlig.

Litt mindre fornøyd er jeg med kostholdet, som fremdeles er et såkalt "work in progress." På hjemmefronten jobber vi med å legge til litt mer grønnsaker i måltider, og redusere antall "kosemiddager" (diverse kombinasjoner av kjøtt, ost og karbohydrater). Dette vil bli vanskeligere når advent begynner, så vi prøver litt ekstra nå i november. Jeg tror vi har klart å forbedre oss litt; jeg synes i alle fall jeg blir mett av mindre mat nå enn jeg gjorde før. Etter å ha nesten tvunget i meg min standard porsjon av hjemmelaget lasagne (med gulrøtter i) på fredag, fikk jeg faktisk vondt i magen og måtte på do nesten umiddelbart. Det er vel positivt, på en måte, antar jeg. Neste gang vil det sannsynligvis ligge igjen litt rester.

Det fine med disse siste ukene er at jeg har begynt å bygge opp en rutine igjen, som før. Jobb (med faste spisetider før og under arbeidsdagen), trening rett etter jobb, og så hjem til middag og avslapping. Etter noen måneder med samboer begynner vi endelig å falle til ro i hverdagen, og jeg har ikke lenger den rastløse følelsen etter jobb av at jeg "må komme meg hjem til kjæresten så fort som mulig så vi kan være sammen." Jeg velger å prioritere trening, jeg tar meg tid til det, og det føles bra. Det blir noen sene middager enkelte dager, men det ser ut til å gå greit. Samboeren er veldig positiv og støttende til at jeg trener (og flørter med tanken om å melde seg inn selv etter hvert), og det hjelper selvsagt.

Alt i alt går det ikke så verst, jeg humper meg framover og har altså fremdeles ikke gitt opp. Hurra!