Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2017

Tilbake til styrketrening

Jeg imponerte meg selv ved å gidde å dra på styrketrening i dag. Det så usikkert ut en stund, men kl 17 samlet jeg akkurat nok viljestyrke til å komme meg ut døren. Jeg fulgte det samme styrkeprogrammet som jeg har gjort så langt i år, men uten å øke noe denne gangen. Det var jo første gang på noen uker, jeg var fornøyd bare jeg klarte å holde meg til samme tyngde på vektene som jeg gjorde sist. Det gikk nesten. Med unntak av pulldown, hvor jeg måtte gå fra 26/33/33 kg til 26/26/33 kg, klarte jeg faktisk å gjennomføre alt annet på samme tyngde som før. Jeg klarte til og med å holde ut i planke i 60/50/50 sekunder, slik som sist - men det var såvidt. Kanskje er det noe sannhet i det en instruktør sa til meg for noen år siden: Kondisjonen forsvinner etter bare et par uker, men styrken holder seg litt lenger. Flaks. Nå begynner altså fire nattevakter, noe som betyr fire dager uten trening. Kanskje jeg tar en rolig spasertur rundt Sognsvann (ca 3,5 km) på søndag, eller hvis jeg mot

Støl. Vondt. Au.

Etter gårsdagens joggetur var ikke lårsmusklene mine nevneverdig glade i dag. De var tydeligvis ikke fornøyd med den unormalt røffe behandlingen de hadde fått, og passet på å la meg få vite det gjennom det mest grunnleggende språk: Smerter. Hurramegrundt. En del av meg tenkte at det var da god nok grunn til å ta det rolig og ikke trene i dag. En annen del av meg tenkte at kanskje litt mer bevegelse var nettopp det som skulle til for å føle meg bedre, og jeg husket det jeg en gang fikk høre av min Elixia-verver: Det er når jeg har minst lyst til å trene at jeg trenger det mest. Så jeg bestemte meg for å ta en liten tur til Elixia for en lett økt på elipsemaskinen. Ikke noe hardt og utfordrende, bare akkurat nok til å la forbrenningen jobbe litt, og til at jeg med god samvittighet kunne si "jeg har vært på trening i dag." Jeg har vært på trening i dag. Det ble 45 minutter kardio i passe intensitet, og det var nok for denne gangen. Jeg ville ikke ta i for mye, redd for å ove

Nytt comeback

Ja, nei, hva skal man si? April ble en laber treningsmåned. Påsken ødela litt. Latskap ødela mye. Jeg har ingen unnskyldninger. Jeg prøver å skjerpe meg. Igjen. Hvordan bedre sparke seg brutalt og nådeløst i gang igjen enn med en joggetur rundt Sognsvann en solskinnsdag i mai? (En svømmetur, kanskje, hvis det ikke var så kaldt i vannet fremdeles.) Jeg var ikke helt i stemning for treningssenter, jeg var mer gira på å komme meg litt ut i frisk luft og natur og sol, så dermed ble det joggetur. Når jeg sier "joggetur," så innebærer det ca 1/3 faktisk jogging, og 2/3 gåing, altså. Jeg er på ingen måte i god form nå for tiden. Sist gang jeg tok en joggetur noe sted må nok være over et år siden nå. I tillegg har det gått noen uker siden sist jeg gjorde noe som helst treningsrelatert overhodet. Det kom derfor ikke som noen overraskelse på meg at dette ville gjøre vondt. Og vondt gjorde det. Når jeg tenker tilbake på 2013 og 2014, så begriper jeg ikke hvordan jeg klarte å fakti