Comeback. Igjen.
I dag dro jeg på trening for det jeg trodde var første gang siden april - men så la jeg merke til (takket være bloggen) at jeg hadde jaggu fått inn et par dager i begynnelsen av mai også. #winning Men det har altså gått seks uker siden sist, noe jeg villig bortforklarer og unnskylder med eksamensstress og flyttekaos. Et stort gruppeprosjekt hadde frister for diverse rapporter i slutten av mai, jeg skulle flytte i begynnelsen av juni, og jeg hadde skriftlig eksamen i går. Jeg vet med meg selv at dette egentlig bare er unnskyldninger - for jeg har hatt tid til å ligge på sofaen og se serier mellom de verste stressøktene, så jeg kunne ha prioritert trening i stedet. Jeg kunne gjort det. Men jeg var også lat, demotivert, energiløs og med så mye angst at jeg lurer på om magesmertene (den der steinen som legger seg så godt til rette når man er redd hele tiden) har blitt kroniske (alternativt har jeg fått tarmkreft), så jeg aksepterer at jeg har vært lat. Jeg har hatt lov til å være lat.