Påskehevn

Ja, jo, altså, denne bloggingen da ... Jeg skylder på påska denne gangen, jeg. En litt utvidet påske. Etter at den tidligere nevnte eksamensuken var over, forsvant hodet på ferie. Kroppen ble imidlertid igjen her i Oslo, og den har vært flink til å komme seg på trening. Jeg skal unngå å spamme bloggen med en oppsummering av alle øktene jeg har hatt siden forrige innlegg, men jeg kan nevne at jeg nå har kommet opp i 15 økter i Elixias 25/90-kampanje som begynte 1. april. En helt grei innsats, med andre ord.

Til og med i påsken har jeg kommet meg på trening, med unntak av påskeaften og 1. påskedag. Men det skulle bare mangle, for påskeeggene har vært mange og fulle, både hjemme og på jobb. Det er nemlig ikke bare i lønnstillegg vi får godtgjørelse, vi som jobber i høytidene. Vi får også litt kos på jobben, og i påsken fyller avdelingen opp store påskeegg som står på vaktrommet og frister oss gjennom hele dagen. Hurra! Vel, hurra for smakssansene, ikke så hurra for vekta.

Nettopp derfor fant jeg i dag ut at jeg skulle trene litt ekstra. Den planlagte spinningtimen på formiddagen ble derfor etterfulgt av noe jeg ikke har gjort på i alle fall to år, tror jeg. En time jeg prøvde relativt tidlig i min spede treningskarriere, og siden aldri våget å komme tilbake til fordi jeg holdt på å dø både underveis og i flere dager etterpå. Super trening, men fy fanden på flatmark så vondt det gjorde! Dette er grunnen til at jeg var det man kan kalle litt nervøs da jeg etter spinningtimen slepte meg inn i salen for en time med ... kettlebells.

Nevnte jeg det å dø, i anledning mitt forrige møte med dette opplegget? Nei duverden, så treffende! For dø var akkurat det jeg nesten gjorde denne gangen også. Jeg sa det i sted, og jeg sier det igjen: Fy fanden på flatmark. Vi gjorde ikke så mye forskjellig, men det var kanskje det verste, fordi det innebar at de øvelsene vi gjorde, gjorde vi lenge. Knebøy med en kjelebjelle, for eksempel, er ganske jævlig. 90 knebøy med en kjelebjelle er en moderne form for tortur! Også hopping, da. Alle som har fulgt med på denne bloggen i et par måneder eller mer, kjenner godt til mitt forhold til hopping. (Til eventuelle nye lesere kan jeg informere om at det er et gjensidig hat-forhold. Jeg hater hoppingen, og jeg er overbevist om at hoppingen hater meg.) Hopping med en kjelebjelle er enda verre, særlig når man mellom hvert hopp skal stå med bøy i knærne. Og du holder på den kjelebjella hele tiden, du holder på den jævla kjelebjella som om det står om liv. Fy faen.

Svingene er bedre. Det er de øvelsene hvor du skal bruke hofter og kjernemuskulatur mens du svinger kjelebjella enten opp til skulderhøyde og ned igjen, eller opp til over hodet. En annen variant vi også gjorde, var å svinge den til over hodet og holde den der i fem sekunder, så ti sekunder. Her fant jeg min styrke. De siste ukene med pilatestimer, samt gjentagende økter med Styrke & Core, kom omsider til nytte, og jeg la merke til at det var flere i gruppa som strevde mer med dette enn jeg gjorde, og jeg vokste et par centimeter. De centimetrene forsvant imidlertid rett etterpå, da instruktøren skulle ha oss til å stå planke på kjelebjellene. LOL, særlig. Der kapitulerte jeg, og måtte ta vanlig planke på gulvet i stedet. Jaja. Man kan ikke vinne alt.

Det var altså de to timene på Elixia. Så kom turen. Etter noen timer hjemme, dro jeg nemlig en tur ut for å nyte finværet. Dette var jo, tross alt, den første dagen jeg har hatt fri i påska. En tur opp til Ekebergparken hørtes koselig ut, særlig siden jeg kan gå dit hjemmefra, og de trappene og bakkene opp til parken fra Gamlebyen ville jo være kjempebra bonustrening.

Det var det. Jeg må vel ha brukt i alle fall ti minutter på den klatreturen oppover, og pulsen slo både hardt og fort. I den knallvarme solsteken var det ikke tvil om at dette måtte forbrenne noen ekstra kalorier, og da jeg kom opp belønnet jeg meg selv med å slenge meg ned på en gresslette og lese pensum.

Denne dagen har dermed blitt kroppens hevn for alt jeg har dyttet i meg over den siste uka som jeg ideelt sett ikke burde ha dyttet i meg. Det er nok ikke nok for å kompensere helt, men det er en begynnelse. De neste ukene blir harde. Nå begynner innspurten mot sommeren.

Ha miskunn.

Intervall

Travle dager i en travel eksamensuke krever litt ekstra av treningsplanene. Derfor klemte jeg inn en intervalltime på spinningsykkelen i dag, etter uendelige timer innelåst i et grupperom på skolen sammen med to medstudenter. 

Intervalltimen var litt kortere enn de vanlige timene, bare 40 minutter, og det har selv jeg tid til. I løpet av de 40 minuttene var jeg tett oppunder makspuls hele fire ganger, og kjente at både lunger, hjerte og benmuskler fikk jobbe skikkelig. 

En skulle tro at den beste måten å koble av på etter en lang dag med oppgaveskriving, ville være å ligge på sofaen og stirre i taket mens man siklet lett ned på nærmeste sofapute, men neida. Den beste måten å koble av på er faktisk en god treningsøkt. Uten tvil. Bevisene taler for seg selv: Jeg er langt roligere og mer avslappet enn de to andre som jeg skriver oppgaven sammen med. 

Takk, Elixia! A friend in need is a friend, indeed. 

Endelig boksemandag igjen

Siste hasteoppdatering, jeg lover.

Etter to ukers fravær fra mandagsboksingen var det digg å være tilbake. Har funnet ut at jeg liker mandagene best, for da bruker vi puter og sparker mer. Jeg liker å sparke. Jeg er flink til å sparke. Det er gøy å sparke. I tillegg er det slitsomt, og trener både balanse og koordinasjon. Sparking er magisk.

Liker også at noen forteller meg hva jeg skal gjøre. Slipper å tenke, bare reagerer og følger ordrer. Fantastisk. Hjernepause. Ja takk, mer av det.

De avsluttende minuttene med styrkeøvelser er fremdeles det verste i hele verden. Et nødvendig onde. Lurer på om jeg noen gang kommer til å klare å ta en push-up, sånn på ordentlig.

Ligger ganske høyt oppe på Colosseum-lista av 25/90. Stas!

Eksamensuka er i full gang. Har spist en pakke Tom & Jerry-kjeks. Spiste imidlertid en veldig lett og fettfattig frokost, så det gikk bra. Logger alt i den forhatte appen Lifesum, som teller kalorier og makroer. Avskyr kaloritelling. Stereotypisk, mainstream, småhysterisk. Nok et nødvendig onde.

Pilatessøndag

Enda en lynkjapp oppsummering. Fortsatt travelt. Vi gønner på.

Har ikke vært på pilates på tusen millioner år. Husker ikke sist. Usikker på hvorfor, det er jo en super time for trening av kjernemuskulaturen. Kjente det godt både her og der, og fikk noen gode strekk på kroppen samtidig. Må prøve å gjøre dette litt oftere, altså. Hun der Nina-instruktøren vet hva hun driver med.

Spinninglørdag

Ops, glemte å blogge igjen. Oppsummerer kjapt. Har det veldig travelt. Dro på spinning. Jeg ble svett. Det var gøy. Følte meg flink. Dro på jobb etterpå. Det var ikke akkurat gøy, men helt OK.

Boksefredag

Kom meg på boksing i dag. Det var kanskje ikke det lureste, ettersom jeg hadde gitt blod bare noen timer tidligere, men jeg besvimte ikke, så da er det jo greit. Ble litt svimmel et par ganger, men da hjalp det å bare kjøre litt roligere en liten stund. Også ble jeg jo så stolt, så stolt etter at timen var ferdig.

Tradisjonen tro ble vi kjørt ganske hardt på mageøvelser helt til slutt, og jeg var ikke alene om å nærmest krype ut av salen etter at timen var over. Og med "time" mener jeg ca 70 minutter. Jepp, vi er hardcore der inne.

25/90 for tredje gang

Dette er fryktelig rart å tenke på, men i år er jeg altså med på Elixias 25/90-kampanje for tredje gang. Tenk det. Tredje! Det er nesten så jeg begynner å føle at jeg vet hva jeg driver med. Nesten.

1. april begynte vi altså igjen, og kampen for en høy rangering på de digitale listene er i gang. I tre måneder framover er det om å gjøre å trene så ofte som mulig, og selv om jeg ikke forventer å trone på toppen av listene (på grunn av skole og praksis og jobbing) slik jeg gjorde under 20/60 i høst, så skal jeg i alle fall klare 50. Alt over 50 blir som bonus å regne.

Let's get ready to rrrrumble!

For å skrive et par linjer om dagens økt, var det yoga som stod på programmet igjen. Bortsett fra at vi hadde vikar som kjørte et litt annet opplegg enn det vi var vant til, er det ikke noe spesielt å si om den lett akrobatiske timen på matta. Vikaren kjørte en god time, og litt variasjon i øvelser er jo bare fint. Jeg syntes kanskje at jeg kom litt lettere opp i skulderstående enn jeg har gjort før, men det kan selvfølgelig bare være inne i hodet mitt. Men det er fakta at jeg klarte å komme meg opp uten å slenge føttene i gulvet bak meg først, og ikke trengte jeg hjelp av en vegg, heller (det har jeg strengt tatt ikke gjort på en stund, men nevner det læll fordi det er så morsomt).

Jeg syndet på jobb i dag, forresten. En kollega i permisjon kom på besøk, og hadde med et lass av sjokolade, og jeg tok en bit. Én bit. Selv om det var synding, vil jeg gjerne applaudere meg selv for at jeg ikke tok mer. Særlig siden det var en god del Twist-biter i den haugen, og jeg vanligvis ville inhalert både nøttesjokoladen, lakrisen, den myke karamellen, marsipanen, Daimen og ikke minst banansjokoladen. I tillegg ville jeg vanligvis hamstret en håndfull eller så av yndlingsbitene mine, men det gjorde jeg altså ikke i dag. I stedet tømte jeg vannflaska mi og gikk tilbake til arbeidet.

To uker igjen til påske. To lange uker, mistenker jeg. Akk.

Styrkebonanza

Styrketrening, ass. Det er skikkelig i vinden for tiden. Tøft, det!

Jeg begynte dagen med å hjelpe en venninne med å flytte. Før noen begynner å bukke og skrape i støvet, må jeg si at det var en veldig lett flyttejobb. Hun hadde ingen møbler, kun esker, poser og sekker. Dessuten flyttet hun fra en leilighet i annen etasje til en leilighet på grunnplan, så det var ikke noe bæring opp trapper. På toppen av det hele var vi en god gjeng som hjalp til (og gutta skulle selvsagt tøffe seg ved å bære to esker om gangen), så den totale flytteprosessen var ferdig etter bare et par timer, hvor kanskje halve tiden hadde gått med på kjøring og somling. Men jeg hjalp til, og jeg fikk båret noen esker, og et par av dem var til og med litt tunge, så hurra! Det regnes litt som trening.

Litt, men ikke nok. Derfor tok jeg turen til Bjørvika en time før stengetid, for å løfte litt vekter. Vektene kom jeg i gang med etter 20 minutter på ellipsemaskinen. (Det skulle egentlig være 10, men så måtte jeg lade mobilen mens jeg stod der, og trengte litt ekstra tid.) Deretter, med litt knapp tid igjen, gikk jeg rett på de store muskelgruppene.

Først benkpress. 20 kg, tre sett, 12 repetisjoner hver. Dette kommer seg.

Etterpå knebøy, og her var det jaggu duket for rekord igjen. Tre sett, 10 repetisjoner hver. Først 35 kg. Neste sett på 40 kg. Og til slutt klinte jeg til med 45 kg på tredje og siste sett. Fitocracy har bekreftet at dette var ny PR for meg, så nå kan vi feire, dere!

Etter knebøy fulgte markløft. Også her tre sett, 10 repetisjoner hver. Først 30 kg, så 35, og til slutt 40. Som før kjente jeg her at jeg sikkert kunne klart mer, bortsett fra at hendene fikk så vondt at det kjentes ut som om de blødde (de gjorde ikke det altså, men tænk dæ læll). Talkum skal visst være bra her, så det vil jeg kanskje investere i en gang. Hansker har også blitt anbefalt, men noen har banket inn i hodet mitt at hansker er for pyser, så der er jeg litt mer ambivalent. Jeg vil jo ikke være pyse!

Til slutt måtte armene få lide litt også, så det ble manualer på biceps curl. 8 kg i hver arm, tre sett, 10 repetisjoner hver. Samme som på styrketimene til Sissel. Innimellom sett to og tre tok jeg en runde med ti utfall på hvert bein, sånn bare for å få tida til å gå mens jeg hvilte armene.

Helt til slutt måtte jeg jo ned i planken, min gamle nemesis. Igjen klarte jeg hele 40 sekunder på tærne, og vurderer nesten å prøve meg på 45 neste gang.

En dugelig økt i dag, altså. Ikke har jeg rørt en eneste bit godteri heller, selv om jeg har masse tilgjengelig. Ja, jeg sa masse. Jeg deltok som prøvekanin i en studie i dag, og ble belønnet med en stor sjokoladepose fra Nidar, med diverse påskegodt. Siden jeg nå først hadde sjokolade i huset, tenkte jeg at da har det ingenting å si om jeg kjøper inn resten av påskesnopet samtidig, og kastet meg over tilbudene på Rema 1000 på vei hjem fra flyttesjauen. Jeg har derfor nå et lite lager av sjokolade som skal få ligge i fred helt til påsken. Jeg skal ikke røre noe av det før da, sann mine ord!

I dag er det forøvrig en uke siden jeg begynte å skjerpe meg på spisefronten, og gjett hva? Jeg har kvittet meg med et kilo. Duverden. Dette er jo akkurat som i fjor, jo. Så nå har jeg lært den leksa. Igjen.