Til tross for min manglende evne til å dokumentere det i blogg, har jeg trent opptil flere ganger denne måneden. Jeg har svømt, jeg har gjort vannaerobic, og jeg har vært med på et par gruppetimer som nesten tok livet av meg. Så det så.
I dag besluttet jeg å bare gjøre noe enkelt - tredemølle og sykling. Ren og skjær kondisjonstrening. Jeg har gradvis økt hastigheten på mine intervaller på tredemølla, og jobbet meg mot at "en dag skal jeg klare å fullføre 5km før jeg drar hjem". I dag ble den dagen.
Riktignok måtte jeg ta det i to etapper for å klare det. Først en halvtime på tredemølla, og så en "pause" med sykling i 20 minutter, før jeg kunne dra meg tilbake på tredemølla etterpå for å ta knekken på den siste kilometeren. Det gikk egentlig greiere enn jeg hadde trodd. Og bare det at jeg klarte de første fire kilometrene på "bare" en halvtime, var imponerende nok i seg selv, for min del. Det har jeg aldri klart før. Jeg har heller aldri før sprunget (ja faktisk sprunget, ikke bare jogget fort) på et tosifret hastighetsnivå.
Dette kommer seg, dere (hvem som enn egentlig leser dette - sannsynligvis bare meg)!
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
onsdag 23. juni 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...