Svetteperler for svin

En kjapp bloggpost, sent men godt. Jeg har egentlig vært for doven til å blogge om trening i det siste, men verden føles ikke riktig hvis jeg ikke dokumenterer mine små skritt på framgangens sti. Det ble spinningtime igjen i dag, 45 minutter med intense intervaller, på fine Elixia Ullevål stadion som har verdens beste aircondition. Høydepunkter fra timen inkluderer sittende spurter, stående intervaller, og en gledens gjenforening med Rammsteins "Du hast mich." Etter treningen kjøpte jeg en kurv jordbær som belønning.

Jeg har lenge visst at denne dagen ville komme. Det er en årlig begivenhet, så det er aldri overraskende. Det er vel kanskje heller overraskende at jeg har klart å overleve et år til, og det må jo selvsagt feires. God mat, brus (ikke sukkerfri) og kake er nærmest obligatorisk når man fyller år, synes jeg, og dagens kaloribudsjett vil definitivt sprekke. I hvor stor grad det sprekker kommer an på hvor godt jeg klarer å kompensere for utskeielsene, og hvorvidt jeg gidder å legge inn et snev av selvbeherskelse. Vi får se. Ettersom jeg nå en stund har vært klar over at jeg kommer til å skeie ut med kaloribomber i dag, var jeg smart forrige uke og avtalte min siste PT-time til nettopp denne dagen. Dermed har jeg lagt et godt grunnlag for ekstra kalorier å hive innpå. Jeg aner ikke hvor mange kalorier en time med tung styrketrening forbrenner, men jeg vil tro det i alle fall må være noen hundre. Ifølge appen Lifesum forbrenner 30 minutter med aktiviteten "Free weights, heavy" 534

Det var ikke allverdens av timer for meg å velge blant i dag. Enten passet ikke tidspunktet, eller så passet ikke innholdet i timen. Jeg så at jeg på en eller annen måte måtte ut av min komfortsone, og jeg bestemte meg for å prøve hatha yoga igjen. Det er lenge siden sist nå (kanskje så mye som et år), og jeg husker at jeg ble fullstendig utslitt av den timen og tenkte at dette burde jeg legge på hylla til jeg var kommet i litt bedre form. No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså. Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn. Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få

Nå som sommertimene på Elixia er i gang, må jeg tenke litt utenfor boksen hvor mine vaner og rutiner fra våren har ligget makelig og komfortabelt. Blant annet betyr det at det ikke er spinning på onsdager (jeg gråter), så jeg må ordne spinning på annet vis. Slik gikk det til at det ble spinning i dag i stedet. For i morgen fant jeg ingenting, på torsdag har jeg min siste PT-time (i alle fall for dette semesteret, jeg vil gjerne kjøpe flere timer igjen til høsten), og i helgen har jeg besøk fra Danmark. (Selv om han teknisk sett flytter inn da, så da kan jeg kanskje ikke kalle det "besøk" lenger. Men han blir bare en uke nå i første omgang, før han skal tilbake til Danmark for to uker og jobbe ekstra mens barnehagen han har fått jobb hos her i Oslo har sommerstengt.) Så tirsdagsspinning, altså. Den var fin, den. Litt kortere enn onsdagsspinningen, kun 45 minutter, men alle monner drar. Og med en erfaren og god instruktør kan 45 minutter være vel så effektivt og intensivt s

Fjerde og siste treningsdag denne uka, og jeg avsluttet med en tung PT-time hvor grenser ble dyttet og svette ble framprovosert. Her kommer en kjapp oppsummering av høydepunktene: - Ny rekord på knebøy, med 55 kg. - Ny rekord på markløft, også med 55 kg (her snek PT-Ellen de siste 5 kg på uten at jeg la merke til det, makan til lureri). - Ny rekord på knestående planke, på det lengste 70 sekunder. Så det var skikkelig gøy å få til. Kanskje prøver vi oss på 60 kg neste uke? Ellers fikk jeg også gjort noen øvelser for skulderen som strever med sin gryende muskelbetennelse, og som forhåpentligvis ikke vil fortsette å utvikle seg videre. Jeg var hos legen tidligere i morges og fikk sykmelding ut neste uke, så jeg satser på at kombinasjonen styrketrening med lite belastning samt hvile fra hektisk jobb vil gjøre susen. Selv om det er fredag, noe som vanligvis for meg betyr "nå er det helg og du kan begynne å skeie ut, johooo!" har jeg ikke skeiet ut ennå. Jeg har ikke ege

Igjen sitter jeg her og er forfjamset over hvor jeg har fått all denne energien fra. Er det sommeren? Er det lyset? Er det treningen? Er det vektnedgangen? Er det helt tilfeldig? Og ikke minst: Hvor lenge vil det vare? For er det noe jeg har lært om depresjonen min, så er det at energi kan forsvinne like fort og uforklarlig som den kom, så her gjelder det å smi mens jernet er varmt. Om en uke har jeg bursdag, tilfeldigvis på samme dag som jeg offisielt får samboer. I den anledning prøver jeg å rydde, sortere, organisere, reorganisere og kvitte meg med litt ting, sånn at det kan bli plass til noen av hans ting også. Etter å ha bodd alene i syv år er det fryktelig vanskelig. Leiligheten jeg har nå er allerede litt i minste laget for alt rælet jeg har, og nå skal jeg prøve å finne plass til enda mer. (Vi tenker å flytte i oktober, når vi finner noe større som vi liker.) Jeg har begynt med noen kasser med gamle ting som har stått ute i gangen min siden før jul - gamle ting som har vært o

Dette har vært en bra onsdag og en litt trist onsdag. Bra fordi jeg svever fremdeles litt på gode nyheter (mer om det snart) og fordi jeg hadde en knallhard spinningtime i dag, men litt trist fordi dette var siste onsdagsspinning på en stund. Instruktøren tar nå nemlig sommerferie fram til midten av august, så fram til da må jeg finne på noe annet å gjøre på onsdagene. Litt trist, men jeg får ta det som en utfordring, eventuelt som en mulighet til å utforske noe nytt. Timen i dag var rett og slett knallbra. Jeg klarte å følge takten i musikken enda litt mer enn forrige gang, og merket godt hvordan jeg nå klarer å tråkke både fortere og sterkere enn jeg gjorde for et par måneder siden. Det er lite som er så gøy som merkbar fremgang på styrke og kondisjon; det er helt fantastisk motiverende. Etter timen, som forøvrig også lokket fram noen svetteperler, må vite, var jeg så innmari fornøyd med meg selv. Og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg etterpå var ferdig med fire runder knestående p

Ny uke, ny mandag og ny treningsøkt. Denne uka begynte med dagvakt på jobb, med tid til å dra på trening etterpå. Det gikk imidlertid ingen gruppetimer som passet for meg før noen timer etter at jobben min var ferdig, og siden jeg ikke følte for å henge rundt på Majorstua i noen timer (og komme sent hjem til slutt), tenkte jeg at jeg heller kunne ta litt styrketrening for meg selv. Så da gjorde jeg det. Jeg gikk først fra jobb til Elixia, en behagelig rusletur på litt under en halvtime i et makelig tempo. Da jeg kom fram følte jeg meg varm nok fra rusleturen, og gikk bare rett på vektene. I dag kunne jeg notere følgende: - Knebøy: 30 kg x 10, 40 kg x 10, 50 kg x 6 x 4 - Markløft: 50 kg x 5 x 6 - Roing: 25 kg x 10 x 4 - Knestående planke: 55 sekunder x 4 Det hele var ferdig i løpet av 45 minutter, men tyngden på vektene gjorde at dette likevel var en solid og effektiv treningsøkt som fikk svetten til å renne litt. For ikke å snakke om smertekrampene i ryggen og magen de siste

Seks treningsdager denne uka. Den syvende dagen forsvant fordi jeg hadde kveldsvakt på jobb, ellers hadde det sannsynligvis blitt syv. Det er slettes ikke ille. Tradisjonen tro kom jeg til en avslappende time med yin yoga i ettermiddag på Elixia, men den hardeste treningen var først. Jeg kom en time tidligere, og tenkte jeg kunne bruke tiden til å forbedre kondisjonen. Jepp, det stemmer - det var duket for løping på tredemølle. Og med løping mener jeg jogging. Og med jogging mener jeg korte intervaller med jogging mellom lengre intervaller rask gange. Og med rask gange mener jeg et tempo som de fleste andre sannsynligvis tenker på som normalt. Bare så vi ikke får noen illusjoner som glorifiserer hva jeg faktisk er i stand til. Prosessen var grusom. Løping er noe av det aller vondeste man kan gjøre når man har dårlig kondisjon og er veldig, veldig tung. Men jeg overlevde det, tross alle odds. Jeg klokket inn 35 minutter fra start til slutt, hvorav 10 av disse var løping. Tre

I dag benyttet jeg anledningen til å hive meg med på morgenspinning. Noen vil kanskje hevde at 10:30 er formiddag, ikke morgen, men ikke for meg. For meg er det morgenspinning, og en god start på dagen. Det ble en intens time hvor jeg til og med klarte å følge takten i musikken i noen minutter. Det er noe jeg var veldig opptatt av da jeg begynte med spinning i 2012, og som i nyere tid, fram til nå, har vært helt uaktuelt å få til. Nå begynner imidlertid formen endelig å bli såpass grei at jeg kan få det til igjen - i kortere perioder. Så det var gøy. Etter timen tok jeg hjemmeleksa fra PT-Ellen på alvor, og inntok gulvet med en matte for å pine meg gjennom litt mer planke. Fire ganger i dag også, nå på 50 sekunder hver i stedet for 45. Jeg tror det er et tegn på at jeg gjør noe riktig når det kjennes som om hele kroppen, spesielt magen og ryggen, skjelver. Håper i alle fall det. Men aktivitetene var ikke ferdig etter dette. I dag var det nok en Community Day for de av oss som fre

Same procedure as every year, James; etter en hektisk dagvakt (enda mer hektisk enn vanlig, faktisk), hadde jeg ikke lyst til noe annet enn å dra rett hjem og legge meg i fosterstilling på sofaen da klokken omsider ble 15. Heldigvis gjorde jeg ikke det. Det gikk ingen gruppetimer som passet for meg denne ettermiddagen - ikke før litt senere, og jeg ville helst gjøre unna trening så fort som mulig etter jobb så jeg kunne komme meg hjem og slappe av. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge nå; kjøre styrketrening for meg selv, uten verken gruppeinstruktør eller PT. Det var på tide å fly litt på egenhånd. Og fly, det gjorde jeg. Litt. Metaforisk, selvsagt - jeg befant meg i aller høyeste grad på bakken. Jeg varmet opp med 15 minutter på tredemølla, hvorav ca 6 av de minuttene faktisk var jogging. Utrolig! Så gikk jeg opp til styrkeområdet, og stasjonerte meg framfor et stativ med vektstang. Tid for knebøy og markløft. Her imponerte jeg meg selv i dag, da je

Hovmod står for fall, sies det. Selv om jeg kanskje ikke vil kalle gårsdagens oppmuntring til meg selv for hovmod, føles det likevel som om jeg har blitt satt litt på plass i dag. Jeg var kanskje i overkant optimistisk og positiv. I dag sprakk jeg nemlig. Etter nok en hektisk dagvakt på jobb (vil det noen sinne komme en vakt som IKKE er hektisk?) hadde jeg lite lyst til å dra på trening etterpå. Men når jeg har minst lyst til å trene er når jeg trenger det mest, kom jeg på, så jeg dro. Til en gruppetime med Styrke & Core. Det var slitsomt. Det var tungt. Det var vondt. Jeg overlevde. Kom meg på en buss i retning hjemover, og gikk innom en butikk for å handle. Det burde jeg ikke ha gjort. Alle gode intensjoner og motivasjoner fra tidligere i uka rant hjelpeløst ut mellom fingrene mine mens jeg vandret sulten og sliten mellom butikkhyllene. Jeg ville ikke ha noe sunt til middag. Jeg ville ha taco. Jeg hadde jo allerede tacokrydder, mais, ananas og rester av tacotubs hjemme, sa

Jeg har prøvd å ikke la det trekke meg ned, det at vekta var gått litt opp mandag morgen, men tanken har ligget som klistret fast i hodet mitt. Derfor klarte jeg ikke å la være å sjekke igjen i dag, og hallelu! Den har gått ned igjen, og enda mer enn den var på før! I løpet av de siste par årene har jeg klart å gå opp nesten 10 kg fra det som i 2012 var min høyeste vekt noensinne, men nå har jeg altså endelig kommet meg trygt under det som den gang var min høyeste vekt. Dette betyr altså nesten 10 kg ned i løpet av det siste halvåret, og det synes jeg er ganske fantastisk. For ikke å snakke om motiverende! Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni

En lang, ekstremt hektisk og slitsom arbeidshelg er endelig over, og det var faktisk ganske digg å komme tilbake til Elixia i dag, når jeg omsider fikk en fridag. Det var avtalt PT-time klokken 13, og jeg var klar som et bløtkokt egg. Jeg mistenkte at jeg enten ville utsettes for tunge løft i styrketrening, eller grusomme intervaller på skillmill. Jeg fikk begge deler. På knebøy i dag klatret vi helt opp til 50 kg. Det var tungt, men dæven for en god følelse det var å få det til! Jeg fikk både en og to high fives av PT-Ellen, mens jeg hoppet opp og ned i begeistring og sjokkert glede. Femti kilo! Så sterke bein jeg har! Markløft kom etterpå. Ikke helt klar for 50 kg der ennå, men jeg klarte tre sett med 45 kg, åtte repetisjoner i hvert sett. Det var litt ekstra utfordrende fordi her bruker jeg armene, og armene henger fast til skuldrene og nakken, og den høyre skulderen min begynte å krangle litt igjen i løpet av arbeidsdagen på lørdag. Jeg har jo hatt noen runder med muskelbeten

Det er langt over 20 grader ute. Over 30 i sola. I en perfekt verden ville dette vært ideelt for å dra til Sognsvann hver dag og svømme masse. Dessverre pleier jeg fremdeles min stadig mer åpenbare 2. gradsforbrenning på skuldrene, ryggen og overarmene, og prøver å gjemme meg i skyggen så mye som mulig. Dette gjør innendørs trening på Elixia særdeles ypperlig for meg, samtidig som det gjør det mer utfordrende å nå mine daglige 10k skritt. Likevel klarte jeg dette i dag også. Det ble såvidt, og jeg tikket over 10k like før nådde døren da jeg kom hjem etter treningen, men jeg klarte det. Å gå så mye utendørs i denne varmen og solsteken er litt grusomt, samtidig som det er litt himmelsk. En del ambivalente følelser der, med andre ord. Noe ambivalens ligger det også rundt dagens treningsøkt, som det alltid gjør. På én side er det slitsomt og vondt og forferdelig, men på en annen side er det utrolig bra for meg og jeg føler meg så utrolig mye bedre når jeg har fullført økten. Det positi

To dager har gått siden min brutale PT-time, og i dag har jeg virkelig fått kjenne det på kroppen. Det gjorde vondt å stå opp i morges, det gjorde vondt å sette meg ned (så majoriteten av arbeidsdagen ble tilbragt stående), lårmusklene verket og til og med ryggen klaget (sikkert etter de tunge markløftene). Jeg hadde dagvakt på jobb, og da vakten var over, fristet det veldig å bare halte meg hjem og lage noe godt til middag. Om nom nom, trøstemat. Men dengang ei. Det er jo onsdag, og jeg hadde pakket med spinningsko og drikkeflaske. Planen var klar, og jeg måtte fullføre. Ettersom jeg hadde to timer til å komme meg fra jobb til trening før spinningtimen begynte, ga jeg meg selv noen ekstra skritt ved å gå i stedet for å ta bussen. Mer vondt, hurra! Deretter overlevde jeg såvidt en time på sykkelsetet, hvor svetten rant og lårmusklene skrek i vill panikk over denne grusomme torturen de ble utsatt for. Jeg merker at jeg klarer å sykle både fortere og tyngre nå enn for et par månede

Fri fra jobb i dag, og det var derfor duket for en PT-time klokken 12. Denne gangen skulle vi tilbake til tung styrketrening, og tungt ble det. De første 40 minuttene bestod utelukkende av markløft og knebøy, opp til 45 kg på det høyeste. Jeg kunne godt merke at jeg ikke har løftet på en stund, men det stoppet ikke PT-en min fra å presse meg videre. Det er i sånne situasjoner jeg virkelig merker hvor bra det er med PT, for jeg ville aldri lagt på så tunge vekter selv. Eller tatt så mange sett med dem. Jeg hadde nok stoppet på 30 kg, og tatt tre sett med 10 repetisjoner hver, og så cruiset gjennom. Så dette var bedre. Grusomt, men bedre. De siste 20 minuttene ble viet armer, rygg og kjernemuskulatur. Jeg tenkte da først at det verste var over, og at resten ville bli litt mer chill enn løftingen med vektstang, men PT-Ellen hadde andre planer. Jeg fikk kjørt meg helt til siste minutt, og var skjelven i armene da jeg omsider var ferdig. Bra treningsøkt! Etter timen belønnet jeg meg m

Etter gode treningsøkter fra onsdag til lørdag, passet det bra med en hviledag i dag. Men hviledag betyr ikke lenger "ligge på sofaen hele tiden og spise masse sjokolade og is." Nå betyr hviledag en time med yin yoga på Elixia, og et minimum av 6k skritt (helst 10k, men det går ikke bestandig). Jeg har gjemt meg fra solen siden onsdag, for å pleie min røde hummerhud, og i dag var det på tide å våge meg litt ut fra skyggesiden igjen. Men jeg ville ikke utsette meg for den sterkeste solsteken, og planla derfor å ta en tur ut i marka etter yogatimen. Da ville det både være litt svalere, og forhåpentligvis ikke så folksomt. Bra plan. Det ble først en særdeles chill morgen og formiddag på sofaen (Rom ble ikke bygget på én dag, må vite), før jeg dro til yoga som begynte kl 15. Det var deilig å komme ned til det litt svale kjellerlokalet med ventilasjon, og yogatimen inneholdt alle strekk og uttøyninger kroppen min hadde bruk for - spesielt ryggen og nakken. Disse søndagstimene

Det er lørdag, jeg har frihelg, og jeg er hjemme. Da er det ikke stort annet å gjøre enn å dra på lørdagsspinning. De fleste ville nok foretrukket å dra ut i finværet, og nettopp derfor valgte jeg å ikke gjøre det. Ethvert hyggelig sted med badevann vil være fullpakket i dag, og jeg gidder ikke masse mennesker. Dessuten vil jeg fremdeles gjemme meg litt fra solen for å la min lett svidde hud få være i fred en liten stund til. Denne gangen prioriterte jeg å ta med spinningskoene som vanlig, og igjen merket jeg godt forskjellen fra sist gang, da jeg bare hadde vanlige joggesko. Mye, mye bedre, langt mer komfortabelt, og med bedre støtte, spesielt i stående posisjon. Og det ble mye stående posisjon i dag. Jeg fikk jobbet opp en god, høy puls sammen med en klam og rød svette, og etter spinningen dro jeg til neste sal for å være med på en halvtimes dyp uttøying i en annen time. Det var ganske digg. For å snike inn noen ekstra skritt, gikk jeg av t-banen et stopp før der jeg vanligvis gå

Tilfeldighetene ville ha det til at min første PT-time siden april falt på denne dagen, 1. juni. Som for å starte den første sommermåneden knallhardt og sette en standard for ukene som kommer. Challenge accepted. Klokken 11 var jeg derfor klar på Elixia, og det var ingen nåde å få fra min PT i dag heller. Rett på høyintensitetsintervaller, fire runder, hvor jeg oppriktig ønsket å dø etter hver eneste runde. Svetten rant fra både pannen og armene, det var helt vilt. Sykt effektivt, da. Deretter fulgte noe styrketrening av kjernemuskulatur, og til slutt fikk jeg rulle litt på det fantastiske yogahjulet som jeg har blitt så glad i. (Jeg må seriøst kjøpe meg et sånt til å ha hjemme. Det er vidunderlig.) Som belønning for dagens gode innsats fikk jeg prøvesmake en ny saftis som Elixia har fått, som er uten sukker og kun har 20 kalorier. Den kommer i to smaker, og jeg valgte den med ananas fordi, vel, jeg er veldig glad i ananas. Den var kjempegod, og jeg tenker at jeg absolutt må smak