Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra november, 2017

Eksamensstress

Siste innspurt nå. Dette er siste uke hvor jeg jobber meg ihjel med både studier og jobb. Siste eksamen (muntlig - grøss) er på fredag, og så kan hele desember vies til jobb, trening, julekos og et par turer til København. Jeg gleder meg. Men først må jeg altså overleve denne uken, og selv om jeg i utgangspunktet burde bruke hvert ledige minutt på å lese til eksamen, har jeg ikke den slags utholdenhet. Jeg blir gal etter hvert. Derfor er det faktisk veldig fint å kunne ha trening som en gyldig unnskyldning til å avslutte etter x antall timer på studierommet. I dag jobbet jeg med pensum i ca fire timer, og følte meg rimelig sliten mot slutten av den økten. Jeg hadde booket en dansetime kl 18, og kunne derfor forlate skolen en halvtime før med litt halvgod samvittighet. Jeg droppet lesing for å gjøre noe annet som er omtrent like viktig. Det må jo være greit. Dansetimen var en blanding av ulike dansetyper, alt fra zumba og salsa til disco og house. Slitsomt og krevend

På kanten av galskap

Herregud, denne uken, altså. 6 arbeidsdager + en bakvakt Prosjektpresentasjon på skolen (for hele klassen og mange lærere - ANGST) Deadline for innlevering av prosjektrapport på skolen (20 sider) Forberedelser til neste ukes eksamener Og på toppen av det hele, to treningsdager. Som kanskje ikke er allverdens, men som er to mer enn jeg ville trodd at jeg kunne klare. Jeg har allerede begynt å merke effekten av gårsdagens styrketrening, spesielt i lårene, pectoralis og biceps, og likevel dro jeg til trening etter jobb i dag også. Jeg imponerer meg selv noen ganger. I dag imponerte jeg meg selv med en time zumba. Slitsomt men morsomt, og jeg jeg ble i veldig godt humør etterpå. Følte meg sprek og sterk og til og med en smule koordinert (jeg klarer å henge med litt og litt bedre for hver gang), og syntes duskregnet var ganske deilig da jeg kom ut igjen etterpå. De sier "never miss a Monday," for å få en sterk start på treningsuken, men jeg synes søndager kan være vel s

To ukers pause

Som forventet har det nå gått en stund uten tid til trening. Nå skulle jeg til å skrive noen misbilligende, kritiske ord til meg selv om hvor udugelig jeg har vært, men det er strengt tatt ikke sant. Jeg har brukt denne tiden på intensivt skolearbeid, i tillegg til å ha tatt en del ekstravakter på jobben (mye sykdom + halv skatt på neste månedslønn = vanskelig å si nei til sjefen). Denne uken var faktisk fredag min eneste fridag. (Den ble tilbragt på skolen.) Samtidig har jeg hatt prosjektpresentasjon og deadline for prosjektrapport. Neste uke har jeg skriftlig eksamen på tirsdag og muntlig eksamen på fredag. TLDR; Jeg dør. Derfor var det skjønt å skvise inn litt trening etter jobb i dag. Egentlig burde jeg vel dratt rett til skolen eller hjem for å pugge til eksamen, men mitt mentale overskudd er totalt fraværende akkurat nå. Jeg er psykisk utslitt etter mange hektiske arbeidsdager og så mye press på skolen, og trenger noen timer hvor jeg tar litt vare på meg selv. Ettersom det er

Ukas krampetrekk

Det er travle dager nå, og travlere skal det bli, nå som eksamenstiden kryper stadig nærmere. Prosjektrapport skal snart leveres, og det ser dårlig ut for trening de neste par ukene når jeg må prioritere skolearbeid, rapportskriving og eksamensforberedelser. Min trøst er at jeg får komme sterkere tilbake i desember, for min siste eksamen er 1. desember, og resten av måneden er det kun jobb (og kanskje en liten tur til Danmark) som vil stå mellom meg og trening. Men jeg klarte å trene i dag, da. Etter dagvakt på jobben med en halvtimes overtid var jeg egentlig sliten nok da jeg slepte mine verkende føtter ut fra Ullevål sykehus. Jeg vurderte å bare dra rett hjem, handle på veien, og tillate meg selv å hoppe over trening - bare denne gangen. Den har vi hørt før; "bare denne gangen." Så jeg var streng med meg selv, og hoppet på første buss mot Majorstuen, uten å gruble mer over saken så jeg skulle klare å overtale meg selv til noe annet. Som vanlig er jeg veldig fornøyd med

Å trene bort frustrasjon

Noen dager trener jeg fordi jeg må. Noen dager fordi det er gøy. Noen dager fordi jeg trenger en oppmuntring, eller å tenke på noe annet. I dag trente jeg for å få utløp for litt frustrasjon. Okay, mye frustrasjon. For å gjøre en litt lang historie litt kortere, har gruppen min i et skoleprosjekt fått skikkelig dårlig oppfølging fra våre veiledere, med dårlig kommunikasjon, noe som har ført til at vi først nå, tre uker etter en presentasjon og to uker før innlevering av sluttrapport, fikk beskjed om at det var noen større elementer i prosjektet vårt som måtte endres. To uker før innlevering. Kult. I tillegg forsøkte den veilederen å gi oss skylden for at vi ikke hadde fått denne informasjonen tidligere, fordi hun hadde spurt om når vi hadde tid til et møte, og vi hadde ikke gitt svar. Det stemmer forsåvidt; da vi fremdeles ikke hadde funnet et tidspunkt som passet for både henne og oss i løpet av den første uken, lot vi det ligge. Hun nevnte nemlig ingenting om at møtet gjaldt viktig

Ukas siste sjanse

Så ble det dessverre ikke mange treningsdager denne uka, men jeg forsøkte å gjøre det beste ut av de to dagene jeg fikk. Jeg hadde booket meg på Yin Yoga i dag igjen - samme som forrige søndag, for det var en så deilig time. Denne gangen kom jeg imidlertid en time tidligere, for å få inn litt mer aktivitet først, og totalt ble det derfor to timer med god trening. Først 20 minutter på ellipsemaskinen for en god oppvarming og en liten pulsøkning. Deretter en halvtime med lett styrketrening. Jeg tok det lett fordi det er år og dag siden sist, og jeg vil ikke overanstrenge meg. Lavterskel er greit. Så jeg tok en vektstang på 10 kg og brukte denne til både knebøy, markløft, skulderpress og benkpress (på gulv). Til slutt tok jeg manualer på 6 kg for å trene triceps og biceps, og ble ferdig akkurat i tide til yogatimen som startet kl 15. Det var en veldig bra time i dag også, men jeg var litt uheldig. Den aller første øvelsen presset på et punkt hvor jeg var veldig anspent, og resultate

Team Lørdagsspinning

Etter en alt for lang og hektisk uke fikk jeg endelig tid til trening igjen i dag. Der hvor jeg titt og ofte gjennom de siste par årene har vært flink til å finne unnskyldninger for å ikke dra på trening når jeg ikke følte for det, har denne uken vært annerledes. Jeg har nemlig hatt veldig lyst, men ikke fått mulighet, og det har vært utrolig frustrerende. Jeg visste allerede for en uke siden at mandag og tirsdag ville utgå, siden jeg da skulle jobbe kveldsvakter. På grunn av akutt sykdom og krise på jobb, endte jeg opp med å gå dobbelt på mandag - både kvelden og den påfølgende natten. Da jeg dro hjem tirsdag morgen var jeg helt utslitt, og denne uventede nattevakten gjorde en del skade både på døgnrytmen og energinivået mitt. Det tok meg noen dager og betydelig arbeid med struktur for å komme tilbake til noe som lignet normalen igjen etterpå. Så kom altså onsdag, hvor jeg egentlig hadde planlagt en styrketime - men jeg var dum og dro fra skolen fem minutter senere enn jeg hadde t