Gøy med statistikk

Jeg liker egentlig tall, selv om jeg ikke liker komplisert matematikk. Jeg liker tall i budsjett og regnskap, og jeg liker tall i statistikk. Derfor fikk jeg plutselig en merkverdig innskytelse: Jeg ville logge meg inn på Elixia-sidene, til den listen over alle timer jeg har vært registrert på siden jeg begynte å trene der, og sjekke hvor mange ganger jeg har vært på noen av disse timene som jeg besøker hyppigst. Jeg måtte vel begynne å nærme meg 100 timer på noen av dem, tenkte jeg. Resultatet var en hyggelig overraskelse, og nå skal dere få se. Dette er antall ganger jeg har vært på ulike gruppetimer siden aller første gang for to år siden:

Spinning - 151 ganger (yowsa!)
Boxing - 33 ganger
Yoga - 57 ganger
Styrketimer - 84 ganger (inkluderer timene Power, Shape og Styrke & Core)
Dansetimer - 52 ganger (inkluderer jazzdans, ballett, burlesque, zumba og street dance)
Totale gruppetimer - 444 ganger (inkluderer en god del timer jeg ikke har inkludert i statistikken over)

Jeg elsker virkelig denne oversikten over alle timer jeg noen gang har vært på. Å titte på den er som å bla i et gammelt fotoalbum, hvor minnene bare strømmer på. Min aller første gruppetime var 3. januar 2012, og var en 40-minutters Easy Xycling. Jeg husker fremdeles hvor nervøs og spent jeg var, for ikke å snakke om usikker. Justerte jeg sykkelen riktig? Hadde jeg rett holdning? Brukte jeg for lite motstand? For mye? Jeg har kommet langt siden den gang. Det er det viktig at jeg husker, nå som jeg nesten ikke orker å dra på trening lenger.

For jeg er sliten. Trøtt og sliten og livredd for at jeg kanskje har tatt meg vann over hodet med dette fulltidsstudiet ved siden av 60-80% jobbing. Jeg lovet imidlertid meg selv at jeg skulle trene minst tre ganger i uka, samma pokker, og det har jeg holdt hittil. Jeg har nettopp kommet hjem fra en halvtime med styrketrening (etterfulgt av 20 minutter i infrarød badstue, noe musklene mine virkelig satte pris på), og i går kom jeg meg til ballettimen, mot alle odds. I forrige uke kom jeg meg på en Step-time, en yogatime, en løpetime (jeg tror jeg døde litt) og en spinningtime, så samvittigheten har det bra. Det har imidlertid vært lite styrketrening, og det kjente jeg i dag. Jeg har blitt en anelse svakere enn jeg var i november, så det må jeg gjøre noe med. Mer styrketrening framover, altså. Det må jeg kunne få til.

Ting jeg putter i munnen snakker vi ikke om. La meg bare si at så mye studier og jobbing gjør meg veldig stresset, og mitt sterkeste instinkt når jeg er stresset er å spise ting som er kjapt og enkelt og sannsynligvis ikke så veldig bra for meg. (For eksempel blir jeg overbevist om at kokosboller er en naturlig og nødvendig del av et kosthold man skal kunne leve på.) Jeg prøver å ta meg sammen hver dag, med variabelt resultat, og har trua på at jeg skal klare det en av disse dagene.

Vel, det var min lille oppdatering for nå. Jeg har, åpenbart, fullstendig gitt opp å blogge hver gang jeg har trenet, men prøver å ikke la det gå hundre år mellom hvert innlegg. Kanskje skriver jeg igjen allerede i løpet av helgen. Til neste gang: Stå på!

Rykk tilbake til start

Har vi kommet inn i årets andre uke allerede? Gurimalla. Jeg har egentlig alt for mye å ta igjen (for eksempel hadde jeg, for litt over en uke siden, en overambisiøs plan om å skrive en motiverende nyttårstale), men i stedet for å tvinge folk til å lese femti tusen ord, skal jeg bare hoppe rett til hovedpunktene, og gjøre et forsøk på å oppsummere dem kjapt og konsist:

1. Godt nytt år! Måtte 2014 komme med nye mål, nye seire, nye rekorder, nytt pågangsmot, stå på, du kan hvis du vil og så videre og så videre.

2. Litt sånn uventet fikk jeg plutselig plass på mastergradsstudier rett før jul. Mot bedre vitende skal jeg derfor nå prøve meg som fulltidsstudent samtidig som jeg prøver å jobbe minst tre dager i uken. (Helst fire, for det er så fint å kunne spise mat og sånn.) Jeg tror det skal gå, og håper jeg overlever. Dette kan imidlertid bety mindre tid/overskudd til å trene, men vi får se. Jeg har som mål å klare i alle fall tre økter i uka. Litt sånn innimellom håper jeg å kunne snike til meg litt søvn også.

3. Jeg startet nyttårsaften med en helt utrolig spinningøkt; en hel time med Lady Gaga (som vi nå endelig har funnet ut egentlig heter Jan Tore og i all hemmelighet er spinninginstruktør mellom alle konsertene sine). Den timen alene fortjener egentlig sitt eget blogginnlegg, og jeg hadde enhver intensjon om å skildre dette glamorøse eventyret ned til minste detalj, men så var det plutselig blitt 8. januar og jeg har over 2000 sider med pensum å lese. Men timen var bra, altså! En stappfull sal klokken 10 om morgenen på nyttårsaften er sabla imponerende.

4. For første gang på en måneds tid (eller mer?) dristet jeg meg oppå en vekt igjen. Det burde jeg ikke ha gjort. Mitt stolte selvskryt fra tidligere kan jeg bare ta tilbake, for jula har ødelagt alt og gitt meg fire ekstra kilo å slite med. Dustejul! (Nå er det vel ikke egentlig julas skyld at jeg er komplett uten selvkontroll, men det hjelper alltid litt å ha noe å skylde på.) Det kan jeg jo kalle en aldri så liten nedtur, hvis jeg føler for å underdrive litt. Dette var ikke egentlig det jeg trengte å finne ut mens jeg stresser meg mellom forelesninger på høyskolen og kveldsvakter på sykehuset, før jeg omsider kommer hjem etter nesten 16 timer og kollapser i senga, sulten, svett, sliten - og humøret lider deretter. Jeg er rett og slett potte sur og gretten, og holder meg klokelig unna folk slik at jeg ikke skal komme i skade for å drepe noen. Kanskje tar jeg kontakt med verden igjen om et par måneders tid, når jeg (forhåpentligvis) har kommet meg litt på bena igjen. At jeg kom meg på en treningstime i ettermiddag var intet mindre enn et mirakel - men et nødvendig mirakel, etter å ha sett det vektresultatet. Jeg har i effekt gått fire måneder tilbake i framgang, og jeg har aldri hatt mer lyst til å sparke meg selv veldig, veldig hardt.

5. Så snart restene etter julesnopet er borte, så skal jeg slutte. Jeg lover.

Det var oppsummeringen. Nå skal jeg ta en Diclofenac og så skal jeg sove. God natt, godt nytt år, og så håper jeg at jeg lever lenge nok til å skrive et par innlegg til. Hvis du er religiøs, be for meg. Hvis du ikke er religiøs (sånn som meg), be for meg likevel - det kan jo ikke skade.