Rykk tilbake til start
Har vi kommet inn i årets andre uke allerede? Gurimalla. Jeg har egentlig alt for mye å ta igjen (for eksempel hadde jeg, for litt over en uke siden, en overambisiøs plan om å skrive en motiverende nyttårstale), men i stedet for å tvinge folk til å lese femti tusen ord, skal jeg bare hoppe rett til hovedpunktene, og gjøre et forsøk på å oppsummere dem kjapt og konsist:
1. Godt nytt år! Måtte 2014 komme med nye mål, nye seire, nye rekorder, nytt pågangsmot, stå på, du kan hvis du vil og så videre og så videre.
2. Litt sånn uventet fikk jeg plutselig plass på mastergradsstudier rett før jul. Mot bedre vitende skal jeg derfor nå prøve meg som fulltidsstudent samtidig som jeg prøver å jobbe minst tre dager i uken. (Helst fire, for det er så fint å kunne spise mat og sånn.) Jeg tror det skal gå, og håper jeg overlever. Dette kan imidlertid bety mindre tid/overskudd til å trene, men vi får se. Jeg har som mål å klare i alle fall tre økter i uka. Litt sånn innimellom håper jeg å kunne snike til meg litt søvn også.
3. Jeg startet nyttårsaften med en helt utrolig spinningøkt; en hel time med Lady Gaga (som vi nå endelig har funnet ut egentlig heter Jan Tore og i all hemmelighet er spinninginstruktør mellom alle konsertene sine). Den timen alene fortjener egentlig sitt eget blogginnlegg, og jeg hadde enhver intensjon om å skildre dette glamorøse eventyret ned til minste detalj, men så var det plutselig blitt 8. januar og jeg har over 2000 sider med pensum å lese. Men timen var bra, altså! En stappfull sal klokken 10 om morgenen på nyttårsaften er sabla imponerende.
4. For første gang på en måneds tid (eller mer?) dristet jeg meg oppå en vekt igjen. Det burde jeg ikke ha gjort. Mitt stolte selvskryt fra tidligere kan jeg bare ta tilbake, for jula har ødelagt alt og gitt meg fire ekstra kilo å slite med. Dustejul! (Nå er det vel ikke egentlig julas skyld at jeg er komplett uten selvkontroll, men det hjelper alltid litt å ha noe å skylde på.) Det kan jeg jo kalle en aldri så liten nedtur, hvis jeg føler for å underdrive litt. Dette var ikke egentlig det jeg trengte å finne ut mens jeg stresser meg mellom forelesninger på høyskolen og kveldsvakter på sykehuset, før jeg omsider kommer hjem etter nesten 16 timer og kollapser i senga, sulten, svett, sliten - og humøret lider deretter. Jeg er rett og slett potte sur og gretten, og holder meg klokelig unna folk slik at jeg ikke skal komme i skade for å drepe noen. Kanskje tar jeg kontakt med verden igjen om et par måneders tid, når jeg (forhåpentligvis) har kommet meg litt på bena igjen. At jeg kom meg på en treningstime i ettermiddag var intet mindre enn et mirakel - men et nødvendig mirakel, etter å ha sett det vektresultatet. Jeg har i effekt gått fire måneder tilbake i framgang, og jeg har aldri hatt mer lyst til å sparke meg selv veldig, veldig hardt.
5. Så snart restene etter julesnopet er borte, så skal jeg slutte. Jeg lover.
Det var oppsummeringen. Nå skal jeg ta en Diclofenac og så skal jeg sove. God natt, godt nytt år, og så håper jeg at jeg lever lenge nok til å skrive et par innlegg til. Hvis du er religiøs, be for meg. Hvis du ikke er religiøs (sånn som meg), be for meg likevel - det kan jo ikke skade.
1. Godt nytt år! Måtte 2014 komme med nye mål, nye seire, nye rekorder, nytt pågangsmot, stå på, du kan hvis du vil og så videre og så videre.
2. Litt sånn uventet fikk jeg plutselig plass på mastergradsstudier rett før jul. Mot bedre vitende skal jeg derfor nå prøve meg som fulltidsstudent samtidig som jeg prøver å jobbe minst tre dager i uken. (Helst fire, for det er så fint å kunne spise mat og sånn.) Jeg tror det skal gå, og håper jeg overlever. Dette kan imidlertid bety mindre tid/overskudd til å trene, men vi får se. Jeg har som mål å klare i alle fall tre økter i uka. Litt sånn innimellom håper jeg å kunne snike til meg litt søvn også.
3. Jeg startet nyttårsaften med en helt utrolig spinningøkt; en hel time med Lady Gaga (som vi nå endelig har funnet ut egentlig heter Jan Tore og i all hemmelighet er spinninginstruktør mellom alle konsertene sine). Den timen alene fortjener egentlig sitt eget blogginnlegg, og jeg hadde enhver intensjon om å skildre dette glamorøse eventyret ned til minste detalj, men så var det plutselig blitt 8. januar og jeg har over 2000 sider med pensum å lese. Men timen var bra, altså! En stappfull sal klokken 10 om morgenen på nyttårsaften er sabla imponerende.
4. For første gang på en måneds tid (eller mer?) dristet jeg meg oppå en vekt igjen. Det burde jeg ikke ha gjort. Mitt stolte selvskryt fra tidligere kan jeg bare ta tilbake, for jula har ødelagt alt og gitt meg fire ekstra kilo å slite med. Dustejul! (Nå er det vel ikke egentlig julas skyld at jeg er komplett uten selvkontroll, men det hjelper alltid litt å ha noe å skylde på.) Det kan jeg jo kalle en aldri så liten nedtur, hvis jeg føler for å underdrive litt. Dette var ikke egentlig det jeg trengte å finne ut mens jeg stresser meg mellom forelesninger på høyskolen og kveldsvakter på sykehuset, før jeg omsider kommer hjem etter nesten 16 timer og kollapser i senga, sulten, svett, sliten - og humøret lider deretter. Jeg er rett og slett potte sur og gretten, og holder meg klokelig unna folk slik at jeg ikke skal komme i skade for å drepe noen. Kanskje tar jeg kontakt med verden igjen om et par måneders tid, når jeg (forhåpentligvis) har kommet meg litt på bena igjen. At jeg kom meg på en treningstime i ettermiddag var intet mindre enn et mirakel - men et nødvendig mirakel, etter å ha sett det vektresultatet. Jeg har i effekt gått fire måneder tilbake i framgang, og jeg har aldri hatt mer lyst til å sparke meg selv veldig, veldig hardt.
5. Så snart restene etter julesnopet er borte, så skal jeg slutte. Jeg lover.
Det var oppsummeringen. Nå skal jeg ta en Diclofenac og så skal jeg sove. God natt, godt nytt år, og så håper jeg at jeg lever lenge nok til å skrive et par innlegg til. Hvis du er religiøs, be for meg. Hvis du ikke er religiøs (sånn som meg), be for meg likevel - det kan jo ikke skade.
Kommentarer
Legg inn en kommentar