Svetteperler for svin

Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, og kom meg ikke utendørs igjen før onsdag. Deretter valgte jeg å ta det rolig et par dager, for ingenting er dummere enn å presse kroppen før den er helt klar for det. Da blir man bare syk igjen. I går følte jeg meg imidlertid i ganske fin form igjen, så jeg avtalte en treningstime med en venninne nå i dag, tidlig på dagen. Vi dro til Fresh Fitness, hvor hun er medlem og kan ta med en venn gratis, i den tro at vi skulle dra på en styrketime med virtuell instruktør. Det viste seg å være feil, for Fresh Fitness har visst valgt å fjerne sine virtuelle gruppetimer uten å informere sine medlemmer om det eller oppdatere programmet på nettsidene sine. Ganske dårlig og uprofesjonelt, og planen gikk dermed i vasken. Heldigvis la vi raskt en ny plan, og basert på erfaringer fra tidligere styrketimer og PT-timer konstruerte vi vårt eget program med en kombin

Egentlig hadde jeg planlagt yoga i går, men så fikk jeg tilbud om å ta en kveldsvakt på jobben, og siden jeg desperat trenger pengene (takk til tannlegen) takket jeg ja. Altså ingen torsdagstrening, dessverre.   Sliten og slapp og demotivert av tanken på fire jobbnetter som ligger foran meg, var det også på hengende håret at jeg kom meg på trening i dag. Da jeg først stod opp tenkte jeg at jeg ikke giddet, men et snev av dårlig samvittighet fikk meg til å likevel sjekke timelisten på mitt lokale Elixia-senter, for å se om det kanskje var noe der som kunne booste motivasjonen. Lykken sto meg bi; der fant jeg en spinningtime som begynte kl 17, tenkte at spinning burde jeg gjøre igjen (før det går så lang tid at rumpa vil drepe meg etterpå igjen), så da booket jeg den og krøp ut av sofaen litt før halv fem.  Angret jeg på den beslutningen? Selvsagt ikke. Jeg har aldri angret på en treningsøkt jeg har gjennomført. Heller motsatt. Dette var en time med intervalltrening, og instruktør

Styrketrening må til, og derfor dro jeg tilbake til en gruppetime med Styrke og Core på Elixia i går. Det var den samme timen jeg var på for et par uker siden, og de 45 minuttene var like intense nå som den gang. Timen var faktisk så intens at jeg rent glemte å skrive om den da jeg kom hjem. Jeg bare spiste middag (en halv grillet kylling med ris til) og slappet av på sofaen. Styrke og Core dekker de fleste muskler i kroppen. Kjernemuskler, skuldre, rumpe og lår, mage, biceps og triceps - alt får gjennomgå. Og det verker, og det verker fremdeles nå, en hel dag etterpå. Men det verker på en god måte. Jeg liker å kjenne litt på treningssmerter igjen. Kosthold har vært on point både i går og i dag. Jeg har vært streng med hva jeg har puttet i munnen, registrert alt i Lifesum, og lykkes i å holde meg under 1800 kcal totalt. Jeg har til og med klart å spise ikke bare én, men hele TO enheter frukt, hver av de siste to dagene. En banan og en appelsin. Wow. Lifesum er kjempefornøyd med d

Etter 10 deilige, late feriedager i København, var det tilbake til hverdagen igjen i dag - og jeg hoppet rett ut i det. Først 2 timer med årets første forelesninger og semesterstart, etterfulgt av styremøte for en linjeforening hvor jeg er kasserer. Deretter direkte til Elixia for en time zumba. Jeg har innsett at zumba er en fin måte å starte uken på - en gøy og ikke alt for utfordrende kondisjonstime slik at jeg ikke føler at jeg bruker opp all energien for hele uka den første dagen, men likevel anstrengende nok til at jeg faktisk føler at jeg har utrettet noe. Lifesum er fornøyd med dagens inntak av kalorier. Jeg sov meg forbi frokost, og hadde en fornuftig lunsj på skolen etter forelesningen, bestående av en müslibar, en saftig pære og en liten kartong Styrk. Til middag lot jeg meg inspirere av Meatless Monday-fenomenet (og lommeboka), og gikk for en pakke Mac'n Cheese. Kokt makaroni med ostesaus, og for luksusens skyld noen skiver smeltet ost blandet oppi. Middagen ble rik

Slenger i full fart inn en kjapp rapport om fredagens eskapader. På fredag følte jeg meg nemlig tynget av dårlig samvittighet over å ikke ha brukt noen av dagene denne uken til noen form for fysisk aktivitet annet enn å gå til butikken og tilbake. Kleint. Jeg som hadde pakket med treningstøy og alt. Så jeg søkte opp en gammel bekjent - Blogilates-Cassie på YouTube - og satte i gang et par instruksjonsvideoer som skulle være veiledende og motiverende. Jeg kjørte to videoer, begge på ca 10 minutter hver. Den første var en full body workout (no shit, jeg ville dø allerede etter fem minutter), og den andre var for lår og rumpe (også denne overraskende intens, særlig ettersom den het "for beginners"). Jeg sverger, etter 20 minutter med pilates var jeg like varm, sliten og andpusten som etter en time på spinningsykkel. Pilates er altså sykt undervurdert som treningsform, spesielt hvis man har ekstra kilo på kroppen, ettersom man bruker kroppen som vekter. Som om ikke det va

Det har vært en sløv og lat helg i København, preget av enorme mengder trøstesnacks etter at mobilen min døde i går. Ikke bra. Imidlertid klarte jeg å gjennomføre en halvtime med dansing på fredag, før katastrofen inntraff. Dette var i regi av en av Elixias online treningsvideoer, som er veldig praktisk når man ikke har mulighet til å besøke et senter. Motivasjonen og selvdisiplinen måtte jeg jobbe hardere med da jeg kjørte denne dansevideoen, for i motsetning til gruppetrening på senteret var det her ingen andre enn meg selv å jobbe for. Det skjedde opptil flere ganger at jeg følte for å gi meg, og klarte bare såvidt å holde ut til siste trinn. Men jeg klarte det altså, så hurra for det. I morgen håper jeg å kanskje ta noen styrkeøvelser. Jeg prøver å unngå å sikte høyt, slik at det skal bli lettere å faktisk få gjort det. Jeg er tross alt tilbake på babystepsnivået.

Spinning er definitivt best etter at de første ukene er over. De første rundene på sykkelsetet etter en lang pause (eller for første gang ever) kan være en smertefull opplevelse. Jeg husker det fra da jeg først begynte å trene, jeg husker det fra alle de gangene jeg har hatt litt for lange pauser, og jeg fikk nok en påminnelse i dag. Au. Rumpa mi. Jeg trodde jeg valgte en litt lettere spinningtime, ettersom den bare var 45 minutter lang, i stedet for de vanlige 60 minuttene. Jeg tror imidlertid instruktøren så dette som en grunn til å kjøre oss ekstra hardt, for hun ga oss ingen pauser, ikke engang etter pulstoppene. Mot slutten av timen var det ikke bare rumpa som hadde vondt, for å si det sånn. Dagens gode nyhet er at jeg har klart å holde meg under dagens kalorigrense, ifølge Lifesum, og det samme ble resultatet for i går. Det er oppløftende. Den store utfordringen begynner imidlertid i morgen. Da reiser jeg til København og blir der i 10 dager. Jeg vil prøve å holde litt av

Jeg har ikke trent mye styrke det siste året. De gangene jeg har klart å presse meg til å trene noe, har jeg stort sett holdt meg til kondisjonstrening, av den enkle grunn at det er lettere og mindre belastende. (Med tanke på hvordan det gikk med skulderen da jeg satte i gang med styrketrening igjen i november, var dette kanskje ikke et dårlig opplegg ...) Derfor var det kanskje ekstra intimiderende å dra på en gruppetime med styrketrening på Elixia i dag. 45 intensive minutter med en nådeløs instruktør var forhåpentligvis nøyaktig det jeg trengte, men de neste dagene vil vise i hvor stor grad jeg krøp utenfor komfortsonen min, og ikke minst hva den betente skulderen synes om denne smårøffe behandlingen. Jeg forsøkte å løfte lett og rolig i de øvelsene som involverte skuldre, og håper disse minuttene ikke vil gjøre vondt verre. Det var litt skuffende å kjenne hvor svak jeg har blitt, sammenlignet med hvor tungt jeg kunne løfte for tre år siden. Jeg tror aldri jeg helt skjønte hvor g

Hei bloggen! Etter en bloggfri høst har det ikke gått nevneverdig bedre med verken trening eller kosthold. Tvert imot har det vel egentlig bare gått verre. Da jeg sluttet å blogge forsvant det eneste stedet hvor jeg reflekterer over hva jeg gjør av aktivitet og hva jeg stapper i kjeften, så hedonismen og latskapen har tatt fullstendig overhånd. Dette er ikke bra. 2016 ble året hvor jeg gikk opp og forbi min tidligere maksvekt - altså den jeg hadde i 2012 før jeg begynte å trene massemasse. Jeg har altså lagt på meg alle kiloene jeg klarte å trene vekk i 2012 og 2013, med renter. Dette er virkelig ikke bra. Jeg går ikke lenger når jeg er utenfor leiligheten. Jeg ruller. Og jeg unngår å forlate leiligheten hvis jeg kan. Jeg har sluttet å være sosial, for jeg vil ikke at noen skal se meg i denne tilstanden av Totalvrak. Jeg er ofte sykmeldt fra jobb. Garderoben består nesten utelukkende av klær som nå har blitt for trange. Dette er krise. Total og komplett krise. 2016 har gene