Uke 4 ble nesten glemt

Jeg hadde glemt å blogge for denne dagen, da jeg var fryktelig opptatt med rydding og vasking hjemme før kjæresten skulle komme på langhelgbesøk.

All denne ryddingen og vaskingen var nærmest som en treningsøkt i seg selv å regne, men jeg valgte likevel å prioritere en tur til Elixia for å kunne gjøre noe med litt høyere intensitet. Målet mitt er jo tross alt minst tre økter i uka, og det vil jeg gjerne klare.

Så ble det altså en god spinningtime i dag igjen, innimellom alt husarbeidet. Og for å være ærlig, var det en ganske god unnskyldning for å ta en pause fra det kjedelige arbeidet hjemme. Også kunne jeg nyte helgen med god samvittighet - selv om jeg kanskje tok det litt vel langt. Mer om det i neste innlegg. :-P

Uke 4 trosser dårlig vær

Dag 2/3 på Elixia denne uka. Dette var en dag hvor jeg var mest motivert til å sluntre unna og droppe min planlagte styrketrening. Etter en hektisk dagvakt på jobben var jeg sliten, og etterpå kom den ene unnskyldningen etter den andre for å bare dra hjem; det var bussproblemer som gjorde det litt utfordrende å komme seg til Majorstua, jeg ble nødt til å gå mer, og dette var særdeles upraktisk og ubehagelig siden det er vått ute og skoene mine hadde hull. Iskaldt vintervann i skoene er ikke å anbefale, dersom noen lurer på det.

Det ville være så mye lettere og mer komfortabelt å bare sette meg på direktebussen hjem i stedet, og synke ned i sofaen med litt Horizon Zero Dawn på PS4. Det fristet. Men jeg lot meg ikke friste.

Om det var viljestyrke eller barnslig trass vites ikke, men jeg bestemte meg for å holde meg til planen og komme meg på trening. Dette var tross alt den ene av kun tre sjanser denne uken. Så jeg trosset vind og vann (bokstavelig talt), og fant veien hjem til Elixias tørre, varme kjeller. Allerede da jeg var kommet inn i lokalet merket jeg motivasjonen stige. Det verste var over. Jeg var innendørs, og det var egentlig det viktigste.

Så jeg dro til med 20 minutter på ellipsemaskinen til oppvarming, før jeg kjørte det som nå har blitt min ganske standardiserte styrkerutine med veksttang og manual. Ingen økning av vekter denne gang, men kanskje neste uke? Denne gangen syntes jeg belastningen var tung nok som den var, men det hadde jo vært gøy å kunne dokumentere noe målbar fremgang om ikke så alt for lenge.

Nå som jeg er kommet hjem til varmen (og snart får mat), er jeg ganske fornøyd med at jeg ikke feiget ut fra treningen. I løpet av de siste tre ukene har jeg klart å trene relativt regelmessig, samtidig som jeg gradvis begynner å få mer kontroll på hva jeg spiser, og jeg føler meg så mye bedre. Sunnere, sterkere, friskere, sprekere. Og det går stadig fremover. Jeg er fremdeles motivert. Jeg har fremdeles håp.

Føttene har blitt tørre igjen. Jeg dro innom DinSko på vei hjem fra trening og investerte i nye sko. (20% avslag av allerede redusert pris var et ganske godt kjøp.) Sist gang jeg kjøpte sko var for litt over 3 år siden, så det var vel på tide. Nå har jeg ikke lenger sko med hull. Dagen ble reddet. Og nå kan jeg nyte middagen med god samvittighet og en følelse av "accomplishment" (hva er et godt norsk ord for det? Hodet mitt blanka). Noen dager imponerer og overrasker jeg meg selv.

Uke 4 kommer med optimisme

Med kveldsvakt på jobb både mandag og tirsdag ble det ikke noe trening de dagene. (Jeg bare orker ikke å komme sliten, varm og svett på jobb etter trening, og så skulle slite på jobben resten av ettermiddagen og kvelden.) I dag kom imidlertid en etterlengtet fridag, og jeg kunne planlegge et nytt besøk til Elixia.

Onsdagsspinning har begynt å bli en ny vane nå. I dag var tredje onsdag på rad hvor jeg dro på den timen, og jeg blir egentlig bare mer og mer komfortabel med den. Å ha noe fast på onsdager er også relativt gjørbart i forbindelse med jobben, for jeg har nesten aldri senvakt på onsdager. Spinning på onsdager er dermed noe jeg kan regne med å få til ganske jevnlig, og rutinebygging er veldig positivt. Det liker vi. Det må vi fortsette med. (Men jeg får fortsatt vondt i rumpa. Kanskje én gang i uka ikke er nok?)

Selv om det strengt tatt ikke regnes som trening, vil jeg nevne at jeg passerte 8000 skritt i dag. Jeg prøver å jobbe meg opp til daglige skritt på 10k, noe som absolutt er utfordrende. Jeg ligger vanligvis mellom 5-6000 på en vanlig dag, så jeg prøver hele tiden å finne flere måter å snike inn litt mer på.

Når det gjelder spiselig ting jeg stapper i meg, har jeg fått en bedre kontroll over dette i løpet av den siste uken. Jeg har omsider begynt å skjerpe meg, være litt streng med meg selv, logge alt jeg spiser i en app, og få en slags kontroll over hvor mange kalorier jeg får i meg. Jeg nærmer meg visst noe vettugt, for i løpet av de siste tre ukene har jeg gått ned 2,5 kg. Hvor mye av dette som bare er vann vites ikke, men jeg synes uansett det er oppløftende å se tallene på vekta minske i stedet for å øke (for første gang på år og dag), så jeg føler meg positiv og optimistisk akkurat nå.

En bra start på treningsuka!

Uke 3 avsluttes med stil

Jeg avsluttet like gjerne denne uken med to treningstimer. Delvis fordi jeg, til tross for gåturen, hadde litt dårlig samvittighet for i går, men også delvis fordi jeg ikke klarte å velge mellom to ting.

Søndagsyoga stod nemlig høyt prioritert som noe jeg gjerne ville gjøre. Samtidig har jeg ikke gjort styrkerutinen min siden lørdag forrige uke, og syntes jeg burde prioritere den også. Dermed tok jeg begge deler. Yin yoga er tross alt mer avslappende enn noe annet, så jeg tenkte det burde nok gå fint.

Og det gjorde det. Jeg kom fram til Elixia en time før yogaen skulle begynne. Varmet opp med 10 minutter på ellipsemaskinen som vanlig, og gikk så i gang med rutinen min. Fremdeles vektstang på 12,5 kg, som jeg vurderer å kanskje øke til 15 kg neste måned. Vi får se. Markløft, skulderpress, knebøy, biceps curl og benkpress. Og triceps med manual på 7 kg. 10 repetisjoner, 4 sett. Jeg overlevde denne runden også.

Vi hadde vikar på Yin yoga i dag, så timen ble litt annerledes enn det jeg har blitt vant til med Nina. Ikke dårligere, ikke bedre, bare litt annerledes. Fremdeles bra, absolutt. Den største forskjellen var kanskje at vikaren brukte beroligende musikk, og det kunne jeg godt like.

Dette føltes som en sterk og bra avslutning på uka, og jeg er generelt fornøyd med innsatsen de siste syv dagene. Det er påfallende hvor mye lettere det er å få litt rutine i treningen når jeg ikke har kveldsvakter på jobb (denne uken har jeg kun hatt dagvakter). Skulle ønske hver uke var sånn.

Neste uke venter et par kveldsvakter igjen, i tillegg til at jeg får besøk fra Danmark i helgen, så det blir neppe like mye aktivitet da som det har vært nå. Jeg får bare gjøre så godt jeg kan, når jeg kan.

Uke 3 har en doven lørdag

Jeg skulle egentlig dra på spinning i dag. Ikke den tidlige spinningtimen som går kl 10:30 (etter tre dagvakter trengte jeg å sove litt lenge), men en som skulle være kl 14:30. Det ville gi meg god tid til å sove ut skikkelig, lage og spise en god frokost, og til og med slappe litt av hjemme først.

Slik gikk det altså ikke. Jeg begikk den skjebnesvangre tabben å sette meg ned med Horizon Zero Dawn, og plutselig var det for sent å rekke spinningtimen. Jeg laget en ny plan: Dra en liten time senere og kjøre styrketrening i stedet. Heller ikke dette skjedde. (Gode spill er virkelig vanskelige å legge fra seg.)

Først rundt 19-tiden klarte jeg å komme meg opp fra sofaen for å ta unna noe sårt tiltrengt rydding og vasking i leiligheten. Spesielt kjøkkenet var i desperat behov for litt omtanke og pleie. Deretter tok jeg med meg 3 søppelposer ut, sammen med en pose panteflasker og en pose glass- og metallavfall. Jeg hadde en ny plan for å redde meg inn på lørdagsaktiviteten: Gå en lang tur.

Det snødde lett, men det var bare koselig. Det var kaldt, men det var bare deilig ettersom jeg ble varm av å gå. Først dumpet jeg mat-, plast- og restavfallsposene i søppelboksen utenfor huset, sammen med noe papiravfall i papirboksen. Deretter gikk jeg opp til miljøstasjonen et par kvartaler unna, og kvittet meg med metall- og glassavfallet. Derfra tok jeg en liten omvei i retning Meny på Vollebekk - i stedet for å gå til min lokale Kiwi-butikk. Det tar meg ca 20 minutter å gå til Vollebekk, og inkludert omveien for å kaste søppel beregnet jeg at jeg ville få en tur på ca en times tid. Perfekt. Og jeg kunne få handlet samtidig. Ye.

Jeg kom fram til Vollebekk kl. 20:05. Da husket jeg at Meny stenger kl 20 på lørdager. Bomtur, altså. Jaja. Det viktigste var gåturen, tross alt. Så snudde jeg og gikk tilbake. Ettersom jeg da ikke fikk handlet, fikk jeg i tillegg en ekstra liten tur, da ned til min lokale Kiwi likevel (som ligger i motsatt retning av Meny), og jeg brukte derfor litt over en time på turen, og klokket inn over 8000 skritt.

Til tross for en veldig doven start på dagen, ble det derfor ikke så verst til slutt likevel. En god spasertur er også trening, og jeg var fornøyd med hvordan jeg hentet meg inn der. Så kunne jeg faktisk unne meg noe lørdagsgodt med god samvittighet.

Uke 3 går svømmende

Som en del av min 2018-plan om å svømme to ganger i måneden, ble dette svømmetur nummer to. Sist gang var jeg på Tøyen-badet, og selv om det var ganske kjekt med et 50 m langt basseng, var det også litt for folksomt for min smak.

Denne gangen prøvde jeg derfor et annet basseng, på Romsås. Alt i alt trives jeg nok bedre der. Bassenget er kun 25 m langt, og halvparten så bredt, men til gjengjeld var det på det meste 10 personer oppi der (inkludert meg selv). I tillegg har det store vinduer ved den ene enden av bassenget, og mens det ennå var lyst ute kunne jeg kikke ut på et vakkert og hvitt snølandskap. Det var rolig og avslappende, samtidig som jeg fikk en god, belastningsfri treningsøkt.

I løpet av en time hadde jeg svømt halvannen kilometer, og jeg unnet meg et ekstra kvarter til slutt bare for å plaske og flyte litt rundt og slappe av. Temperaturen i bassenget var nemlig også ganske perfekt. Jeg regner med jeg drar tilbake dit om et par uker. Det var ganske okay.

Uke 3 spinner videre (haha!)

Onsdag dukket jaggu opp denne uka også, og siden jeg var rimelig fornøyd med spinningtimen forrige onsdag, valgte jeg å dra tilbake til den i dag.

Timen var som spinningtimer pleier å være: Intens, svettende, varm, litt vond, og gøy. Full pakke. Det skader jo selvsagt ikke når man har en kjekk instruktør å gløtte litt på av og til, og som smiler oppmuntrende til deg. Jeg tror kanskje jeg har funnet en erstatning for Kjekke-Jonas (selv om han aldri egentlig kan erstattes helt).

På slutten av timen, under uttøyingen, spør denne instruktøren alltid (i alle fall 2/2 ganger): "Hvem er fornøyd med innsatsen sin i dag? Hånden i været." Og jeg slengte hånden i været uten å nøle et sekund. Jeg hadde holdt meg aktiv og presset meg selv i en time. Jeg hadde ikke gitt opp. Selvsagt var jeg fornøyd. Det var en god følelse.

Uke 3 starter rolig

Jeg føler meg mye stiv og støl for tiden, så jeg prøver å få inn litt ekstra yin yoga. Den rolige typen som har mer fokus på bindevevet, og ikke så mye fokus på krevende stillinger som brenner kalorier.

Derfor kom jeg til en slik time igjen i dag, fordi mandagstimene er på 75 minutter (mens de på søndager er på 60), og et ekstra kvarter virket som en god idé.

Ikke den mest aktive treningsøkten i dag, altså, men likevel en viktig del av hele prosessen. Jeg hadde dessuten 10 minutter på elipsemaskinen først, som oppvarming. Og kanskje viktigst: Jeg kom meg over dørstokkmila.

Uke 2 avsluttes

Det som går ned, må komme opp. Det fine halvannet kiloet som jeg hadde kvittet meg med tidligere i uka, har nå kommet tilbake. Dette var et demotiverende slag i trynet, og jeg var derfor lite lysten på å dra på trening etter jobb i dag, slik jeg hadde planlagt. Men jeg dro likevel, for jeg hadde planlagt styrketrening og jeg vil gjerne bygge litt muskler uansett om jeg går ned i vekt eller ikke.

Så jeg dro til Elixia, varmet opp i 10 minutter på ellipsemaskin, og satte i gang med vektstangen slik jeg gjorde i november og desember. Jeg var halvt forberedt på at jeg ville bli nødt til å gå tilbake til 10 kg igjen, men jeg bestemte meg for å prøve med 12,5 kg, og ble positivt overrasket over at jeg faktisk klarte det. (Jeg passet på å stå med ryggen mot en vegg når jeg skulle ta knebøy og markløft, sånn at ingen kunne se den gjennomsiktige buksa når jeg bøyet meg.)

Så ble det tre treningsdager denne uka, noe som er helt okay. Tatt i betraktning at dette var i samme uke som jeg har 5 arbeidsdager (4 av dem kveldsvakter), så vil jeg rangere det til en Okay+. Noe jeg ikke har behøvd å tenke på siden november, er imidlertid skole. Men den starter igjen nå på mandag, så da får vi se om jeg klarer å fortsette med trening 3-4 ganger i uken. Kombinasjonen av skole og jobb tar mye tid, men jeg vil gjøre hva jeg kan.

Uke 2 fortsetter

Det ble zumba denne torsdagen. Det er ikke så mye å si om det, og jeg er egentlig for trøtt og sliten til å skrive mer enn et par linjer uansett, men det må dokumenteres at jeg har vært på trening.

Det var like gøy som det pleier å være, med god stemning og bra rytme, og jeg var like uelegant som jeg alltid har vært. Det er også ganske bra kardiotrening i en dansetime, og når jeg i tillegg hadde glemt å ta med treningsskjorte og måtte danse i min vanlige skjorte, ble det ekstra varmt.

Forøvrig har jeg endelig oppdaget at leggingsene mine blir gjennomsiktige over rumpa når jeg bøyer meg framover. Tøft. Kanskje det er på tide å investere i litt ordentlige treningsbukser snart.

Uke 2

Etter kveldsvakt på jobb både i går og mandag, kom endelig ukas første treningsøkt i dag. Jeg stod på venteliste for en spinningtime, og mens jeg halvt lå makelig og dovent i godstolen og leste ferdig The Handmaid's Tale, dinget det i mobilen min. Det var en melding fra Elixia om at jeg hadde fått plass på timen. Hurra!

Årets første spinningtime er også den første spinningtimen jeg har hatt på ... noen uker. Det kjentes, for rumpa var ikke spesielt glad i det harde setet på spinningsykkelen. Føttene var heller ikke spesielt glad i trykket de ble utsatt for hver gang jeg var oppe i stående posisjon. Men jeg hadde ingen intensjon om å gi meg, og belønningen kom i form av veldig god samvittighet og selvfølelse etter at timen var over. Og litt underveis, også. Instruktøren var flink til å se rundt i salen og faktisk se personene som var til stede, og et par ganger fikk jeg både smil og tommel opp. Det fungerte overraskende bra som motivasjon, og ga meg litt ekstra energi til å holde ut til siste pulstopp var over.

Å si at jeg har vært flink til å spise sunt og riktig den siste uken er nok en liten overdrivelse, men jeg har spist BEDRE enn jeg har gjort på lenge. Som et resultat av dette (og treningen, kanskje), har jeg faktisk klart å gå ned halvannet kilo. Det er oppløftende, og motiverende, og jeg begynner å føle at det blir mer overkommelig å ikke spise masse snop hver dag. Jeg har ikke kjøpt inn noe siden lørdag, og planen er at dette skal bli den nye normalen. Skeie ut på lørdager, men ellers være streng. Vel, prøve å være streng, i alle fall. Så godt jeg kan.

Tom for kondisjon

Årets første uke har ikke vært så preget av trening som jeg skulle ønske, men jeg klarte svømming på onsdag og yoga på Elixia i dag. I tillegg tok jeg 20 minutter på tredemølla i forkant av yogatimen. Det ble hovedsaklig gåing i gradvis økende tempo, og til slutt et par minutter med lett jogging.

De par minuttene med lett jogging fikk meg til å hive etter pusten på en veldig lite elegant måte. Ikke spesielt imponerende. Jeg tror kanskje jeg aldri har hatt så dårlig kondisjon før. Jeg burde kanskje jobbe litt med kondisjonen også i år. Sånn her kan det jo ikke være.

Selv om det ikke akkurat har vært trening, vil jeg likevel nevne at jeg klarte å gå tur både fredag og lørdag, ca en time begge gangene. Å gå tur er en god og sunn aktivitet, selv om den ikke er like effektiv som kardiotrening på Elixia. Dørstokkmila er også en faktor, og det at jeg klarte å komme meg ut i kulden og gå i en times tid begge de dagene, er kanskje ikke så aller verst.

Alt i alt er jeg sånn passe fornøyd med årets første uke. Den kunne nok vært bedre, men den kunne definitivt vært mye verre også.

Godt nytt år!

Velkommen 2018. Vil du være året hvor jeg klarer å ta meg sammen og bli sunn og sprek igjen? Jeg håper det.

Det er rart å tenke at det nå er 6 år siden jeg begynte å trene ofte og jevnlig. 2012 var et fantastisk år, og 2013 klarte å følge opp. Fra 2014 begynte det å dale igjen, og de siste par årene har jeg omtrent bare gitt opp og gitt helt slipp på det meste av kontroll. Jeg har spist veldig mange følelser, både i form av usunn mat, godteri og snacks. 2017 var nok mitt verste år hittil. Det har vært året hvor jeg nådde min nye tyngste vekt. Året hvor jeg fikk diabetes. Året hvor jeg fikk vondt i knærne av å gå i trapper. Alt på grunn av en håpløst dårlig livsstil. Mine sporadiske motivasjonstopper har ikke vært nok til å kontrollere meg i hverdagen.

Men jeg vil prøve å fokusere på framtiden, ikke på alle mine feil fra fortiden. Jeg er ikke klar for å gi meg ennå. Jeg vil fortsette å prøve å skjerpe meg.

Jeg valgte å ta årets første treningsøkt i Tøyenbadet i dag. Etter å ha bodd i Oslo i 7 år, syntes jeg det var på tide å sjekke ut den plassen, og samtidig få inn en god time med svømming. Jeg skal innrømme at jeg ikke var spesielt imponert; det var bare et stort basseng for svømming og et lite barnebasseng, samt stupebrett og en liten vannsklie (som for tiden er stengt pga reparasjoner). Ikke noe mer enn hva man kunne forvente, med andre ord. Kunne ikke måles med for eksempel Pirbadet i Trondheim. Men det var helt greit, jeg trengte bare ett basseng så jeg kunne svømme.

Det positive var at bassenget var 50 meter i lengde, så jeg kunne svømme lengre strekninger før jeg måtte snu. Dette gjorde at jeg fikk bedre flyt, og derfor også klarte å svømme raskere enn jeg gjør i et basseng på f.eks. 25 meter. Faktisk klarte jeg å svømme 2 km på 75 minutter, og var veldig fornøyd med det. Jeg var litt mindre fornøyd med at det var så mange andre folk der, men det hadde kanskje vært bedre dersom jeg hadde dratt tidligere på dagen.

Så er ballen i gang for det nye året. I 2018 vil kosthold og trening stå mer i fokus enn det har gjort de siste årene. Jeg tror jeg vil ha en bedre sjanse i år, nå som jeg har begynt å komme meg etter perioden som nattevakt, og generelt føler at jeg har mer overskudd og livsvilje. Jeg er fremdeles ikke tilbake 100% men det føles i alle fall som om ting går i riktig retning. Det er i alle fall mitt ønske for det nye året.

Godt nytt år til deg, og måtte alle dine håp og ønsker for 2018 bli oppfylt!