Uke 2
Etter kveldsvakt på jobb både i går og mandag, kom endelig ukas første treningsøkt i dag. Jeg stod på venteliste for en spinningtime, og mens jeg halvt lå makelig og dovent i godstolen og leste ferdig The Handmaid's Tale, dinget det i mobilen min. Det var en melding fra Elixia om at jeg hadde fått plass på timen. Hurra!
Årets første spinningtime er også den første spinningtimen jeg har hatt på ... noen uker. Det kjentes, for rumpa var ikke spesielt glad i det harde setet på spinningsykkelen. Føttene var heller ikke spesielt glad i trykket de ble utsatt for hver gang jeg var oppe i stående posisjon. Men jeg hadde ingen intensjon om å gi meg, og belønningen kom i form av veldig god samvittighet og selvfølelse etter at timen var over. Og litt underveis, også. Instruktøren var flink til å se rundt i salen og faktisk se personene som var til stede, og et par ganger fikk jeg både smil og tommel opp. Det fungerte overraskende bra som motivasjon, og ga meg litt ekstra energi til å holde ut til siste pulstopp var over.
Å si at jeg har vært flink til å spise sunt og riktig den siste uken er nok en liten overdrivelse, men jeg har spist BEDRE enn jeg har gjort på lenge. Som et resultat av dette (og treningen, kanskje), har jeg faktisk klart å gå ned halvannet kilo. Det er oppløftende, og motiverende, og jeg begynner å føle at det blir mer overkommelig å ikke spise masse snop hver dag. Jeg har ikke kjøpt inn noe siden lørdag, og planen er at dette skal bli den nye normalen. Skeie ut på lørdager, men ellers være streng. Vel, prøve å være streng, i alle fall. Så godt jeg kan.
Årets første spinningtime er også den første spinningtimen jeg har hatt på ... noen uker. Det kjentes, for rumpa var ikke spesielt glad i det harde setet på spinningsykkelen. Føttene var heller ikke spesielt glad i trykket de ble utsatt for hver gang jeg var oppe i stående posisjon. Men jeg hadde ingen intensjon om å gi meg, og belønningen kom i form av veldig god samvittighet og selvfølelse etter at timen var over. Og litt underveis, også. Instruktøren var flink til å se rundt i salen og faktisk se personene som var til stede, og et par ganger fikk jeg både smil og tommel opp. Det fungerte overraskende bra som motivasjon, og ga meg litt ekstra energi til å holde ut til siste pulstopp var over.
Å si at jeg har vært flink til å spise sunt og riktig den siste uken er nok en liten overdrivelse, men jeg har spist BEDRE enn jeg har gjort på lenge. Som et resultat av dette (og treningen, kanskje), har jeg faktisk klart å gå ned halvannet kilo. Det er oppløftende, og motiverende, og jeg begynner å føle at det blir mer overkommelig å ikke spise masse snop hver dag. Jeg har ikke kjøpt inn noe siden lørdag, og planen er at dette skal bli den nye normalen. Skeie ut på lørdager, men ellers være streng. Vel, prøve å være streng, i alle fall. Så godt jeg kan.
Kommentarer
Legg inn en kommentar