Innlegg

Viser innlegg fra mai, 2011

Flytting

Telles flytting som trening? Jeg velger å tro det. Det innebar i alle fall mange turer opp og ned en tilsynelatende uendelig mengde trapper, samt en del bæring av (for meg) sånn passe tunge esker og sekker. Så om enn lørdag ikke var noen direkte treningsøkt, hadde jeg likevel så vondt i bena da jeg la meg den kvelden at jeg faktisk ikke fikk sove på mange timer. Ikke før jeg (langt utpå natta) fikk ideen om å legge et par sofaputer under knærne for å få hevet beina litt, begynte det å gjøre såpass mindre vondt at jeg klarte å slumre litt. Når man er så sliten at man ikke får sove, DA er man sliten da. Til gjengjeld har jeg ikke hatt noen flere treningsøkter siden. Jeg velger å ta til meg det Nina har foreslått om at jeg kanskje er overtrent, og erklærer herved nåværende uke for Restitusjonsuka. Ikke bare fordi jeg er sliten, men også fordi mye av fritiden nå heller går til å få mitt nye hjem i orden. Og man skal nok se at jeg skal klare å bli sliten av det, også. ;)

Don't stop believing

Dette var en sentral låt i spillelista mi for treningsmusikk i dag. Jeg hadde ikke egentlig tenkt å trene. Det vil si, jeg pakket med treningstøy i sekken før jeg dro til jobb i morges, bare sånn i tilfellet jeg skulle få ånden over meg. Men den kom ikke. Jeg er fortsatt motløs og desillusjonert og føler at det er helt bortkastet (bortsett fra på styrkefronten; jeg tror jeg har blitt bittelitt sterkere). Likevel, tilnærmet spontant og uten å tenke meg om, hoppet jeg av bussen da den stoppet på holdeplassen nærmest treningssenteret. Jeg skrudde av hjernen, ruslet inn i garderoben, skiftet, og dumpet ned på sykkelen. Syklet i 20 minutter, hoppet over til elipsemaskinen, elipset i 20 minutter, og tilbragte de resterende 25 minuttene med styrkeøvelser. Armer, skuldre, bryst, rygg og mage skulle til pers i dag, og selv om jeg synes jeg har stagnert på kondisjonen, gleder det meg å klare tyngre vekter på armene nå enn for en måned siden. Akkurat nå er det, utrolig nok, styrkedelen av treni

Tsjæææ

Man kan vel si at motivasjonen har nådd et absolutt bunnivå nå. Jeg dristet meg på veiebrettet igjen nå siste helg, to uker etter forrige nedtur, og skuffelsen var enorm. Etter to uker med hyppig og intens trening og relativt normalt kosthold (men med en og annen utskeielse, såklart - det har jo vært både Grand Prix-fest og 17.mai), har jeg klart å gå opp enda litt til. Altså. Jeg skjønner dette med at muskler veier mer enn fett og bla bla bla; men jeg har ikke trent SÅ mye styrke. I tillegg får jeg bare mer og mer vondt i knærne for hver dag som går, og til tross for tidligere (innbilte?) påstand om at jeg orker mer på kondisjonsapparatene, har jeg like mye åndenød når jeg nå drar meg opp alle trappene til leiligheten, som jeg hadde for noen måneder siden; altså helt segneferdig. Over en måned med regelmessig trening, og kondisjonen har knapt nok rikket på seg, mens vekta bare stiger og stiger. Hva i all VERDEN er vitsen med å trene da?? Det føles som komplett bortkastet tid, og tre

Slapp uke

Jeg er egentlig veldig fornøyd med at jeg har hatt en uke med to treningsøkter, og kan betegne dette som en "slapp uke" - det sier litt om intensitetsnivået jeg har kommet meg opp på. Det er ikke mer enn et par år siden jeg var kjempestolt over å ha dratt på trening gjennomsnittlig én gang i uka. Ikke er jeg spesielt fornøyd med å ha hatt en slapp uke, heller, så jeg tenker å dra på trening i morgen også. Det blir en ny opplevelse; trening to dager på rad. Jeg er sikker på at det ikke vil bli noe problem, særlig ettersom jeg ikke har noen andre planer for dagen. Slik kan jeg klokke inn på tre turer denne uka, og da er jeg mer fornøyd. Dagens runde på kondisjonsapparatene informerte meg om at jeg har blitt enda kjappere. Jeg nevnte tidligere at jeg bruker apparatenes teoretiske "kaloritellere" for å måle innsatsen. For en måned siden tok jeg 150 kalorier på 20 minutter. For en ukes tid (eller var det to, kanskje?) siden kunne jeg opplyse om at jeg klarte 170 kalo

Ops

Jeg var på trening i går, altså. Mer styrke og kondisjon. Jeg tok tyngre vekter i dag, wohoo! Jeg bare rakk ikke å fortelle det, fordi treningen ble skviset temmelig tett inn mellom jobb og rollespilling, og da jeg endelig var hjemme igjen var det rett i seng. For et jet-set-liv jeg plutselig lever! Et jet-set-liv som gjør klærne mine litt romsligere, tydeligvis. Slitsomt, men gøy.

500 kcal

Det finnes forskjellige måter å måle utvikling på når man trener kondisjon på apparater. Den ene er lengde; hvor langt klarer jeg å sykle/jogge/elipse på f.eks. 20 minutter? Et annet er tid; hvor lenge holder jeg ut i dette tempoet før jeg vil dø? Noe annet igjen er kalorier; hvor mange kalorier mener apparatet at jeg dumper i løpet av f.eks. 20 minutter? Selv om disse kaloriene ikke er nøyaktige og kun et representativ for en omtrentlig forbrenningsevne, synes jeg likevel det er de enkleste tallene å følge framgangen på. De er konstante på hvert apparat, så de vil avgi samme resultat hver gang forutsatt at man trener med lik intensitet. Gitt dette er det ikke så vanskelig for meg å se at trening går lettere for meg nå enn for fire uker siden. I begynnelsen var jeg stolt den dagen jeg kom meg til 150 kalorier i løpet av 20 minutter på elipsemaskinen. I forrige uke var jeg godt fornøyd med å ha kommet meg over 160 i løpet av samme intervall. I dag viste apparatet 175. Tøft. Jeg holdt

6 måneder ...

... er dessverre ikke tidsperioden jeg har trent regelmessig over. Om det bare hadde vært så vel! Nei, seks måneder er tidsperioden jeg kan forvente må gå før jeg virkelig merker en tydelig forandring. Det var i alle fall det samboeren min sa til meg nå nylig, etter at jeg småstolt fortalte at "nå har jeg nettopp vært på trening. Igjen!". Seks måneder hørtes litt lenge ut, synes jeg, og håper selvsagt at han kanskje overdrev en aldri så liten smule. Min vanlige rutine på totalt en time ble kjørt igjen i dag, og det var faktisk ganske godt å svette litt mens jeg lot tankene vandre, etter en rimelig hektisk avslutning på arbeidsdagen. Eller kanskje jeg bare prøver å lure meg selv, fordi jeg har så innmari lyst  til at jeg skal like det, mens jeg egentlig innerst inne fremdeles synes det er et mareritt. Skjønt, et mareritt ville være å overdrive. Jeg har aldri syntes trening har vært et mareritt. Men at det er andre ting jeg heller skulle brukt tiden min på, det er sikkert og

Glemte tirsdag også, gitt.

Det ble hektisk i går. Hadde kveldsvakt på jobb, så jeg kunne ta meg tid til en skikkelig frokost og medbragt lunsj før jeg dro. Sola strålte, så jeg gikk til jobb i stedet for å busse. Wow. Det tok faktisk bare litt over en halvtime, noe som var kjappere enn jeg hadde trodd. Wow igjen. Rett etter jobb var det avgårde på trening. Jaggu. Tilbake på elipsemaskina, og jubler litt inni meg når jeg legger merke til at jeg har mye høyere intensitet nå enn jeg hadde for tre uker siden, samtidig som jeg svetter og peser på utsiden. 20 minutter her, så 20 minutter på sykkel, før jeg vier 20 minutter til styrketrening. Jeg innbiller meg at armene mine har blitt litt strammere i det siste, men jeg tror jeg innbiller meg mye nå for tiden, så det er ikke godt å si. Det er kanskje litt tidlig ennå for å faktisk få noe synlige resultater, men av en eller annen grunn finner jeg ikke det så veldig demotiverende denne gangen. Jeg tenker at et par måneder til må jeg nok regne med å slite før noe som

Jeg glemte fredag!

Et raskt blikk på listen over nyere oppdageringer avslørte at jeg helt hadde glemt/ikke fått tid til å oppdatere om fredag. Det må jeg jo gjøre, ellers ser det ut som om jeg ikke har trent i det hele tatt den dagen, og det gjorde jeg. Jeg var faktisk så forutseende og bestemt at jeg like gjerne dro til jobb iført treningstøy (vi sykehusfolk skifter jo til arbeidsklær uansett), slik at jeg bare kunne dra rett på trening etterpå uten å ødsle bort verdifulle minutter på å skifte, og slippe å drasse på en sekk med klær. Jeg er så smart, altså! Så det ble en standard økt på fredag også; litt over en time med først kondisjon og deretter styrke. Det er fremdeles armene mine som får gjennomgå mest, men så er det også de som trenger det mest. Armmusklene mine kunne like gjerne vært laget av fiskeboller, så slappe er de. Med så puslete muskler i en så tung kropp er det ikke rart jeg ikke klarer armhevninger - men det skal det bli en forandring på, etter hvert. En dag. Kanskje om et års tid ell

Et stolt øyeblikk

I går var en lang dag. Slettes ikke en dårlig dag, bare lang. Det ble et tettpakket program, og innen jeg kom hjem og fikk lagt meg langt på natt, var jeg fullstendig utkjørt. Derfor fristet det lite å dra på trening i dag. Men regelen er jo annenhver dag, og forrige gang var fredag. Jeg sukket. Jeg sutret. Jeg sov og halvsov og stod opp og la meg igjen og plutselig var klokken blitt 18:05. Jeg var ikke motivert for trening. Jeg var strengt tatt ikke motivert for noen ting. Motvillig fikk jeg kledt på meg og dratt på butikken, kun drevet av sult og et tomt kjøleskap. Etter å ha spist litt følte jeg meg hakket mer opplagt, men ikke mye. Ikke nok til å dra på trening. Ikke i nærheten. Jeg begynte å argumentere med meg selv. Jeg kunne jo hoppe over bare denne ene gangen; jeg hadde jo vært flink så lenge nå og fortjente en liten pause når jeg da var så sliten. Det ville uansett være bedre å begynne en ny treningsuke på mandag (med trening på en søndag vil ikke neste treningsuke begynner

Har de gærne det godt?

Jeg føler meg i alle fall rimelig gæern, her i min tredje(!) uke med regelmessig trening. De siste to ukene har jeg trent jevnlig annenhver dag (med ett unntak, hvor det gikk hele to dager imellom), og det har i grunn ikke vært så grusomt. Faktisk. De sier at det er de to første ukene som er verst, men jeg er ikke helt overbevist om akkurat dette. I så fall burde det bli fryktelig lett for meg å vedlikeholde denne gryende rutinen. Ikke at jeg klager dersom det faktisk blir det (lett, altså), men jeg har ikke helt den følelsen ennå. I dag, for eksempel, var det veldig tungt å komme seg av gårde. Etter et uberstressa kveldsskift på jobb i går, og en tidlig start i dag, følte jeg mest for å bare slumre på sofaen i hele kveld. Kanskje drikke litt Fun Light, mumse Oreo-kjeks og se på TV. Av en eller annen komplett uforståelig grunn klarte jeg å motarbeide denne fristelsen, og dro i stedet på trening. Hva gir du meg? Hæ? Jeg skjønner ingenting. En hel time, pluss litt. Først kondisjon, s

Flinkis

Nok en gang er jeg ute litt i seneste laget med skryteposten, men bedre sent enn aldri. I dag (altså mandag) trente jeg igjen, på senteret nedi gata. Jeg tok meg selv i å tenke "oi, jeg har ikke trent siden FREDAG; det er lenge, det", og er nå overbevist om at et eller annet utenomjordisk har tatt bolig i hjernen min. Der kan det gjerne fortsette å bli en stund til, tenker jeg. Dagens økt klokke seg inn på 50 minutter kondisjonstrening og omtrentlig 20 minutter styrketrening. I dag var en milepæl; jeg besøkte det skumle "styrkerommet" i kjelleren for første gang. Husvertsamboeren var nemlig der akkurat da, så jeg dristet meg ned for en titt, og fikk samtidig litt veiledning til hvordan bruke enkelte av apparatene. Kjekt. Og vondt. Som jeg sa mens vi var der, etter noen runder med løfting av diverse ting: "Fysioterapeuten min ville ikke vært fornøyd hvis hun visste hva jeg holdt på med nå - dersom jeg hadde hatt en". Venstre skulder kniper fremdeles lit