Kom meg til spinningtime på Carl Berner i dag. Der hadde de skikkelig aircondition i spinningsalen. Det var deilig. Dette utgjør tre treningsøkter denne uka, samme som de to siste ukene. Det er slettes ikke verst. Litt kontinuitet og greier. Wow. Hvor lenge vil dette vare, mon tro?
Nå skal jeg spise fiskeboller i hvitsaus til middag, og så skeie ut med kake til dessert. Jeg var nemlig så uheldig å ha igjen litt rester i langpanna etter at jeg laget sjokoladekake til avslutningen i den gamle jobben. Huff så leit. (Ja, faktisk, egentlig. Skulle ønske jeg hadde viljestyrke til å bare kaste de siste kakebitene i søpla, men det har jeg altså ikke.)
God helg folkens, med eller uten trening! (Min blir nok uten, for jeg er dausliten.)
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
fredag 11. august 2017
torsdag 10. august 2017
Improtrening
Fordeler med å være ferdig på jobb kl 15: Mye av dagen står fremdeles igjen til å gjøre ting, som for eksempel trening.
Ulemper med å være ferdig på jobb kl 15: Gruppetimene begynner stort sett ikke før tidligst kl 16, i alle fall nå om sommeren, og ikke alle gruppetimene er aktuelle for meg.
Når utvalget dermed blir magert, må jeg improvisere litt, og belage meg på å finne på noe ugagn på egenhånd. I dag ble en sånn dag.
Jeg vandret inn på Elixia Colosseum helt uten en plan, annet enn "jeg må trene." Derfra tok jeg det gradvis, og kjente litt på hva jeg følte meg motivert for. Til syvende og sist gjennomførte jeg noe sånt som dette:
- 15 minutter på en såkalt "recumbant" sykkel (jeg aner ikke hva den heter på norsk).
- 15 minutter med intervalljogging på tredemølla (AKA mitt livs mareritt).
- 15 minutter på elipsemaskinen (en god klassiker for meg).
- Noen styrkeøvelser på ymse apparater for rygg, skuldre, bryst, armer og lår.
Totalt ble dette nesten halvannen time med diverse treningsaktivitet, og en solid dose med god samvittighet.
Ulemper med å være ferdig på jobb kl 15: Gruppetimene begynner stort sett ikke før tidligst kl 16, i alle fall nå om sommeren, og ikke alle gruppetimene er aktuelle for meg.
Når utvalget dermed blir magert, må jeg improvisere litt, og belage meg på å finne på noe ugagn på egenhånd. I dag ble en sånn dag.
Jeg vandret inn på Elixia Colosseum helt uten en plan, annet enn "jeg må trene." Derfra tok jeg det gradvis, og kjente litt på hva jeg følte meg motivert for. Til syvende og sist gjennomførte jeg noe sånt som dette:
- 15 minutter på en såkalt "recumbant" sykkel (jeg aner ikke hva den heter på norsk).
- 15 minutter med intervalljogging på tredemølla (AKA mitt livs mareritt).
- 15 minutter på elipsemaskinen (en god klassiker for meg).
- Noen styrkeøvelser på ymse apparater for rygg, skuldre, bryst, armer og lår.
Totalt ble dette nesten halvannen time med diverse treningsaktivitet, og en solid dose med god samvittighet.
mandag 7. august 2017
Jeg - et svettedyr?
Nok en vellykket treningsdag kan markeres i kalenderen. Jeg var en anelse motløs da jeg stod som nr 19 på venteliste til dagens spinningtime, men litt over en time før den skulle begynne fikk jeg en hyggelig mail med beskjed om at jeg hadde fått plass. Jøss, det var en del avbestillinger, tenkte jeg, mens jeg hev meg rundt og pakket treningssekken i full fart. Jeg klarte å huske både sko, drikkeflaske og håndkle. Håndkleet var, som jeg har nå omsider har lært, en absolutt nødvendighet.
Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg har plutselig blitt en person som svetter på trening. Ikke veldig mye, ikke på nivå med for eksempel han som satt to rekker foran meg i dag som bokstavelig talt svettet en liten dam rundt sykkelen sin (hver gang den ene reimen fra pedalen streifet nedi gulvet, laget den et lite plask som sprutet svette ut mot sidemannen - jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke var sidemannen). Men jeg har konsekvent blitt direkte fuktig på trening de siste ukene, både på armer, håndledd, tinning og hals/nakke. Æsj. Men også yay. Jeg liker å svette. Jeg tenker på svette som at kroppen kvitter seg med ting den ikke trenger. Jeg føler meg på en måte lettere og renere (ironisk nok) etter at jeg har svettet ut litt.
Dette er altså gode greier, men jeg lurer litt på hva det kommer av. Er det fordi jeg er i så dårlig form nå? Fordi jeg veier mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv? Har det noe å gjøre med alder? All of the above? Det får jeg vel egentlig aldri svar på, men hvis jeg klarer å fortsette å trene regelmessig slik at jeg blir i bedre form igjen, kan jeg kanskje etter hvert utelukke noe. Vi får se.
Dagens spinningtime var i alle fall bra. Jeg begynner å få ganske sansen for denne instruktøren, hun som pusher og roper til oss som et beist. Hun er veldig glad i å be oss om å øke motstanden, og det er knall, for det trenger jeg. Min evne til å øke motstand hyppig og jevnlig på eget initiativ er ikke stort å skryte av. Jeg trives i komfortsonen. Jeg trenger også hennes små påminnelser om at "du klarer mer enn du tror." For det er sant. Jeg gjør jo det. Jeg er bare så forsiktig, så redd for å overanstrenge meg. Bra time, bra instruktør, og litt vondt i rumpa igjen. Det får den bare tåle.
Det blir ingen trening i morgen, for da har jeg kveldsvakt, men jeg håper på en time yoga igjen etter dagvakt på onsdag, og et eller annet etter dagvakt på torsdag. Med mindre jeg plutselig kollapser av utmattelse, da. Helsen min er uforutsigbar, så jeg prøver å ikke bli for overmodig, selv om det kjennes som om ting går ganske greit akkurat nå.
Jeg vet ikke hva som har skjedd, men jeg har plutselig blitt en person som svetter på trening. Ikke veldig mye, ikke på nivå med for eksempel han som satt to rekker foran meg i dag som bokstavelig talt svettet en liten dam rundt sykkelen sin (hver gang den ene reimen fra pedalen streifet nedi gulvet, laget den et lite plask som sprutet svette ut mot sidemannen - jeg var veldig takknemlig for at jeg ikke var sidemannen). Men jeg har konsekvent blitt direkte fuktig på trening de siste ukene, både på armer, håndledd, tinning og hals/nakke. Æsj. Men også yay. Jeg liker å svette. Jeg tenker på svette som at kroppen kvitter seg med ting den ikke trenger. Jeg føler meg på en måte lettere og renere (ironisk nok) etter at jeg har svettet ut litt.Dette er altså gode greier, men jeg lurer litt på hva det kommer av. Er det fordi jeg er i så dårlig form nå? Fordi jeg veier mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt liv? Har det noe å gjøre med alder? All of the above? Det får jeg vel egentlig aldri svar på, men hvis jeg klarer å fortsette å trene regelmessig slik at jeg blir i bedre form igjen, kan jeg kanskje etter hvert utelukke noe. Vi får se.
Dagens spinningtime var i alle fall bra. Jeg begynner å få ganske sansen for denne instruktøren, hun som pusher og roper til oss som et beist. Hun er veldig glad i å be oss om å øke motstanden, og det er knall, for det trenger jeg. Min evne til å øke motstand hyppig og jevnlig på eget initiativ er ikke stort å skryte av. Jeg trives i komfortsonen. Jeg trenger også hennes små påminnelser om at "du klarer mer enn du tror." For det er sant. Jeg gjør jo det. Jeg er bare så forsiktig, så redd for å overanstrenge meg. Bra time, bra instruktør, og litt vondt i rumpa igjen. Det får den bare tåle.
Det blir ingen trening i morgen, for da har jeg kveldsvakt, men jeg håper på en time yoga igjen etter dagvakt på onsdag, og et eller annet etter dagvakt på torsdag. Med mindre jeg plutselig kollapser av utmattelse, da. Helsen min er uforutsigbar, så jeg prøver å ikke bli for overmodig, selv om det kjennes som om ting går ganske greit akkurat nå.
lørdag 5. august 2017
En velfortjent lørdagshvil
Jeg kom meg altså på trening i går. Jeg var bare for trøtt og sliten til å blogge det. Etter 8 hektiske timer med opplæring i ny jobb, og en ekstremt krevende kondisjonstime på Elixia, klarte jeg såvidt å halvt slepe, halvt halte meg hjem før jeg kollapset i lenestolen og ble sittende fast der resten av kvelden sammen med Dragon Age Inquisition.
Min nye jobb er veldig annerledes fra min gamle. Der hvor jeg har vært vant til (forholdsvis) rolige netter med lavt tempo og mye sitting, har jeg nå gått over til masse aktivitet på dagtid, hvor jeg er på bena omtrent fra start til slutt. Det er en stor forandring, og føttene mine har ikke vært forberedt på dette. De gråter, og de forsøker å drepe seg selv med kniv. Selv nå, over et døgn senere, er de ømme, men heldigvis halter jeg ikke lenger.
Å dra på trening etter jobben i går var derfor kanskje litt overmodig. Jeg var usikker på om jeg skulle droppe det, men så husket jeg det kakestykket jeg hadde spist i lunsjen, og tvang meg selv til å dra. Jeg valgte en time som het Cardio Combat, fordi det var den tidligste timen som gikk etter at jeg var ferdig på jobb. Cardio Combat er en heftig kondisjonstime som i all hovedsak baserer seg på "skyggeboksing" - altså at man trener på slag og spark uten å faktisk slå eller sparke på noe. I tillegg er fokuset på kondisjon, ikke teknikk, så øvelsene repeteres fort og ofte, og jeg tror jeg døde litt. Jeg var i alle fall bekymret for å få hjerteinfarkt der og da.
Mot alle odds kom jeg meg omsider hjem etter denne uendelig lange og tunge dagen, og ettersom den var så hard, har jeg tatt en velfortjent pause i dag. Jeg føler at jeg absolutt har fortjent det, etter gårsdagens innsats. Så får vi se om jeg føler meg klar for å ta en ny økt igjen i morgen, men først skal resten av lørdagskvelden nytes.
God helg!
Min nye jobb er veldig annerledes fra min gamle. Der hvor jeg har vært vant til (forholdsvis) rolige netter med lavt tempo og mye sitting, har jeg nå gått over til masse aktivitet på dagtid, hvor jeg er på bena omtrent fra start til slutt. Det er en stor forandring, og føttene mine har ikke vært forberedt på dette. De gråter, og de forsøker å drepe seg selv med kniv. Selv nå, over et døgn senere, er de ømme, men heldigvis halter jeg ikke lenger.
Å dra på trening etter jobben i går var derfor kanskje litt overmodig. Jeg var usikker på om jeg skulle droppe det, men så husket jeg det kakestykket jeg hadde spist i lunsjen, og tvang meg selv til å dra. Jeg valgte en time som het Cardio Combat, fordi det var den tidligste timen som gikk etter at jeg var ferdig på jobb. Cardio Combat er en heftig kondisjonstime som i all hovedsak baserer seg på "skyggeboksing" - altså at man trener på slag og spark uten å faktisk slå eller sparke på noe. I tillegg er fokuset på kondisjon, ikke teknikk, så øvelsene repeteres fort og ofte, og jeg tror jeg døde litt. Jeg var i alle fall bekymret for å få hjerteinfarkt der og da.
Mot alle odds kom jeg meg omsider hjem etter denne uendelig lange og tunge dagen, og ettersom den var så hard, har jeg tatt en velfortjent pause i dag. Jeg føler at jeg absolutt har fortjent det, etter gårsdagens innsats. Så får vi se om jeg føler meg klar for å ta en ny økt igjen i morgen, men først skal resten av lørdagskvelden nytes.
God helg!
onsdag 2. august 2017
Avspenning
Jeg slet litt med å bestemme meg for om jeg skulle dra på trening i dag, og hva jeg eventuelt skulle gjøre. Motivasjonen var ikke helt der, og etter 7 timer med intens fokusering på første dag i ny jobb var hodet litt som vassen havregrøt.
Det var da, mens jeg satt på t-banen på vei inn mot sentrum og desperat sveipet meg inn på ulike gruppetimer hos ymse Elixia-sentre, at jeg kom på at Yin Yoga er en veldig lun, avslappende og deilig time, og at dette kunne være akkurat det jeg hadde behov for. Nede i Bjørvika skulle en time begynne en liten time etter at arbeidsdagen min var over, så da dro jeg dit. (Alternativet var å dra rett hjem og sovne på sofaen - på ingen måte en god prognose.)
Greit nok, så oppfyller ikke Yin Yoga mine kriterier om høy puls og svette, men en del av treningsutfordringen for meg er som kjent å bare komme meg dit, så uansett hva jeg har gjort, teller det hvis jeg har sjekket inn på Elixia og vært der minst en halvtime. Yoga-timen varte i 60 minutter, og i tillegg til å gi meg sårt tiltrengt avspenning, fikk jeg også strekke og tøye på noen rimelig stive og støle muskler. Det var rett og slett deilig. Og litt vondt - men mest deilig.
På veien hjem etterpå handlet jeg, og til tross for en allerede middagssulten mage og store sjokoladeplater på tilbud, lot jeg være å kjøpe noe annet enn mat. Hurra!
Så nå sitter jeg her i sofaen, som et tvilsomt bilde av sunnhet, og er stuptrøtt kl 21:30 om kvelden. I dag har jeg stått opp kl 6, startet i ny jobb, dratt på trening etterpå, og latt være å kjøpe eller spise snop. Ting som vanlige, friske folk gjør nærmest automatisk, men som for meg er en heltedåd. Jeg føler meg fullstendig utslitt, men er helt klart fornøyd.
Lurer på hvor lenge jeg holder ut denne gangen.
Det var da, mens jeg satt på t-banen på vei inn mot sentrum og desperat sveipet meg inn på ulike gruppetimer hos ymse Elixia-sentre, at jeg kom på at Yin Yoga er en veldig lun, avslappende og deilig time, og at dette kunne være akkurat det jeg hadde behov for. Nede i Bjørvika skulle en time begynne en liten time etter at arbeidsdagen min var over, så da dro jeg dit. (Alternativet var å dra rett hjem og sovne på sofaen - på ingen måte en god prognose.)
Greit nok, så oppfyller ikke Yin Yoga mine kriterier om høy puls og svette, men en del av treningsutfordringen for meg er som kjent å bare komme meg dit, så uansett hva jeg har gjort, teller det hvis jeg har sjekket inn på Elixia og vært der minst en halvtime. Yoga-timen varte i 60 minutter, og i tillegg til å gi meg sårt tiltrengt avspenning, fikk jeg også strekke og tøye på noen rimelig stive og støle muskler. Det var rett og slett deilig. Og litt vondt - men mest deilig.
På veien hjem etterpå handlet jeg, og til tross for en allerede middagssulten mage og store sjokoladeplater på tilbud, lot jeg være å kjøpe noe annet enn mat. Hurra!
Så nå sitter jeg her i sofaen, som et tvilsomt bilde av sunnhet, og er stuptrøtt kl 21:30 om kvelden. I dag har jeg stått opp kl 6, startet i ny jobb, dratt på trening etterpå, og latt være å kjøpe eller spise snop. Ting som vanlige, friske folk gjør nærmest automatisk, men som for meg er en heltedåd. Jeg føler meg fullstendig utslitt, men er helt klart fornøyd.
Lurer på hvor lenge jeg holder ut denne gangen.
tirsdag 1. august 2017
Ny måned, nye muligheter
August er her, og jeg åpnet den siste sommermåneden med å snike inn en lynkjapp treningsøkt i løpet av min nye, travle hverdag.
Ettersom det ikke gikk noen gruppetimer tidlig nok denne ettermiddagen til at jeg kunne ta dem, ble det i stedet litt enkel solotrening. 10 minutter på elipsemaskin etterfulgt av fire ulike øvelser på styrkeapparater er kanskje ikke det mest imponerende jeg har prestert, men det oppfylte mine viktigste kriterier:
1. Få opp pulsen
2. Bli litt svett/rød i trynet/anpusten
3. Sjekke inn på Elixia og bli der minst en halvtime.
Forøvrig har jeg for tiden veldig vondt i halebenet, og håper jeg kan trene bort den smerten. Det er gode odds for at jeg enten trenger mer spinning, eller mindre spinning.
Ettersom det ikke gikk noen gruppetimer tidlig nok denne ettermiddagen til at jeg kunne ta dem, ble det i stedet litt enkel solotrening. 10 minutter på elipsemaskin etterfulgt av fire ulike øvelser på styrkeapparater er kanskje ikke det mest imponerende jeg har prestert, men det oppfylte mine viktigste kriterier:
1. Få opp pulsen
2. Bli litt svett/rød i trynet/anpusten
3. Sjekke inn på Elixia og bli der minst en halvtime.
Forøvrig har jeg for tiden veldig vondt i halebenet, og håper jeg kan trene bort den smerten. Det er gode odds for at jeg enten trenger mer spinning, eller mindre spinning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...