Svetteperler for svin

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen nevnte jeg et mål om å kunne løpe 30 minutter kontinuerlig på hastighet 6.9. Det målet nådde jeg i dag. Hurra! Det betyr at jeg endelig kan gå i gang med å løpe på 7.0, og jobbe meg opp til en halvtime der også. Kanskje jeg til og med bare durer på med 7.1, ettersom forskjellene per desimal ikke er enormt store. Jevnt over foretrekker jeg imidlertid kortere, mer intense intervaller framfor én lang økt. Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt etter de første 10-15 minuttene, og motivasjonen daler litt. Det er mest stahet og trass som gjør at jeg orker å fullføre. Det helper med musikk (men jeg trenger små, trådløse øreplugger i stedet for hodetelefoner, for det begynner å bli alt for varmt og svettende til å ha de store putene over ørene), og jeg prøver å finne underholdning i TV-skjermene og ved å se på andre som trener styrke noen meter lenger foran meg. Likevel blir 30 minutter veldig lenge, og jeg gleder meg til å nå gå tilbake til kortere i

Våren og sommeren er alltid de kjappeste årstidene. Jeg synes det nettopp var påske, og nå er det allerede straks andre uke i juni? Galskap. Noe annet som er galskap er at løpetreningen fremdeles pågår. Fire ganger i uken. Siden sist har jeg klart å løpe i 30 minutter uten pause på min laveste hastighet (6.5), og i går klarte jeg 25 minutter uten pause på 6.9. Målet for denne runden er å klare 30 minutter på 6.9, og så går jeg i gang med å bygge meg opp til å gjøre det samme på 7.0. Jeg blir jo sprø hvis jeg bare gjør akkurat det samme hele tiden, så det er ikke hver økt jeg går for å holde ut lengst mulig i én hastighet. Minst halvparten av gangene løper jeg kortere og hyppigere intervaller, da gjerne på enda høyere hastighet. Det beste jeg har klart hittil er 1 minutt på 8.5, og 30 sekunder på 9.5. Jeg tror 10.0 ligger og lurer like borti svingen, men jeg vil ikke satse for hardt for tidlig. Strengt, regulert kosthold er noe annet som fremdeles pågår. Jeg unnlater jevnt over å