Framgang i løpetreningen

Forrige gang jeg oppdaterte bloggen nevnte jeg et mål om å kunne løpe 30 minutter kontinuerlig på hastighet 6.9. Det målet nådde jeg i dag. Hurra! Det betyr at jeg endelig kan gå i gang med å løpe på 7.0, og jobbe meg opp til en halvtime der også. Kanskje jeg til og med bare durer på med 7.1, ettersom forskjellene per desimal ikke er enormt store.

Jevnt over foretrekker jeg imidlertid kortere, mer intense intervaller framfor én lang økt. Jeg merker at jeg begynner å kjede meg litt etter de første 10-15 minuttene, og motivasjonen daler litt. Det er mest stahet og trass som gjør at jeg orker å fullføre. Det helper med musikk (men jeg trenger små, trådløse øreplugger i stedet for hodetelefoner, for det begynner å bli alt for varmt og svettende til å ha de store putene over ørene), og jeg prøver å finne underholdning i TV-skjermene og ved å se på andre som trener styrke noen meter lenger foran meg. Likevel blir 30 minutter veldig lenge, og jeg gleder meg til å nå gå tilbake til kortere intervaller på høyere hastighet. Da går jo pulsen litt mer opp også.

Den siste uken har jeg begynt å kombinere løpingen med 15-20 minutter på ellipsemaskin, for variasjon er gull. Det er faktisk overraskende hvor lenge jeg har holdt ut med å gjøre akkurat det samme i noen måneder nå, men det har nok litt å gjøre med at jeg trener sammen med Grevlingen min. I dag blandet jeg også fem minutter på romaskinen inn i apparatmiksen, slik at den totale treningsøkten ble 40 minutter tredemølle, 15 minutter ellipsemaskin og 5 minutter romaskin. Det var gøy å se at jeg klarer å ro 1 km innen de fem minuttene, det tror jeg kanskje jeg sleit litt med for et års tid siden.

Ellers går vekta stadig nedover, som før. Jeg er ikke langt unna neste milepæl, og når jeg når den tror jeg kanskje jeg vil føle meg komfortabel med å dele konkrete tall. Hittil har det rett og slett vært for flaut, og tallene på vekta har vært noe jeg har skammet meg over lenge. Men kommer jeg over neste milepæl, hvor jeg da har klart å gå ned 20 kilo siden maksvekt, da vil jeg kanskje føle meg litt mindre skamfull. Kanskje til og med litt stolt? Vi får se.

Kommentarer

Populære innlegg