En feilvurdering

Jeg bestemte meg naturligvis for å gjenopplive treningsbloggen i en av de mest travle og hektiske perioder av året for meg. Sånn akkurat da musikalforestillingen vår var på tampen av premiere, og uka før jeg skulle på laiv. Jeg kunne sagt at det var dårlig planlagt, men det var strengt tatt ikke planlagt overhodet. Treningsbloggens renessanse var et impulsivt innfall, men jeg vil likevel prøve å holde det ved like. 

Da har altså gått noen uker nå, og den ekstremt kaotiske og stressede perioden er over. Jeg kan med glede og en viss stolthet innrømme at jeg har vært bedre til å trene enn jeg har vært til å blogge. 

Forrige uke klarte jeg en solotrening hvor jeg løp på hastighet 7 i tolv intervaller på ett minutt hver. Det er minst 6 år siden sist jeg presset meg opp til noe over 6.5, så det er jeg stolt av. Jeg klarte også en spinningtime, hvor jeg pusha meg skikkelig så jeg faktisk svetta skikkelig. Digg. 

I dag er det onsdag, og jeg har så langt hatt tre økter; to i går, og en i dag. 

I går hadde jeg meldt meg på Bodypump, for det var et par uker siden sist. Rett etter styrketimen var det 75 minutter med Yin yoga, og jeg besluttet spontant at jeg ville bli med på den også, så da gjorde jeg det. Det hadde nok kroppen, og spesielt ryggen, godt av. 

I dag hadde jeg spinningtime igjen. Jeg har nå kommet såpass godt tilbake i rutinen at jeg ikke lenger får vondt i rumpa, verken under timen eller etterpå. Jeg begynner å merke at jeg har litt bedre kjernemuskulatur til å holde gode posisjoner, og at jeg klarer både mer motstand og høyere hastighet enn for en måned siden. Det er kult, da. 

Jeg har ikke planlagt noe for i morgen. Fra nå av er det korøvelse hver torsdag kveld, og da må treningen dessverre vike. Jeg har fri fra jobb, men en eller annen gang mellom 8 og 17 skal noen komme og levere vår nye oppvaskmaskin og installere den, så jeg må være hjemme til de har vært her. Hvis de kommer og blir ferdig tidlig, kan det hende jeg rekker noe løping før middag og kor. Vi får se hva som skjer. Det er ikke alt man kan planlegge, og noen ganger må man bare ta ting som de kommer.

Return of the treningsblogg

Fire år siden sist, folkens! 

Fire år siden jeg offisielt kastet inn håndkleet og anerkjente at jeg ikke hadde motivasjon/tid/overskudd til å blogge mer. Men man kan ikke holde en god hest nede, eller hva man nå sier, så jeg prøver meg på et aldri så lite bloggecomeback. Det passer så godt nå, som jeg også er i gang med treningscomeback. 

Det har skjedd litt siden sist. For de som ikke har fulgt meg utenfor bloggen, kan jeg oppsummere: 

• Jeg flytta til Danmark i 2023. Bodde rett ved siden av et treningssenter, men klarte likevel ikke å trene oftere enn 1-2 ganger i uka i snitt. Motivasjonen var aldri helt der, jeg pusha meg aldri.
• I slutten av 2024 kjøpte vi hus på landet nord i Sjælland, og flytta fra den urbane (rådyre) leieleiligheten ved siden av treningssenteret. Nærmeste treningssenter fra huset var et kvarters kjøretur. Slettes ikke ille når man nå har blitt voksen og fått både sertifikat og bil, så jeg prøvde å holde det gående. Det gikk lengre og lengre tid mellom hvert besøk. Motivasjonen var fortsatt ikke der. 
• I 2025 starta jeg på Wegovy. Vekta var blitt helt ute av kontroll igjen. Diabetes-tallene var tilbake. Wegovy var dyrt, og jeg brukte nesten ikke abonnementet på treningssenteret lenger, så jeg sa opp det. Wegovy hjalp. Jeg gikk ned nesten 20 kg. Jeg begynte å løpe utendørs. Jeg var optimistisk. Begynte å leke med tanken om å melde meg inn i et senter igjen, for å jobbe med styrke. 

I løpet av våren i år klarte kroppen å tilpasse seg Wegovy-dosen. Fordi Wegovy er dritdyrt hadde jeg ikke råd til å øke til den høyeste dosen, så det var ikke så mye å gjøre med den saken. Den gamle appetitten begynte å komme tilbake, og jeg spiste gradvis mer og mer sånn som jeg gjorde før, samtidig som energien til å løpe utendørs nesten var forsvunnet. 

I slutten av juli gikk jeg på vekta for første gang siden mars eller noe. Jeg var gått opp 8 kg. 

Det var deprimerende. 

Så kom tilbudet fra SATS: Gebyrfri innmelding og første måned gratis. I tillegg får vi ansatte i kommunen 20% rabatt, så da ble ikke månedsprisen så alt for skrekkelig. 

Jeg har slitt med lavt energinivå, jevn vektøkning (til tross for Wegovy) og økende smerter i rygg og ledd. Noe måtte gjøres. Så jeg kastet meg over tilbudet og meldte meg inn for tre uker siden. 

I løpet av de siste tre ukene har jeg besøkt senteret i snitt 4 dager i uka. Jeg har dratt på gruppetimer for styrke (Bodypump), yin yoga, pilates og spinning. Jeg har hatt noen soloøkter på elipsemaskin, trappemaskin og tredemølle. Jeg har hatt en total reboot, og jeg har gått ned halvannet kilo. 

Den første uka var brutal. De to dagene etter den første Bodypump-timen hadde kroppen (og spesielt lårene) lyst til å dø. Det var vondt overalt. 

Så dro jeg på spinningtime, for første gang på mange år. Det tok ca to minutter før jeg fikk vondt i rumpa, men jeg bet tenna sammen og holdt ut. Da jeg dro på spinning igjen forrige uke, var det mindre vondt. Da jeg dro igjen i dag, var det kun en lett ømhet. Det går riktig vei! 

Det føles godt å være tilbake og i gang igjen, etter så lang tid. Det føles på en måte litt som å komme hjem. The prodigal daughter returns. Hei SATS - jeg er tilbake! Ta godt imot meg, og takk for tålmodigheten. 

Gode vaner

Jeg har tydeligvis ikke tid (eller fokus) til å blogge regelmessig slik som jeg gjorde for 10 år siden. Jeg har blitt en gammel dame nå, og andre ting opptar det lille jeg har av fritid, slik som mat, TV-serier og det å faktisk komme meg på trening. For selv om jeg ikke har blogget siden midten av mai, har jeg faktisk vært aktiv. Jeg holdt det gående med regelmessig trening helt mot slutten av juni, til ferien begynte. Da falt jeg litt av, etter først en uke på levende rollespill, deretter noen dager i København før ferien gikk videre til California. Det var hektisk program på Disneyland og i San Diego, så da jeg kom hjem igjen i slutten av juli (et par dager forsinket takket være flystreik i Tyskland), følte jeg at jeg trengte en ferie fra ferien. 

Den første uka i august ble følgelig svært daff, men lørdag og søndag uke 32 sparket jeg meg i gang igjen. Fra og med uke 33 har jeg utrolig nok opprettholdt minst fire treningsøkter i uka, hver uke. (Bortsett fra uke 34 hvor jeg slo til meg imponerende FEM treningsøkter.) Det er jeg ganske fornøyd med. Jeg dro til og med på trening både lørdag og søndag forrige uke mens jeg var i København. Tenk det! 

Ikke bare har jeg hatt fem uker med jevnlig trening, men jeg er også fornøyd med at jeg har klart økter med variasjon. Det begynte forsiktig på elipsemaskin, deretter noen mer intense økter på elipsemaskin (veldig bra for knærne når man vil unngå for mye belastning), og etter hvert prøvde jeg meg på noe løping, styrketrening og yoga. SATS har hatt en fin challenge den siste måneden, med premie til de som deltok på minst to gruppetimer i uka, og i går fikk jeg premien min. Det var skikkelig gøy å føle at jeg hadde kommet i mål med noe, og jeg håper jeg kan fortsette å holde på denne kontinuiteten videre. 

Vekta står enn så lenge på stedet hvil, men jeg kjenner at jeg har bedre kondisjon og at kroppen har blitt en smule sterkere. Samtidig har jeg ikke vært nevneverdig flink til å holde meg unna pizza og snacks, så jeg forventet ikke noe særlig endring av tallene. Framover vil jeg imidlertid fokusere mer på hva jeg (ikke) putter i munnen, og jeg har en ambisjon om å komme meg over neste lille målstrek innen en måned. Og kanskje, hvis hukommelsen ikke svikter, husker jeg å oppdatere her inne også. 

Ei god uke

Dette går fremdeles sjokkerende bra, dere! Hver dag denne uka har jeg fått til minst én treningsøkt, unntatt fredag hvor jeg hadde planer hele kvelden og ettermiddagen etter jobb. 

Jeg løp intervaller på mandag, onsdag og torsdag, og var på spinning på tirsdag. I formiddag dro jeg på spinningmaraton på Sats (90 minutter og ca 1000 kcal ifølge Fitbit), og nå kom jeg nettopp hjem fra en handletur hvor jeg løp intervaller til kjøpesenteret (ca 20 minutter og 400 kcal ifølge Fitbit). Tok bussen hjem igjen, da. Gidder ikke løpe med handlepose. 

Den ekstra aktiviteten i dag skyldes naturligvis at det er Eurovision i kveld, og det forventes høyere inntak av kalorier enn ellers, både i form av drikke og snacks, samt lite sunn middag i form av pizza. Jeg har ellers vært ganske flink og holdt meg innenfor budsjettet hele uken, så jeg tillater meg selv å skeie litt ut for en spesiell anledning uten dårlig samvittighet. 

Jeg vil klappe meg selv litt på skulderen over at det nå har gått en hel uke siden jeg kjøpte en sjokolade. Det siste halvåret har vært preget av nesten daglige innkjøp av sjokolade, så for meg er det ganske stort. Jeg er fremdeles veldig motivert til å fortsette med dette, og er fornøyd med innsatsen så langt. Heia meg! 

Kan det være ...?

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero! 

Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag. 

Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å trene mer regelmessig, ser det ut til at motivasjonen for seriøs kostholdsendring har kommet tilbake på kjøpet. I påsken lovet jeg meg selv å ikke kjøpe noe mer snop eller snacks (unntak: én ting på lørdager), og dette har jeg faktisk klart. Greit, jeg innrømmer at det ble noe snacks på kino sist onsdag, men til gjengjeld kjøpte jeg ikke noe på lørdag forrige uke. Jeg er tilbake på å registrere alt jeg spiser i MyFitnessPal, og har holdt meg godt innafor kaloribudsjettet hver dag den siste uken. Konsekvensen har vært 2 kg ned på vekten i går, sammenlignet med forrige søndag, og jeg er superfornøyd. Dette har jo den heldige bieffekten av økt motivasjon og entusiasme for å fortsette med dette, og for første gang på nesten to år føler jeg at dette er noe jeg faktisk kan klare. Det er en ganske fin følelse. 

Vårforbannelsen

Hei, gjett hvem som ble syk igjen, sånn akkurat på slutten av påska hvor vi endelig hadde kommet i gang med uteløping? Spoiler: Det var selvfølgelig meg! 

Det ble ikke noe jobb på meg denne uka, og det ble heller ingen trening. Halsen ville ikke, lungene ville ikke, musklene ville ikke. Jeg ville, men det spilte liten til ingen rolle. Nå er jeg bedre, men får fremdeles sporadiske hostekuler som nesten gir meg blodsmak i halsen, så det er jo gøy. Jeg krysser bare fingrene for at jeg kanskje kan orke en liten løpetur i morgen. 

I det minste har jeg tatt meg litt sammen i forbindelse med kosthold denne uken. Jeg lovet meg selv tidligere at jeg ikke skulle kjøpe inn noe mer snacks, og det har jeg faktisk klart å holde. Ikke så mye som en kjekspakke har blitt med meg hjem fra den eneste handleturen jeg orket i går, og jeg unnlot å be Grevlingen om å kjøpe med noe på vei hjem fra jobb de øvrige dagene. Jeg har selvfølgelig "jukset" litt, for det er ennå litt påskesnacks igjen i skapet som jeg har forsynt meg noe av. MEN jeg kunne forsynt meg mye mer; jeg kunne bare kastet innpå alt. Det har jeg ikke gjort. Det er mer igjen. Gode guder, det er mer igjen ... 

Den virkelige prøvelsen vil selvfølgelig komme når dette "nødlageret" er tomt, men bare det å ha gått en hel uke uten nye innkjøp har vært en seier i seg selv. Det siste året har det omtrent blitt en vane for meg å kjøpe "bare én liten ting, eller to" hver dag, og historikk har vist at hvis jeg bare klarer å unngå disse kjøpene, så ordner kosthold og kalorier seg relativt bra. Så til tross for stadig tilbakevendende sykdom, så er jeg fremdeles optimistisk, altså. Tenk det! 

Påsketrening

Ting ser ut til å gå riktig vei enn så lenge. Det har vært noen treningsøkter siden siste oppdatering, og jeg er fornøyd med å ha kommet i gang igjen. Jeg påvirkes utvilsomt av vær og sesong, og kjenner at motivasjonen, energinivået og treningslysten har tatt seg opp betraktelig den siste tiden. I morgen planlegger Grevlingen og jeg årets første joggetur utendørs, såfremt været holder seg noenlunde som i dag. 

Det er helt vidunderlig å se solen igjen, og å kunne gå utendørs uten at iskalde gufs angriper fra alle kanter. Små blomster har begynt å sprette opp rundt omkring, og fuglesangen har gått helt amok den siste uken. Jeg elsker det, og det lader batteriene på beste tenkelige måte. 

Forrige uke kjørte jeg styrkeøkt for første gang på en måned. Jeg hadde ett mål for den økten: Fullføre alle øvelsene på samme vekt og antall repetisjoner som sist. Jeg ville ikke akseptere å måtte ta et skritt tilbake, og bestemte meg for å være sta. Litt til min overraskelse nådde jeg det målet. De siste repetisjonene var mye tyngre enn forrige gang, men jeg holdt ut og fullførte, og var umåtelig stolt etterpå. 

Siden da har jeg hatt et par runder på tredemølla, siste gang nå i dag. Jeg er tilbake på 5 km på litt i underkant av 50 minutter, og har nå begynt å jobbe mer aktivt med intervaller for å få opp utholdenheten på høyere hastighet. Ifølge min trofaste Fitbit lå jeg i sonen for makspuls i 68% av dagens økt, noe jeg synes jeg ganske bra. Det ble åtte intervaller hvor jeg løp i 2 - 2,5 minutter og hvilte i hurtig gange i 2 minutter. Det langsiktige målet er å øke løpetiden til 3 minutter, deretter 3,5 og så 4 minutter. Der kan jeg være fornøyd med å være en stund, før jeg kanskje begynner å fokusere på å kutte pausene og jobbe meg mot lengre sammenhengende økter. Sånn som jeg gjorde for to år siden, da jeg klarte å løpe en halvtime i strekk, gå i ett minutt, og så løpe en halvtime hjem (utendørs, fra Løren til Tåsen og tilbake). 

Neste skritt er også kostholdsforbedring. Det ser mørkt ut akkurat nå, hvor jeg har hamstret påskesnop den siste måneden, og leiligheten bugner av ting jeg ikke burde spise. Men Grevlingen og jeg har en avtale: Vi kjøper ikke inn noe mer nå. Når det er tomt, er det tomt, og jeg får kun lov til å kjøpe én ting hver lørdag. Om jeg klarer å holde den avtalen blir spennende å se, men jeg føler meg i det minste veldig motivert og innstilt akkurat nå. 

Kort oppsummert; takk og pris for våren, alt ser lysere ut, og jeg håper veien videre vil gå i riktig retning. 

God påske til hvem enn som har snublet inn på denne halvdøde bloggen!