Return of the treningsblogg

Fire år siden sist, folkens! 

Fire år siden jeg offisielt kastet inn håndkleet og anerkjente at jeg ikke hadde motivasjon/tid/overskudd til å blogge mer. Men man kan ikke holde en god hest nede, eller hva man nå sier, så jeg prøver meg på et aldri så lite bloggecomeback. Det passer så godt nå, som jeg også er i gang med treningscomeback. 

Det har skjedd litt siden sist. For de som ikke har fulgt meg utenfor bloggen, kan jeg oppsummere: 

• Jeg flytta til Danmark i 2023. Bodde rett ved siden av et treningssenter, men klarte likevel ikke å trene oftere enn 1-2 ganger i uka i snitt. Motivasjonen var aldri helt der, jeg pusha meg aldri.
• I slutten av 2024 kjøpte vi hus på landet nord i Sjælland, og flytta fra den urbane (rådyre) leieleiligheten ved siden av treningssenteret. Nærmeste treningssenter fra huset var et kvarters kjøretur. Slettes ikke ille når man nå har blitt voksen og fått både sertifikat og bil, så jeg prøvde å holde det gående. Det gikk lengre og lengre tid mellom hvert besøk. Motivasjonen var fortsatt ikke der. 
• I 2025 starta jeg på Wegovy. Vekta var blitt helt ute av kontroll igjen. Diabetes-tallene var tilbake. Wegovy var dyrt, og jeg brukte nesten ikke abonnementet på treningssenteret lenger, så jeg sa opp det. Wegovy hjalp. Jeg gikk ned nesten 20 kg. Jeg begynte å løpe utendørs. Jeg var optimistisk. Begynte å leke med tanken om å melde meg inn i et senter igjen, for å jobbe med styrke. 

I løpet av våren i år klarte kroppen å tilpasse seg Wegovy-dosen. Fordi Wegovy er dritdyrt hadde jeg ikke råd til å øke til den høyeste dosen, så det var ikke så mye å gjøre med den saken. Den gamle appetitten begynte å komme tilbake, og jeg spiste gradvis mer og mer sånn som jeg gjorde før, samtidig som energien til å løpe utendørs nesten var forsvunnet. 

I slutten av juli gikk jeg på vekta for første gang siden mars eller noe. Jeg var gått opp 8 kg. 

Det var deprimerende. 

Så kom tilbudet fra SATS: Gebyrfri innmelding og første måned gratis. I tillegg får vi ansatte i kommunen 20% rabatt, så da ble ikke månedsprisen så alt for skrekkelig. 

Jeg har slitt med lavt energinivå, jevn vektøkning (til tross for Wegovy) og økende smerter i rygg og ledd. Noe måtte gjøres. Så jeg kastet meg over tilbudet og meldte meg inn for tre uker siden. 

I løpet av de siste tre ukene har jeg besøkt senteret i snitt 4 dager i uka. Jeg har dratt på gruppetimer for styrke (Bodypump), yin yoga, pilates og spinning. Jeg har hatt noen soloøkter på elipsemaskin, trappemaskin og tredemølle. Jeg har hatt en total reboot, og jeg har gått ned halvannet kilo. 

Den første uka var brutal. De to dagene etter den første Bodypump-timen hadde kroppen (og spesielt lårene) lyst til å dø. Det var vondt overalt. 

Så dro jeg på spinningtime, for første gang på mange år. Det tok ca to minutter før jeg fikk vondt i rumpa, men jeg bet tenna sammen og holdt ut. Da jeg dro på spinning igjen forrige uke, var det mindre vondt. Da jeg dro igjen i dag, var det kun en lett ømhet. Det går riktig vei! 

Det føles godt å være tilbake og i gang igjen, etter så lang tid. Det føles på en måte litt som å komme hjem. The prodigal daughter returns. Hei SATS - jeg er tilbake! Ta godt imot meg, og takk for tålmodigheten.