Svetteperler for svin

Store utfordringer har hoppet i veien for mitt treningsglade(?) hverdagsliv den siste uken. Delvis er dette fordi jeg er inne i en travel jobbperiode. I tilegg til å befinne meg i den mer intense enden av turnusen (mange vakter), har det blitt en del ekstravakter (bemanningskrise, hurra!), og når man plutselig jobber både dag og kveld og natt om hverandre i en uke i strekk, da kan man bli litt sliten. Og trøtt. Den andre grunnen heter Dragon Age Inquisition. Det er et spill som kom sist ut torsdag. Det finnes på de fleste systemer, fra PC til Playstation til X-box. Jeg har ventet på dette spillet i litt over tre år. Det er enormt stort. Det kommer til å ta meg flere uker, kanskje måneder, å spille gjennom det. Det er fantastisk bra, og når jeg først setter i gang er det nesten umulig å slutte med mindre jeg absolutt MÅ (for eksempel når jeg må på jobb). Synd, men sant: Et par treningsøkter har blitt ofret fordi jeg bare MÅTTE spille litt til, og litt til. Og litt til. Jeg har li

"Nei, jeg vil ikke på trening. Jeg er fortsatt støl etter styrkeøkten på søndag." "Det gjør vondt å gå. Sorry, yoga blir for heftig i dag." "Au. Au au au. Nei. Bare nei. Bli i sofaen." "Dæven, for en fin sofa. La oss bare slappe av der i kveld, okei?" "Jeg er trøtt. Og sliten. Jeg vil sove og spise og sove mer." "Kom igjen, jeg har jobbet i fire netter, og har en natt igjen. La meg få slappe av da, pliiis?" Dette var de svært ovebevisende argumentene kroppen min presenterte for meg da jeg krøp ut av sengen kl. 17:15 i går ettermiddag. Den hadde helt rett. Jeg hadde vondt og var støl etter treningen på søndag. Jeg var trøtt og sliten etter alle disse nettene, og gruet meg litt til den femte natta. Den femte natta er alltid den verste. Den er faktisk helt for jævlig. (Så har vi etablert det.) Det var ingenting jeg ønsket mer enn å tilbringe mine små, dyrebare fritimer liggende som et slakt på sofaen og se den to timer lan

Jeg har trenet. Det var slitsomt. Jeg vil sove. Og spise. Sove og spise. Det er egentlig det hele. Det er alt jeg vil i livet. Etter to av fem nattevakter er jeg allerede sliten. For hver natt/dag sover jeg litt lengre utover ettermiddagen, og det blir litt tyngre å stå opp tidsnok til å rekke både spising og trening og avslapping før neste nattevakt kryper innpå. Jeg hadde opprinnelig tenkt meg på ballett i går kl. 16. Hah. Hahaha. Klokken 16. Særlig. Den timen ble så innmari kansellert, den. Jeg fikk litt dårlig samvittighet av å ikke komme meg på trening i går, når jeg hadde planlagt det. Derfor lovet jeg meg selv å dra i kveld i stedet. Løftet holdt hardt, men det holdt. 18:45 kom jeg meg omsider ut døra, etter en kjapp "frokost," og kl 19 var jeg på elipsemaskinen, klar for en times trening før senteret stengte. Tanken var å ta det forholdsvis rolig. Jeg er tross alt veldig trøtt og sliten, og i halsen murrer noe som minner bekymringsverdig mye om nok en begynnende

Kom meg endelig tilbake til boksing i dag. Det er alt for lenge siden sist, med to ukers ferie, noen sykedager, og vanskelige prioriteringer i treningsprogrammet. Det var veldig ålreit å komme inn i salen og bli spurt om hvor jeg har vært i det siste, og samtidig bli ønsket velkommen tilbake med et stort smil. Aldri undervurder hva følelsen av tilhørighet kan gjøre for motivasjon. I fredagsboksingen er mottoet alltid at du ska gjøre deg fortjent til helga. Earn your weekend. Jeg mistenker at vi blir kjørt litt ekstra hardt på fredager, men det kan være jeg bare innbiller meg det fordi jeg nettopp har kommet derfra og er rimelig sliten. Jeg har definitivt gjort meg fortjent til helga. "Helg" for meg betyr denne uken jobb. Fem netter på rad står foran meg nå, og det ville være en overdrivelse å si at jeg gleder meg. Kanskje til og med blank løgn. Natt til lørdag, søndag, mandag, tirsdag og onsdag skal jeg være på jobb, og deretter sove til langt utpå ettermiddagen påfølgend

Etter nesten to uker med sene morgener, mat jeg ikke har laget selv, overflod av britisk snop og snacks og absolutt null trening, var det en relativt tung dørstokkmil jeg skulle dra meg over i dag. Kanskje det har hjulpet litt at jeg ikke bare har ligget på latsiden i løpet av disse ukene, selv om jeg ikke akkurat har vært på trening. Det har blitt en del vandring, som jeg antok det ville bli. Mange museer, utstillinger, gallerier, gater og arkitektur skulle studeres. På det meste klokket jeg inn nesten 20k skritt i løpet av én dag. Jeg var høyt og lavt både i Edinburgh og Glasgow; noen av stedene hadde jeg vært før men koste meg likevel med et gjensyn, andre steder var nye denne gang. Jeg kunne lett gått i gang med en lengre utredning om alle disse vidunderlige plassene jeg har utforsket til fots, men det hører vel strengt tatt hjemme i en annen blogg. Men maten, dere. Herregud, maten. Jeg kunne sikkert tatt noen mer fornuftige valg, men det gjorde jeg ikke. Det var jo tross alt fer