Uke 13 tar påskeferie

Igjen ikke egentlig en ordentlig treningsøkt, men en lang spasertur som jeg synes burde telles med. Denne ettermiddagen dro vi på kino for å se Ready Player One (som forøvrig var kjempekul, syntes jeg), og vi bestemte oss for å gå hjem etterpå i stedet for å ta bussen.

Ifølge Google Maps er det nesten 4 km å gå fra Ringen kino til huset mitt, via den ruten vi valgte. Vi brukte litt over en time på turen, men stoppet underveis for å handle på en søndagsåpen butikk. Jeg forventet å føle meg halvdød innen vi kom hjem, men egentlig gikk det hele overraskende greit og smertefritt. Joda, oppoverbakken fra Carl Berner til Hasle var litt tung, men den er ikke fryktelig lang, og resten bestod stort sett av flat mark.

Den dårlige nyheten er at dette var vel omtrent så spreke og sunne som vi klarte å være hele denne uken. Påskehelgen bød på lite fysisk aktivitet og litt for mange smakfulle, usunne kaloribomber (hei kremfylte påskeegg i lilla eggekartonger, hvorfor må dere være så gode?). Jeg sjekket vekta én gang mot slutten av uka, og det var ikke så hyggelig. Jeg har litt å gjøre opp for, for å si det sånn.

Men det var koselig og avslappende, da. Godt med en liten pause. Nå satser jeg på høy intensitet fram til sommerferien.

Uke 12 tar beina fatt

Okei, så teller det kanskje ikke egentlig som en treningsøkt, men jeg synes likevel at 3+ timer med vandring i byen burde få litt oppmerksomhet.

Denne søndagen var det nemlig Community Day i Pokemon Go, og jeg er akkurat nerdete og barnslig nok til at jeg fremdeles synes PG er et morsomt spill som gir bonus i form av motivasjon til å komme meg ut i verden.

Kjæresten og jeg ruslet derfor omkring i byen gjennom de tre timene begivenheten varte, og fanget enorme mengder Balbasaurer. Vi startet med et raid ved Jernbanetorget, gikk derfra til Aker Brygge, og holdt oss langs vannkanten de siste par timene, fram og rundt og tilbake og rundt omkring, fra brygga til Tjuvholmen og tilbake igjen. Det var blå himmel, deilig sol, varmt og behagelig, og jevnt over en skikkelig nydelig dag med både lett mosjon og mye frisk luft.

Jeg unnet meg en softis før vi dro hjem. Våren var jo kommet.

Uke 12 backlogger spinning 2

To spinningtimer i løpet av tre dager? Galskap? Ja, litt. Men jeg måtte jo ta turen til et nytt senter for å prøve meg der, etter at jeg fikk vite at en av mine gamle yndlingsinstruktører var begynt å ha timer der. Jeg synes jo nye steder, øvelser, lokaler og opplevelser er gøy og spennende, så jeg var gira på denne timen. Og joda, senteret var fint, instruktøren var fremdeles super, men spinningsalen var nærmest klaustrofobisk liten og jeg følte meg ikke helt komfortabel der. Ikke helt hjemme.

Noen saler er sånn at jeg kommer inn for første gang og føler at der hører jeg til; der kan jeg godt være lenge og komme tilbake mange ganger. Andre saler gir ikke den følelsen; de føles fremmed og litt "feil" og passer bare ikke helt. Denne salen var dessverre mer av sistnevnte kategori, så selv om timen bød på et hyggelig gjensyn med en knallbra instruktør, er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å dra tilbake dit så ofte. Men vi får se. Aldri si aldri.

Uke 12 backlogger spinning 1

Jeg falt litt av bloggingen like før påske, men det er viktig å dokumentere fremgang selv om det kommer litt sent.

Dette var jo en onsdag, og dermed var det spinning. Jeg ble svett og sliten og følte meg nesten sprek. Det var en god økt.

Uke 12 sprinter mot påske

Det er siste uke før påskeuka begynner. Jeg har en viss anelse om hvordan påskeuka kommer til å utfolde seg for min del (hint: jeg har 1 kg sjokolade på kjøkkenbenken), så jeg bør gjøre en solid innsats denne uka.

Jeg begynte sterkt allerede i dag morges, med å gå til sykehuset (i stedet for å busse) for min legetime på overvektsklinikken. Der kunne legen konstantere at har jeg et aldeles ypperlig blodtrykk og perfekt puls, så det ser ut til at hjertet mitt fremdeles er i god form og klar til kamp. Hun var i tillegg skikkelig happy over at vekten min har gått ned noen kilo siden forrige gang jeg var hos henne, og vi er begge spente på hva de nye blodprøvene kommer til å vise med tanke på glukosen. Etterpå gikk jeg hjem igjen, spiste frokost og slappet av en times tid, før jeg så pakket joggeskoene for å dra til min neste PT-time på Elixia. Allerede før jeg var kommet dit hadde jeg passert 5k skritt.

Dagens time serverte en intensiv og tung meny bestående av bananformet tredemølle, ymse styrkeøvelser med manualer og kjelebjeller, et sånt tungt tau som man skal slenge rundt på (mye mer slitsomt enn det høres ut som), et par grusomme øvelser for mage og rygg (den som PT-Ellen kalte "Død bille" var en manifestasjon av hvordan jeg følte meg både underveis og etterpå), og til slutt fikk jeg prøve meg litt på et yoga-hjul, blant annet for å løse opp i ryggmusklene. Det var vondt, men også litt godt, og jeg håper jeg får rulle litt mer på det neste gang også. Det var alt i alt skikkelig bra og variert trening, og jeg er fremdeles veldig fornøyd med min nye PT. (Og jeg skriver ikke det bare fordi hun kanskje leser bloggen min.)

Etter en time av noe som føltes som en heroisk innsats, kunne jeg vende snuten hjemover igjen. Først dro jeg innom butikken for å kjøpe middag, protein-shake og protein-pudding fra Tine (mine spådommer ble sanne: Disse har blitt mine nye go-to-snacks). Innen jeg kom inn døra hjemme kunne pedometeret på mobilen fortelle at jeg hadde passert 10k skritt - det var ikke medregnet den halvannen kilometeren jeg gikk på tredemølla.

Det er derfor ganske forståelig at jeg nå har inntatt horisontal stilling i sofaen. Middag er ferdig spist (tomatsuppe og en hvitløksbaguett), og jeg har vært flink til å drikke masse vann (med litt sukkerfri saft oppi). Jeg er i grunn strålende fornøyd med dagens innsats, og håper resten av uka kan leve opp til den høye standarden som ble satt i dag.

Uke 11 bryter alle regler

Jeg skal liksom ikke trene på dagen før jeg har kveldsvakt, fordi jeg trenger å spare energien og fordi jeg ikke elsker å føle meg klam og svett på jobb. Jeg gjorde et unntak på tirsdag fordi jeg ikke svetter av svømming, og fordi jeg hadde virkelig lyst. I dag gjorde jeg et unntak igjen, fordi det var det eneste tidspunktet som passet for min første PT-time denne uka.

Derfor, i stedet for å ligge hjemme og slappe av med en god bok i sengen til 11-12-tiden, stod jeg opp kl 9 for å spise frokost, pakke ryggsekken og gjøre meg klar til trening. En time senere var jeg på vei ut døra, og kl 10:45 møtte jeg min nye partner in crime.

Det gikk ganske bra, som forventet. Jeg liker henne godt, hun er kjempehyggelig men tøff, og det virker som hun har god peiling på hva hun (og dermed jeg) driver med. Vi snakket litt om planer, trening, mål og kosthold, tok en Inbody-scan (som forventet var resultatet som tatt ut av en skrekkfilm for mennesker som er opptatt av helse), og fikk til slutt en halvtime med trening. Jeg ble plassert på en litt spesiell tredemølle som jeg aldri har prøvd før; den drives framover av personen som går på den, så det er ikke bare et beltebånd som kjører til en angitt hastighet. Den er dessuten bananformet, noe som gjør den mer skånsom for knærne, og når jeg øker motstanden blir den tyngre. Litt som en blanding av en tradisjonell tredemølle og en ellipsemaskin. Jeg trodde først jeg skulle ramle av og dø, men kom egentlig ganske greit inn i det. Den får opp pulsen på en effektiv måte, så denne kommer jeg nok til å bruke en del i framtiden.

Jeg fikk deretter ta noen knallharde TRX-øvelser, samt push-up mot vegg (som etter de første 10 repetisjonene ble overraskende tungt - jeg er virkelig en pinglehulk). Til sist ble jeg plassert på romaskin, hvor jeg brukte 2,5 minutter på å ro 500 meter og bare såvidt overlevde prosessen. Armene mine føltes som gelé etterpå.

Før vi begynte treningen mistet vi et kvarter av tiden fordi brannalarmen gikk (falsk alarm, viste det seg etter ti minutter), så noe treningstid forsvant der, men det var jeg i grunn bare takknemlig for da jeg skjelvende gikk ned til garderoben etter at vi var ferdige.

Neste time blir allerede på mandag, og hjemmeleksen i mellomtiden er å logge alt jeg spiser i dag, i morgen og søndag. And so it begins.

Uke 11 popper en overraskelse

Oi.

Oi oi oi. Shit just got real, yo. Jeg har kjøpt PT-timer!

Det begynner å bli noen år siden sist jeg hadde PT. Det var ganske digg. En dyktig og engasjert person med peiling som kunne motivere og piske meg til å bli den beste, sterkeste, friskeste versjonen av meg. En hel time hver uke hvor jeg kunne dyrke min indre Narcissus og vite at alt handlet om MEG.

Så gikk jeg tom for PT-timer, og på grunn av påbegynte studier og redusert stilling, hadde jeg ikke råd til å kjøpe mer. Og, som de fleste kanskje har fått med seg innen nå, dalte motivasjonen sammen med formen ganske brått derfra. Forfallet har pågått i noen år siden da. En gang i blant i løpet av denne perioden har jeg vurdert PT-timer igjen (etter at det roet seg litt med studier og jeg kunne jobbe mer og ha en saklig inntekt), men fordi jeg har vært så langt nede og ute og borte, har jeg manglet tilstrekkelig motivasjon. Jeg har ikke følt meg klar til å investere i et så stort beløp, eller til å forplikte meg til fast trening. Dette har heldigvis snudd nå.

Denne avgjørelsen kom ikke helt ut av det blå. Jeg skal innrømme at jeg lot meg friste og motivere av Elixias kampanjedager, hvor man fikk 10% avslag på PT-timer hvis man kjøpte i dag eller i går. Så jeg tenkte: "Jah. Hvorfor ikke? Jeg har råd til det nå. Jeg har energi. Jeg trener jo i snitt tre dager i uka, og synes det går ganske greit. Jeg har tid." Og ikke minst: Jeg har motivasjon. Endelig har jeg motivasjon igjen. Den kommer og går litt som den vil, men akkurat nå er den her, og det må jeg selvfølgelig utnytte.

Allerede på fredag skal vi ha vår første time, min nye PT Ellen og jeg. Jeg snakket med henne på telefon i dag, og hun virker skikkelig hyggelig og morsom, så jeg gleder meg til å komme i gang. Jeg gleder meg litt mindre til å ta en sånn Inbody-analyse, men det får jeg tåle. Forventet svar fra den magiske maskinen: "Hei Veronica, kroppen din består av 85% fett, 5% muskler og 10% diabetes, hvordan er du fremdeles i live?" Hvorpå jeg bare må trekke litt nonchalant på skuldrene og late som om dette er normalt.

Det blir altså først på fredag. Det kommer sikkert noen setninger om hvordan det gikk etterpå.

I dag var det imidlertid onsdagsspinning med Romeo igjen. Det var vondt. Vondt på en bra måte, men vondt. Han er et monster med alle disse sprintene som han legger inn i programmet, og etter hvert som jeg gradvis blir i litt bedre form, blir jeg også gradvis litt mer sta og bestemt på at jeg skal klare klare det som er utfordrende. Dette gjelder spesielt de stående sprintene. De er - unnskyld fransken - helt jævlige. Takk alle guder for at de ikke varer i mer enn 15 sekunder, for jeg er overbevist om at jeg ville besvimt og ramlet av sykkelen på en særdeles uelegant måte hvis de hadde vært noe særlig lenger. Noen av sprintene er valgfrie, men jeg er blitt så sta nå at jeg tar hver eneste én. I hodet mitt er alle sprintene obligatorisk nå. Dette er jo en positiv ting, for det insinuerer et snev av framgang, og det er jo nettopp sprintene som gjør at kondisjonen blir bedre. Det er de som presser meg utenfor komfortsonen. Langt utenfor. Laaaaangt.

Da jeg kom hjem belønnet jeg meg selv med litt kyllingfilet, fullkornsris og Toros Bali kyllinggryte. Og en hvitløksbaguett. Ikke det sunneste eller mest kalorifattige måltidet jeg kunne laget, men jeg fikk i alle fall fylt opp med proteiner. Det er dessuten verdt å nevne at jeg ikke har spist noen form for snop eller snacks i dag. Jeg tok ikke engang dessert til lunsjen på jobb (selv om den er gratis, og de hadde gulrotkake!). Jeg unnet meg Tines nye proteinpudding fra serien Yt etter middag da, som dessert der. Jeg følte jeg fortjente noe søtt, innen rimelighetens grenser. Det er en overraskende velsmakende sjokoladepudding (eller banan-og-vaniljepudding, også veldig god) som har mye proteiner og kun inneholder 141 kalorier per boks. En klar vinner, og blir sannsynligvis min nye go-to-favoritt når jeg er fysen men skal prøve å unngå sjokoladehylla på butikken.

Ifølge Lifesum-appen på mobilen min har jeg, takket være treningen i dag, fremdeles noen hundre kalorier igjen i budsjettet, og her sitter jeg og er klar for å legge meg, trøtt og mett og rimelig fornøyd. Jeg erklærer denne dagen for en uforbeholden seier på helsefronten. Hurra!

Uke 11 åpner for nye sjanser

Jeg ønsket desperat å få tid til trening i går. Dessverre ville ikke studiene tillate det, og jeg måtte i stedet tilbringe hele formiddagen, ettermiddagen og begynnelsen av kvelden med å jobbe med en komplisert programmeringsoppgave som hadde leveringsfrist i dag morges. Trening hadde vært uendelig mye bedre, men akk, dengang ei. 

I dag hadde jeg kveldsvakt på jobb, noe som vanligvis betyr at jeg ikke prioriterer trening først. Jeg liker å være uthvilt når jeg starter en lang kveldsvakt, og trening gjør at jeg jeg føler meg litt småklam og svett resten av dagen, selv om jeg dusjer rett etterpå. Men så hadde det seg slik at jeg ikke fikk gjort noe svømming forrige uke (som jeg egentlig burde, ifølge min 2-ukersplan), og jeg var rastløs etter gårsdagen. Så jeg tenkte at svømming er jo ikke en aktivitet som gjør at jeg svetter noe særlig, og er jo en av de mer avslappende treningsformene (for meg). 

Så jeg pakket badetøy, dusjsaker og håndkle, og dro til Tøyenbadet noen timer før kveldsvakten skulle begynne. Jeg var der litt over kl 12, og oppdaget til min store glede at det ikke var mange personer i bassenget. Jeg hoppet inn i en av de smalere svømmebanene, hvor det kun var to andre personer, og la på svøm der. Etter en halvtime hadde jeg den svømmebanen helt for meg selv i et kvarters tid (hallelu!), før det kom et par nye mennesker det siste kvarteret. Alt i alt en overraskende positiv opplevelse. Nøkkelen til et vellykket besøk på Tøyenbadet ser altså ut til å være å dra tidlig om formiddagen. 

I dag klarte jeg noe jeg ikke har klart på en stund. Jeg svømte 2 km. Det tok meg 5 minutter mer enn det pleide å gjøre i gode, gamle dager, men jeg kom i mål. Det er ganske ålreit å kjenne at kroppen begynner å bli litt sterkere og sprekere igjen. Kiloene forsvinner kanskje ikke nevneverdig fort, men kroppen merker forbedringer likevel. Det er oppløftende. 

Etter svømmingen og en dusj kunne jeg så nyte badstuen helt for meg selv i et kvarters tid, før jeg skiftet og ruslet ned til bussen som kunne ta meg direkte til jobb. Jeg fikk akkurat nok tid til å stikke innom en butikk og kjøpe en banan på veien, som jeg spiste før kveldsvakten begynte. Den våte badedrakten fikk henge til tørk på vaktrommet. ;) 

Alt i alt en vellykket dag, og en ganske fin start på uka. Jeg er fornøyd. 

Uke 10 haltet i mål

Så kom jeg meg faktisk til trening i dag likevel, selv om det tok litt ekstra tid å få det inn i bloggen.

Som planlagt tok jeg turen til Elixia etter at dansken var trygt plassert på bussen tilbake til København. Jeg hadde akkurat en time til rådighet før jeg skulle være på skolen for å jobbe med programmering sammen med kollokviegruppen, så det gjaldt å være fokusert. Det var jeg heldigvis.

Denne uken ble det kun styrketrening, men det er også den viktigste treningen, så det er greit. Jeg gjorde som jeg vanligvis gjør: 10 minutters oppvarming på ellipsemaskinen etterfulgt av styrkeprogrammet. Det er litt rotete akkurat nå. Der hvor jeg før hadde 4 x 10 på alle øvelser, er det nå litt ulikt antall repetisjoner på forskjellige øvelser, fordi noen av musklene mine er litt svakere enn andre. Det begynner å merkes på 17,5 kg.

Her er hvordan dagens styrketrening så ut, alt på 17,5 kg:
Markløft: 4 x 10
Skulderpress: 4 x 8
Knebøy: 4 x 10
Biceps curl: 4 x 7
Benkpress: 4 x 10
(Pluss triceps med manual på 8 kg)

Nå som jeg skriver det og ser det foran meg, ser jeg at det egentlig ikke er så rotete som det føltes. Det er jo bare skulderpress og biceps jeg må presse litt mer på, ellers er jeg jo oppe på 10 repetisjoner allerede. Jøss. Ikke verst.

Det blir spennende å se om jeg klarer å øke en av dem (eller begge) neste uke.

Uke 10 med krampetak

Jeg har besøk av kjæresten hele denne uka, så trening blir litt nedprioritert. Det er allerede for mye tid som forsvinner på jobb og skole, og tiden sammen er verdifull. Til tross for dette valgte jeg å prioritere en styrkeøkt i dag, fordi jeg virkelig ikke vil ramle ut av rutinen nå. Dette blir nok den eneste treningen jeg gjør før søndag (han reiser søndag formiddag), så jeg tenkte det var på sin plass å kjøre på litt ekstra.

Ettersom det også er en ny-ish måned, passet det fint å prøve en utfordring, tenkte jeg. Så jeg lot vektstanga på 15 kg ligge, og grep tak i neste oppgradering - 17,5 kg. Skummelt.

Den gode nyheten er at jeg klarte å gjennomføre styrkeprogrammet med den nye, tyngre vektstangen. Medaljens bakside var at jeg ikke klarte 10 repetisjoner på alle øvelsene. Markløft, skulderpress, biceps curl og benkpress fikk 7 repetisjoner hver, mens knebøy klarte 10 uten problemer. Jeg er sterk i bena. Dermed har jeg gitt meg selv et konkret og oppnåelig mål for denne måneden: Bygge meg opp til 10 repetisjoner for disse øvelsene, med vektstanga på 17.5 kg. Markløft skal nok gå helt fint, tenker jeg. Benkpress også, egentlig. Skulderpress trenger litt mer trening, og biceps er definitivt mitt svakeste punkt. Når jeg imidlertid tenker på at 12,5 kg var tungt for et par måneder siden, tror jeg nok likevel det skal være mulig - men det vil kanskje ta en måneds tid.

I forkant av styrkeprogrammet varmet jeg som vanlig opp med 10 minutter på ellipsemaskinen, så fikk jeg brent av noen ekstra kalorier der også.

På søndag tenker jeg det blir en ny styrkeøkt, etterfulgt av chill yoga. Kun to treningsøkter denne uka er riktig nok litt under målet, men med såpass fremgang i dag, og med en så opptatt uke, velger jeg å være fornøyd likevel.

Uke 9 har vært tung

Endelig helg! Denne fredagskvelden har jeg gledet meg til, for på dette tidspunktet har jeg klart å komme meg gjennom:
- Innlevering av obligatorisk programmeringshelvete
- Obligatorisk forelesning (med kake!)
- En kveldsvakt
- En dagvakt hvor jeg brukte nesten halve dagen på å pakke ut varer og fylle inn i kjøleskap, hyller og på lager (god bruk av bachelorgraden min i sykepleie der, altså)
- En dagvakt hvor jeg var alene den første halvdelen av vakten (som også var den mest hektiske)
Og på toppen av det hele:
- Fire treningsøkter

Jeg prøver å slutte å sammenligne meg med 2013-Vero, hvor fire treningsøkter betød en relativt slapp og chill uke. For 2018-Vero er dette en stor bragd. Målet mitt hver uke er tre økter, hvor alt over tre er kjempebra. Jeg burde være fornøyd med det. Jeg ER fornøyd med det. Og kanskje, hvis jeg klarer å vedlikeholde dette, vil jeg senere en dag komme til et sted hvor fire økter i uka er det forventede målet. Jeg skal ikke nekte for at kombinasjonen studier/jobb tar veldig mye tid og energi, så kanskje når jeg ikke lenger gjør begge deler, vil jeg klare mer på treningsfronten.

Mens jeg sitter her og håper og drømmer om fremtiden, kan jeg kanskje også nevne dagens økt. En yogatime, men ikke den koseyogatimen som jeg pleier å ta på søndager (når jeg har tid). Nei du, dette var en sånn skikkelig treningsyogatime, hvor vi holder utførte dynamiske posisjoner i høyt tempo (syntes jeg, da). Jeg gruegledet meg til denne timen. Gledet meg fordi jeg har så mange gode minner fra yogatimer tidligere (da jeg var sprek), gruet meg fordi jeg ikke lenger er så sprek, og ikke ante hvordan jeg ville klare å henge med.

Svaret på den frykten kom i løpet av timen: Sånn cirka halvveis. Det var enkelte øvelser jeg klarte sånn passe greit, men det var minst halvparten som jeg enten ikke klarte i det hele tatt (som 2013-Vero klarte, men jeg skal jo ikke egentlig sammenligne), eller som jeg bare klarte delvis. Skulderstående er det for eksempel bare å glemme nå. Den er minst 20 kg unna.

Det var den negative siden. På den positive siden forsøkte jeg etter beste evne, og holdt ut gjennom hele timen. Jeg følte at jeg hadde fått skikkelig trening, med både høyere puls og aktiv bruk av flere muskelgrupper. Men neste gang jeg har tid til trening på en fredag, tar jeg nok kanskje en ekstra spinningtime i stedet. Jeg må nok kvitte meg med noen kilo til før yoga funker noe særlig for meg, i alle fall akkurat den timen med den instruktøren. (Jeg savner min gamle instruktør, som pleide å ha fredagsyoga før. Hun var best.)

Noe veldig positivt jeg har merket i løpet av denne tunge og travle uka, er at jeg har sovet mye bedre. Jeg har sovnet relativt lett og hurtig (til meg å være) nesten hver kveld, og sovet dypt og godt hver natt. Det har virkelig vært vidunderlig, og kanskje en av de beste og viktigste bieffektene av trening for min del. Det er nå litt over et halvår siden jeg sluttet å jobbe natt, og jeg tror endelig jeg har klart å komme meg tilbake til et normalt funksjonsnivå igjen. Det er en herlig følelse, og spesielt nå når dagene blir lengre og lysere, fylles jeg av en uvant følelse av håp og optimisme for fremtiden. Ting kan bare bli bedre.

Det var dagens oppsummering og refleksjon, og med den tar jeg nå fri. Jeg kommer til å ha besøk fra Danmark hele neste uke, så hvor mye trening jeg vil få tid til da er usikkert, men for nå skal jeg i alle fall nyte seieren fra denne uken.

God helg, alle sammen!

Uke 9 byr opp til dans

I dag hadde jeg booket meg på en time zumba etter jobb. Dessverre var den faste instruktøren syk, så det ble en vikar denne gangen.

Vikaren kjørte en litt annerledes time enn hva jeg er vant til, og selv om det er positivt å gå utenfor komfortsonen, var ikke dagens dansetime helt min greie. Det generelle tempoet var alt for høyt, og jeg følte i stor grad at jeg bare flakset med armene og snudde meg sporadisk fra venstre til høyre til venstre til høyre til venstre ... Og så videre. I tillegg var jo absolutt alt av koreografi og flaksing nytt og ukjent, så jeg var mer fokusert på å prøve å henge med på trinnene til å kunne ha det gøy med dansingen.

Til tross for dette holdt jeg ut helt til timen var over, så det var jo en seier. Og jeg ble definitivt sliten, spesielt i ben og føtter. Jeg sov veldig godt i går natt, og jeg tror jaggu jeg vil kunne sove godt i natt også.

Dette ble ukas tredje økt, og jeg forbereder meg mentalt på fjerde og siste økt i morgen. Det blir noe jeg ikke har gjort på en stund, og jeg gruegleder meg.