I dag hadde jeg booket meg på en time zumba etter jobb. Dessverre var den faste instruktøren syk, så det ble en vikar denne gangen.
Vikaren kjørte en litt annerledes time enn hva jeg er vant til, og selv om det er positivt å gå utenfor komfortsonen, var ikke dagens dansetime helt min greie. Det generelle tempoet var alt for høyt, og jeg følte i stor grad at jeg bare flakset med armene og snudde meg sporadisk fra venstre til høyre til venstre til høyre til venstre ... Og så videre. I tillegg var jo absolutt alt av koreografi og flaksing nytt og ukjent, så jeg var mer fokusert på å prøve å henge med på trinnene til å kunne ha det gøy med dansingen.
Til tross for dette holdt jeg ut helt til timen var over, så det var jo en seier. Og jeg ble definitivt sliten, spesielt i ben og føtter. Jeg sov veldig godt i går natt, og jeg tror jaggu jeg vil kunne sove godt i natt også.
Dette ble ukas tredje økt, og jeg forbereder meg mentalt på fjerde og siste økt i morgen. Det blir noe jeg ikke har gjort på en stund, og jeg gruegleder meg.
En føljetong om smerte, angst, mot, kjærlighet, håpløshet, dumdristighet, knuste drømmer og svette.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o...
-
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar