Kan det være ...?

Jeg glemte bloggen litt, men det viktigste er jo at jeg har kommet i gang med ting. Forrige tirsdag bestemte jeg meg for å prøve å trene hver dag, fortrinnsvis bare en liten løpetur i nabolaget for å holde terskelen lav. Tidligere opplegg med trening enkelte dager i uker har gjentatte ganger ført til at jeg finner unnskyldninger til å ikke trene akkurat de dagene. Nå prøver jeg derfor å lure meg selv; hvis jeg skal trene hver dag, kan det ikke være noen unnskyldninger. Hah, ta DEN, doven-Vero! 

Planen er å holde løpeturene relativt korte og enkle, slik at dørstokkmila ikke blir uoverkommelig. Det har fungert så langt. Med unntak av fredag, da jeg hadde litt for vondt i kneet, har jeg faktisk løpt disse intervallene hver dag fra og med tirsdag forrige uke. I tillegg til dette kom jeg meg til en yogatime i går, med en halvtime på elipsemaskinen etterpå, og det ble 40 minutter på elipsemaskinen etter jobb i dag. 

Samtidig som jeg har funnet igjen noe gnist og motivasjon til å trene mer regelmessig, ser det ut til at motivasjonen for seriøs kostholdsendring har kommet tilbake på kjøpet. I påsken lovet jeg meg selv å ikke kjøpe noe mer snop eller snacks (unntak: én ting på lørdager), og dette har jeg faktisk klart. Greit, jeg innrømmer at det ble noe snacks på kino sist onsdag, men til gjengjeld kjøpte jeg ikke noe på lørdag forrige uke. Jeg er tilbake på å registrere alt jeg spiser i MyFitnessPal, og har holdt meg godt innafor kaloribudsjettet hver dag den siste uken. Konsekvensen har vært 2 kg ned på vekten i går, sammenlignet med forrige søndag, og jeg er superfornøyd. Dette har jo den heldige bieffekten av økt motivasjon og entusiasme for å fortsette med dette, og for første gang på nesten to år føler jeg at dette er noe jeg faktisk kan klare. Det er en ganske fin følelse.