Gøy med statistikk

Jeg liker egentlig tall, selv om jeg ikke liker komplisert matematikk. Jeg liker tall i budsjett og regnskap, og jeg liker tall i statistikk. Derfor fikk jeg plutselig en merkverdig innskytelse: Jeg ville logge meg inn på Elixia-sidene, til den listen over alle timer jeg har vært registrert på siden jeg begynte å trene der, og sjekke hvor mange ganger jeg har vært på noen av disse timene som jeg besøker hyppigst. Jeg måtte vel begynne å nærme meg 100 timer på noen av dem, tenkte jeg. Resultatet var en hyggelig overraskelse, og nå skal dere få se. Dette er antall ganger jeg har vært på ulike gruppetimer siden aller første gang for to år siden:

Spinning - 151 ganger (yowsa!)
Boxing - 33 ganger
Yoga - 57 ganger
Styrketimer - 84 ganger (inkluderer timene Power, Shape og Styrke & Core)
Dansetimer - 52 ganger (inkluderer jazzdans, ballett, burlesque, zumba og street dance)
Totale gruppetimer - 444 ganger (inkluderer en god del timer jeg ikke har inkludert i statistikken over)

Jeg elsker virkelig denne oversikten over alle timer jeg noen gang har vært på. Å titte på den er som å bla i et gammelt fotoalbum, hvor minnene bare strømmer på. Min aller første gruppetime var 3. januar 2012, og var en 40-minutters Easy Xycling. Jeg husker fremdeles hvor nervøs og spent jeg var, for ikke å snakke om usikker. Justerte jeg sykkelen riktig? Hadde jeg rett holdning? Brukte jeg for lite motstand? For mye? Jeg har kommet langt siden den gang. Det er det viktig at jeg husker, nå som jeg nesten ikke orker å dra på trening lenger.

For jeg er sliten. Trøtt og sliten og livredd for at jeg kanskje har tatt meg vann over hodet med dette fulltidsstudiet ved siden av 60-80% jobbing. Jeg lovet imidlertid meg selv at jeg skulle trene minst tre ganger i uka, samma pokker, og det har jeg holdt hittil. Jeg har nettopp kommet hjem fra en halvtime med styrketrening (etterfulgt av 20 minutter i infrarød badstue, noe musklene mine virkelig satte pris på), og i går kom jeg meg til ballettimen, mot alle odds. I forrige uke kom jeg meg på en Step-time, en yogatime, en løpetime (jeg tror jeg døde litt) og en spinningtime, så samvittigheten har det bra. Det har imidlertid vært lite styrketrening, og det kjente jeg i dag. Jeg har blitt en anelse svakere enn jeg var i november, så det må jeg gjøre noe med. Mer styrketrening framover, altså. Det må jeg kunne få til.

Ting jeg putter i munnen snakker vi ikke om. La meg bare si at så mye studier og jobbing gjør meg veldig stresset, og mitt sterkeste instinkt når jeg er stresset er å spise ting som er kjapt og enkelt og sannsynligvis ikke så veldig bra for meg. (For eksempel blir jeg overbevist om at kokosboller er en naturlig og nødvendig del av et kosthold man skal kunne leve på.) Jeg prøver å ta meg sammen hver dag, med variabelt resultat, og har trua på at jeg skal klare det en av disse dagene.

Vel, det var min lille oppdatering for nå. Jeg har, åpenbart, fullstendig gitt opp å blogge hver gang jeg har trenet, men prøver å ikke la det gå hundre år mellom hvert innlegg. Kanskje skriver jeg igjen allerede i løpet av helgen. Til neste gang: Stå på!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Mitt eventyr på Elixia Røa

Snart 50

Aprilsnarr? Faktisk ikke.