Uke 26 minner meg på at yoga er hardt
Det var ikke allverdens av timer for meg å velge blant i dag. Enten passet ikke tidspunktet, eller så passet ikke innholdet i timen. Jeg så at jeg på en eller annen måte måtte ut av min komfortsone, og jeg bestemte meg for å prøve hatha yoga igjen. Det er lenge siden sist nå (kanskje så mye som et år), og jeg husker at jeg ble fullstendig utslitt av den timen og tenkte at dette burde jeg legge på hylla til jeg var kommet i litt bedre form.
No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså.
Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn.
Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få opp pulsen litt hvis man ikke er godt trent (sånn som jeg ikke helt kan sies å være), og en time som utfordrer musklene med statisk styrketrening. Til tross for at denne timen definitivt var roligere enn de faste fredagstimene jeg pleide å ha på Colosseum, var det likevel nok for meg i min nåværende tilstand. Man kan i grunn si at nettopp denne timen var skreddersydd for meg her og nå; ikke så tung at jeg ikke klarte å henge med, men akkurat så tung at jeg utfordret meg selv og et par ganger måtte hvile noen sekunder. Dette gjaldt spesielt når vi stod lenge i Kriger 1 og Kriger 2, da begynte armene (og spesielt skulderen) å verke, så jeg måtte slippe armene og la dem henge litt, og det gjaldt en av de siste gangene vi stod en stund i Hund som ser ned, etter x antall runder med solhilsen hvor jeg faktisk svettet fra pannen. Til slutt hadde jeg selvsagt ikke sjans for å komme opp i skulderstående, men det hadde jeg heller aldri forventet. Det tok meg vel rundt et års tid med ukentlige timer (og nesten 20 kilo lettere enn jeg er nå) før jeg klarte det før i tiden, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Å starte opp med ukentlige timer igjen kunne vel også sikkert hjelpe.
Det er faktisk noe jeg vurderer for alvor. Ettersom jeg overlevde timen i dag, og den ikke ga meg den "herregud jeg dør, dette var alt for tungt for meg nå"-følelsen som jeg fikk sist gang jeg forsøkte, tenker jeg at jeg kanskje er i grei nok form til å starte opp igjen med litt mer regelmessig hatha. Ikke bare er det bra for fleksibiliteten, men det gjør også mye for kjernemuskulaturen, og den trenger jeg jo å jobbe mer med. Kanskje jeg skal prøve meg et par ganger til nå i løpet av sommeren og se hvordan det går. En litt uforpliktende sommerflørt, kan man kalle det. Hvis det funger, så kan det kanskje bli et langvarig forhold fra høsten av.
Bortsett fra denne timen, og at jeg gikk halve veien hjem etterpå, har denne dagen vært pinlig doven. Min siste dag som 35-åring ble for det meste tilbragt på sofaen med en rekke serier og dårlig samvittighet over at jeg ikke ryddet og vasket leiligheten i stedet. Jeg måtte nok en gang ta en (litt lengre) kveldstur for å nå mine 10k skritt, men det var jo egentlig bare behagelig og jeg var i mål etter en halvtime. Samtidig fikk jeg sett en praktfull fullmåne, og sneket til meg et par modne, saftige moreller fra et hagetre med en gren hengende over fortauet utenfor gjerdet. ;)
Til gjengjeld for latskapen har jeg spist fornuftig i dag, og hadde noe så kalorifattig som tomatsuppe til middag. Så fornuftig har jeg faktisk vært, at jeg hadde nok kalorier igjen å gå på til at jeg kunne unne meg et par små sjokoladekjekser i kveld, uten å havne over streken. Da var jeg rimelig fornøyd. Så bra kommer det neppe til å se ut i morgen.
No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså.
Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn.
Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få opp pulsen litt hvis man ikke er godt trent (sånn som jeg ikke helt kan sies å være), og en time som utfordrer musklene med statisk styrketrening. Til tross for at denne timen definitivt var roligere enn de faste fredagstimene jeg pleide å ha på Colosseum, var det likevel nok for meg i min nåværende tilstand. Man kan i grunn si at nettopp denne timen var skreddersydd for meg her og nå; ikke så tung at jeg ikke klarte å henge med, men akkurat så tung at jeg utfordret meg selv og et par ganger måtte hvile noen sekunder. Dette gjaldt spesielt når vi stod lenge i Kriger 1 og Kriger 2, da begynte armene (og spesielt skulderen) å verke, så jeg måtte slippe armene og la dem henge litt, og det gjaldt en av de siste gangene vi stod en stund i Hund som ser ned, etter x antall runder med solhilsen hvor jeg faktisk svettet fra pannen. Til slutt hadde jeg selvsagt ikke sjans for å komme opp i skulderstående, men det hadde jeg heller aldri forventet. Det tok meg vel rundt et års tid med ukentlige timer (og nesten 20 kilo lettere enn jeg er nå) før jeg klarte det før i tiden, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Å starte opp med ukentlige timer igjen kunne vel også sikkert hjelpe.
Det er faktisk noe jeg vurderer for alvor. Ettersom jeg overlevde timen i dag, og den ikke ga meg den "herregud jeg dør, dette var alt for tungt for meg nå"-følelsen som jeg fikk sist gang jeg forsøkte, tenker jeg at jeg kanskje er i grei nok form til å starte opp igjen med litt mer regelmessig hatha. Ikke bare er det bra for fleksibiliteten, men det gjør også mye for kjernemuskulaturen, og den trenger jeg jo å jobbe mer med. Kanskje jeg skal prøve meg et par ganger til nå i løpet av sommeren og se hvordan det går. En litt uforpliktende sommerflørt, kan man kalle det. Hvis det funger, så kan det kanskje bli et langvarig forhold fra høsten av.
Bortsett fra denne timen, og at jeg gikk halve veien hjem etterpå, har denne dagen vært pinlig doven. Min siste dag som 35-åring ble for det meste tilbragt på sofaen med en rekke serier og dårlig samvittighet over at jeg ikke ryddet og vasket leiligheten i stedet. Jeg måtte nok en gang ta en (litt lengre) kveldstur for å nå mine 10k skritt, men det var jo egentlig bare behagelig og jeg var i mål etter en halvtime. Samtidig fikk jeg sett en praktfull fullmåne, og sneket til meg et par modne, saftige moreller fra et hagetre med en gren hengende over fortauet utenfor gjerdet. ;)
Til gjengjeld for latskapen har jeg spist fornuftig i dag, og hadde noe så kalorifattig som tomatsuppe til middag. Så fornuftig har jeg faktisk vært, at jeg hadde nok kalorier igjen å gå på til at jeg kunne unne meg et par små sjokoladekjekser i kveld, uten å havne over streken. Da var jeg rimelig fornøyd. Så bra kommer det neppe til å se ut i morgen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar