1. april begynte vi altså igjen, og kampen for en høy rangering på de digitale listene er i gang. I tre måneder framover er det om å gjøre å trene så ofte som mulig, og selv om jeg ikke forventer å trone på toppen av listene (på grunn av skole og praksis og jobbing) slik jeg gjorde under 20/60 i høst, så skal jeg i alle fall klare 50. Alt over 50 blir som bonus å regne.
Let's get ready to rrrrumble!
For å skrive et par linjer om dagens økt, var det yoga som stod på programmet igjen. Bortsett fra at vi hadde vikar som kjørte et litt annet opplegg enn det vi var vant til, er det ikke noe spesielt å si om den lett akrobatiske timen på matta. Vikaren kjørte en god time, og litt variasjon i øvelser er jo bare fint. Jeg syntes kanskje at jeg kom litt lettere opp i skulderstående enn jeg har gjort før, men det kan selvfølgelig bare være inne i hodet mitt. Men det er fakta at jeg klarte å komme meg opp uten å slenge føttene i gulvet bak meg først, og ikke trengte jeg hjelp av en vegg, heller (det har jeg strengt tatt ikke gjort på en stund, men nevner det læll fordi det er så morsomt).
Jeg syndet på jobb i dag, forresten. En kollega i permisjon kom på besøk, og hadde med et lass av sjokolade, og jeg tok en bit. Én bit. Selv om det var synding, vil jeg gjerne applaudere meg selv for at jeg ikke tok mer. Særlig siden det var en god del Twist-biter i den haugen, og jeg vanligvis ville inhalert både nøttesjokoladen, lakrisen, den myke karamellen, marsipanen, Daimen og ikke minst banansjokoladen. I tillegg ville jeg vanligvis hamstret en håndfull eller så av yndlingsbitene mine, men det gjorde jeg altså ikke i dag. I stedet tømte jeg vannflaska mi og gikk tilbake til arbeidet.
To uker igjen til påske. To lange uker, mistenker jeg. Akk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar