En kjapp bloggpost, sent men godt. Jeg har egentlig vært for doven til å blogge om trening i det siste, men verden føles ikke riktig hvis jeg ikke dokumenterer mine små skritt på framgangens sti.
Det ble spinningtime igjen i dag, 45 minutter med intense intervaller, på fine Elixia Ullevål stadion som har verdens beste aircondition. Høydepunkter fra timen inkluderer sittende spurter, stående intervaller, og en gledens gjenforening med Rammsteins "Du hast mich."
Etter treningen kjøpte jeg en kurv jordbær som belønning.
torsdag 28. juni 2018
Uke 26, bursdag og styrkerekord
Jeg har lenge visst at denne dagen ville komme. Det er en årlig begivenhet, så det er aldri overraskende. Det er vel kanskje heller overraskende at jeg har klart å overleve et år til, og det må jo selvsagt feires. God mat, brus (ikke sukkerfri) og kake er nærmest obligatorisk når man fyller år, synes jeg, og dagens kaloribudsjett vil definitivt sprekke. I hvor stor grad det sprekker kommer an på hvor godt jeg klarer å kompensere for utskeielsene, og hvorvidt jeg gidder å legge inn et snev av selvbeherskelse. Vi får se.
Ettersom jeg nå en stund har vært klar over at jeg kommer til å skeie ut med kaloribomber i dag, var jeg smart forrige uke og avtalte min siste PT-time til nettopp denne dagen. Dermed har jeg lagt et godt grunnlag for ekstra kalorier å hive innpå. Jeg aner ikke hvor mange kalorier en time med tung styrketrening forbrenner, men jeg vil tro det i alle fall må være noen hundre. Ifølge appen Lifesum forbrenner 30 minutter med aktiviteten "Free weights, heavy" 534 kalorier. Nå har jeg jo ikke løftet tunge vekter kontinuerlig i den timen, så å halvere treningstiden virker saklig.
I tillegg har jeg allerede nådd 5k skritt, og etter en tur ned til byen for å handle og hente ny samboer, vil jeg garantert nå 10k, og derfra får jeg jaggu litt over 400 ekstra kalorier å gå på. Så utskeielsene i dag trenger slettes ikke bli så ødeleggende som jeg frykter.
For det ville være kjedelig å fullstendig ødelegge alt jeg har jobbet så hardt for dette halvåret, og spesielt den siste måneden. Jeg våget meg på vekta igjen i dag morges, og kan nå med stolthet og uforbeholden lykke rapportere at jeg er 10 kg lettere enn jeg var for et halvårs tid siden, da jeg var på mitt aller tyngste ever. Det er virkelig en god følelse, som motiverer meg til å fortsette.
Noe annet som er gøy og motiverende, er at det ble ny rekord på styrketreningen i dag. Som jeg egentlig hadde forventet, la vi på ytterligere 5 kg på vektstanga, noe som ga det imponerende resultatet av 60 kg i både knebøy og markløft. Hurra! Det er kult å være sterkere, i tillegg til at større muskler gir mer forbrenning, så det er en win-win-situasjon. Etter at dagens økt var ferdig fikk jeg ballonger og is av PT-Ellen, og det var stor stas og kjempekoselig.
Det var litt trist at dette var min tiende og siste PT-time, for det har vært noen supre måneder med mye bra motivasjon, nødvendige dytt og utfordringer, og god veiledning på teknikk. Med mindre Noe™ skjer i løpet av sensommeren som gjør at jeg plutselig får veldig dårlig råd, satser jeg på å kjøpe 10 nye timer som kan fordeles jevnt utover høsten og fram mot jul. Det ville vært fint.
Jeg har nå kommet hjem, satt i gang vaskemaskinen på kjøkkenet og fått dusjet av meg svetteperlene. Nå gjenstår det bare å støvsuge gulvene før jeg om en halvtimes tid drar ut igjen. Et par timer igjen med aktiviteter før Feiringen™ begynner og jeg inntar horisontalen på sofaen med kake, brus, lasagne, fotmassasje og RuPauls Drag Race. Jeg kan knapt tenke meg en bedre måte å feire på, enten jeg er hjemme i Norge eller på en gresk øy (slik jeg har vært de siste to årene på denne tiden). Tror jaggu jeg skal sette en tiara på hodet også. Det har jeg fortjent.
Ettersom jeg nå en stund har vært klar over at jeg kommer til å skeie ut med kaloribomber i dag, var jeg smart forrige uke og avtalte min siste PT-time til nettopp denne dagen. Dermed har jeg lagt et godt grunnlag for ekstra kalorier å hive innpå. Jeg aner ikke hvor mange kalorier en time med tung styrketrening forbrenner, men jeg vil tro det i alle fall må være noen hundre. Ifølge appen Lifesum forbrenner 30 minutter med aktiviteten "Free weights, heavy" 534 kalorier. Nå har jeg jo ikke løftet tunge vekter kontinuerlig i den timen, så å halvere treningstiden virker saklig.
I tillegg har jeg allerede nådd 5k skritt, og etter en tur ned til byen for å handle og hente ny samboer, vil jeg garantert nå 10k, og derfra får jeg jaggu litt over 400 ekstra kalorier å gå på. Så utskeielsene i dag trenger slettes ikke bli så ødeleggende som jeg frykter.
For det ville være kjedelig å fullstendig ødelegge alt jeg har jobbet så hardt for dette halvåret, og spesielt den siste måneden. Jeg våget meg på vekta igjen i dag morges, og kan nå med stolthet og uforbeholden lykke rapportere at jeg er 10 kg lettere enn jeg var for et halvårs tid siden, da jeg var på mitt aller tyngste ever. Det er virkelig en god følelse, som motiverer meg til å fortsette.
Noe annet som er gøy og motiverende, er at det ble ny rekord på styrketreningen i dag. Som jeg egentlig hadde forventet, la vi på ytterligere 5 kg på vektstanga, noe som ga det imponerende resultatet av 60 kg i både knebøy og markløft. Hurra! Det er kult å være sterkere, i tillegg til at større muskler gir mer forbrenning, så det er en win-win-situasjon. Etter at dagens økt var ferdig fikk jeg ballonger og is av PT-Ellen, og det var stor stas og kjempekoselig.
Det var litt trist at dette var min tiende og siste PT-time, for det har vært noen supre måneder med mye bra motivasjon, nødvendige dytt og utfordringer, og god veiledning på teknikk. Med mindre Noe™ skjer i løpet av sensommeren som gjør at jeg plutselig får veldig dårlig råd, satser jeg på å kjøpe 10 nye timer som kan fordeles jevnt utover høsten og fram mot jul. Det ville vært fint.
Jeg har nå kommet hjem, satt i gang vaskemaskinen på kjøkkenet og fått dusjet av meg svetteperlene. Nå gjenstår det bare å støvsuge gulvene før jeg om en halvtimes tid drar ut igjen. Et par timer igjen med aktiviteter før Feiringen™ begynner og jeg inntar horisontalen på sofaen med kake, brus, lasagne, fotmassasje og RuPauls Drag Race. Jeg kan knapt tenke meg en bedre måte å feire på, enten jeg er hjemme i Norge eller på en gresk øy (slik jeg har vært de siste to årene på denne tiden). Tror jaggu jeg skal sette en tiara på hodet også. Det har jeg fortjent.
onsdag 27. juni 2018
Uke 26 minner meg på at yoga er hardt
Det var ikke allverdens av timer for meg å velge blant i dag. Enten passet ikke tidspunktet, eller så passet ikke innholdet i timen. Jeg så at jeg på en eller annen måte måtte ut av min komfortsone, og jeg bestemte meg for å prøve hatha yoga igjen. Det er lenge siden sist nå (kanskje så mye som et år), og jeg husker at jeg ble fullstendig utslitt av den timen og tenkte at dette burde jeg legge på hylla til jeg var kommet i litt bedre form.
No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså.
Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn.
Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få opp pulsen litt hvis man ikke er godt trent (sånn som jeg ikke helt kan sies å være), og en time som utfordrer musklene med statisk styrketrening. Til tross for at denne timen definitivt var roligere enn de faste fredagstimene jeg pleide å ha på Colosseum, var det likevel nok for meg i min nåværende tilstand. Man kan i grunn si at nettopp denne timen var skreddersydd for meg her og nå; ikke så tung at jeg ikke klarte å henge med, men akkurat så tung at jeg utfordret meg selv og et par ganger måtte hvile noen sekunder. Dette gjaldt spesielt når vi stod lenge i Kriger 1 og Kriger 2, da begynte armene (og spesielt skulderen) å verke, så jeg måtte slippe armene og la dem henge litt, og det gjaldt en av de siste gangene vi stod en stund i Hund som ser ned, etter x antall runder med solhilsen hvor jeg faktisk svettet fra pannen. Til slutt hadde jeg selvsagt ikke sjans for å komme opp i skulderstående, men det hadde jeg heller aldri forventet. Det tok meg vel rundt et års tid med ukentlige timer (og nesten 20 kilo lettere enn jeg er nå) før jeg klarte det før i tiden, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Å starte opp med ukentlige timer igjen kunne vel også sikkert hjelpe.
Det er faktisk noe jeg vurderer for alvor. Ettersom jeg overlevde timen i dag, og den ikke ga meg den "herregud jeg dør, dette var alt for tungt for meg nå"-følelsen som jeg fikk sist gang jeg forsøkte, tenker jeg at jeg kanskje er i grei nok form til å starte opp igjen med litt mer regelmessig hatha. Ikke bare er det bra for fleksibiliteten, men det gjør også mye for kjernemuskulaturen, og den trenger jeg jo å jobbe mer med. Kanskje jeg skal prøve meg et par ganger til nå i løpet av sommeren og se hvordan det går. En litt uforpliktende sommerflørt, kan man kalle det. Hvis det funger, så kan det kanskje bli et langvarig forhold fra høsten av.
Bortsett fra denne timen, og at jeg gikk halve veien hjem etterpå, har denne dagen vært pinlig doven. Min siste dag som 35-åring ble for det meste tilbragt på sofaen med en rekke serier og dårlig samvittighet over at jeg ikke ryddet og vasket leiligheten i stedet. Jeg måtte nok en gang ta en (litt lengre) kveldstur for å nå mine 10k skritt, men det var jo egentlig bare behagelig og jeg var i mål etter en halvtime. Samtidig fikk jeg sett en praktfull fullmåne, og sneket til meg et par modne, saftige moreller fra et hagetre med en gren hengende over fortauet utenfor gjerdet. ;)
Til gjengjeld for latskapen har jeg spist fornuftig i dag, og hadde noe så kalorifattig som tomatsuppe til middag. Så fornuftig har jeg faktisk vært, at jeg hadde nok kalorier igjen å gå på til at jeg kunne unne meg et par små sjokoladekjekser i kveld, uten å havne over streken. Da var jeg rimelig fornøyd. Så bra kommer det neppe til å se ut i morgen.
No time like the present, som de sier. Jeg er unektelig i litt bedre form nå enn jeg var for et års tid siden, og noen kilo lettere, så hvorfor ikke prøve i dag? Slik ble det altså.
Klokken 17 var jeg tilbake på mitt gamle nabolagsenter fra da jeg bodde på Grønland, nemlig Elixia Bjørvika. Det begynner vel å bli en stund siden sist jeg var her også, så det var jo et hyggelig gjensyn.
Hatha yoga, ja. Det er vel en av de mildere og roligere yogatimene de har, med unntak av yin yoga som bare er chill og behagelig. Det er likevel en time som kan få opp pulsen litt hvis man ikke er godt trent (sånn som jeg ikke helt kan sies å være), og en time som utfordrer musklene med statisk styrketrening. Til tross for at denne timen definitivt var roligere enn de faste fredagstimene jeg pleide å ha på Colosseum, var det likevel nok for meg i min nåværende tilstand. Man kan i grunn si at nettopp denne timen var skreddersydd for meg her og nå; ikke så tung at jeg ikke klarte å henge med, men akkurat så tung at jeg utfordret meg selv og et par ganger måtte hvile noen sekunder. Dette gjaldt spesielt når vi stod lenge i Kriger 1 og Kriger 2, da begynte armene (og spesielt skulderen) å verke, så jeg måtte slippe armene og la dem henge litt, og det gjaldt en av de siste gangene vi stod en stund i Hund som ser ned, etter x antall runder med solhilsen hvor jeg faktisk svettet fra pannen. Til slutt hadde jeg selvsagt ikke sjans for å komme opp i skulderstående, men det hadde jeg heller aldri forventet. Det tok meg vel rundt et års tid med ukentlige timer (og nesten 20 kilo lettere enn jeg er nå) før jeg klarte det før i tiden, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Å starte opp med ukentlige timer igjen kunne vel også sikkert hjelpe.
Det er faktisk noe jeg vurderer for alvor. Ettersom jeg overlevde timen i dag, og den ikke ga meg den "herregud jeg dør, dette var alt for tungt for meg nå"-følelsen som jeg fikk sist gang jeg forsøkte, tenker jeg at jeg kanskje er i grei nok form til å starte opp igjen med litt mer regelmessig hatha. Ikke bare er det bra for fleksibiliteten, men det gjør også mye for kjernemuskulaturen, og den trenger jeg jo å jobbe mer med. Kanskje jeg skal prøve meg et par ganger til nå i løpet av sommeren og se hvordan det går. En litt uforpliktende sommerflørt, kan man kalle det. Hvis det funger, så kan det kanskje bli et langvarig forhold fra høsten av.
Bortsett fra denne timen, og at jeg gikk halve veien hjem etterpå, har denne dagen vært pinlig doven. Min siste dag som 35-åring ble for det meste tilbragt på sofaen med en rekke serier og dårlig samvittighet over at jeg ikke ryddet og vasket leiligheten i stedet. Jeg måtte nok en gang ta en (litt lengre) kveldstur for å nå mine 10k skritt, men det var jo egentlig bare behagelig og jeg var i mål etter en halvtime. Samtidig fikk jeg sett en praktfull fullmåne, og sneket til meg et par modne, saftige moreller fra et hagetre med en gren hengende over fortauet utenfor gjerdet. ;)
Til gjengjeld for latskapen har jeg spist fornuftig i dag, og hadde noe så kalorifattig som tomatsuppe til middag. Så fornuftig har jeg faktisk vært, at jeg hadde nok kalorier igjen å gå på til at jeg kunne unne meg et par små sjokoladekjekser i kveld, uten å havne over streken. Da var jeg rimelig fornøyd. Så bra kommer det neppe til å se ut i morgen.
tirsdag 26. juni 2018
Uke 26 og sommertimer
Nå som sommertimene på Elixia er i gang, må jeg tenke litt utenfor boksen hvor mine vaner og rutiner fra våren har ligget makelig og komfortabelt. Blant annet betyr det at det ikke er spinning på onsdager (jeg gråter), så jeg må ordne spinning på annet vis.
Slik gikk det til at det ble spinning i dag i stedet. For i morgen fant jeg ingenting, på torsdag har jeg min siste PT-time (i alle fall for dette semesteret, jeg vil gjerne kjøpe flere timer igjen til høsten), og i helgen har jeg besøk fra Danmark. (Selv om han teknisk sett flytter inn da, så da kan jeg kanskje ikke kalle det "besøk" lenger. Men han blir bare en uke nå i første omgang, før han skal tilbake til Danmark for to uker og jobbe ekstra mens barnehagen han har fått jobb hos her i Oslo har sommerstengt.)
Så tirsdagsspinning, altså. Den var fin, den. Litt kortere enn onsdagsspinningen, kun 45 minutter, men alle monner drar. Og med en erfaren og god instruktør kan 45 minutter være vel så effektivt og intensivt som 60 minutter. Spesielt når man i tillegg klarer å gå 10k skritt i løpet av dagen. Jeg var dum og falt for sjokoladekjeksfristelsen hjemme rundt lunsjtider, men jeg klarte å gjøre opp for det takket være treningen, skrittene, en forholdsvis fornuftig middag og ikke noe snacks til kvelden. Nå for tiden føler jeg meg skikkelig fysen, så det syntes jeg var godt gjort. Jeg kjøpte en sånn sukkerfri saftis etter treningen da, for det var cirka hundre varmegrader ute og isen hadde bare 20 kalorier. Det var innafor, besluttet jeg.
De 10k skrittene fullførte jeg nå i kveld, takket være nok en kveldstur i nabolaget. Jeg har begynt å like disse kveldsturene, i alle fall så lenge været er fint. En hyggelig rusletur på 15-20 minutter en times tid før leggetid er noe jeg kan bli vant til, merker jeg. Det er et godt tegn for helsa og formen, sikkert. For noen måneder siden var det nemlig helt utenkelig.
Slik gikk det til at det ble spinning i dag i stedet. For i morgen fant jeg ingenting, på torsdag har jeg min siste PT-time (i alle fall for dette semesteret, jeg vil gjerne kjøpe flere timer igjen til høsten), og i helgen har jeg besøk fra Danmark. (Selv om han teknisk sett flytter inn da, så da kan jeg kanskje ikke kalle det "besøk" lenger. Men han blir bare en uke nå i første omgang, før han skal tilbake til Danmark for to uker og jobbe ekstra mens barnehagen han har fått jobb hos her i Oslo har sommerstengt.)
Så tirsdagsspinning, altså. Den var fin, den. Litt kortere enn onsdagsspinningen, kun 45 minutter, men alle monner drar. Og med en erfaren og god instruktør kan 45 minutter være vel så effektivt og intensivt som 60 minutter. Spesielt når man i tillegg klarer å gå 10k skritt i løpet av dagen. Jeg var dum og falt for sjokoladekjeksfristelsen hjemme rundt lunsjtider, men jeg klarte å gjøre opp for det takket være treningen, skrittene, en forholdsvis fornuftig middag og ikke noe snacks til kvelden. Nå for tiden føler jeg meg skikkelig fysen, så det syntes jeg var godt gjort. Jeg kjøpte en sånn sukkerfri saftis etter treningen da, for det var cirka hundre varmegrader ute og isen hadde bare 20 kalorier. Det var innafor, besluttet jeg.
De 10k skrittene fullførte jeg nå i kveld, takket være nok en kveldstur i nabolaget. Jeg har begynt å like disse kveldsturene, i alle fall så lenge været er fint. En hyggelig rusletur på 15-20 minutter en times tid før leggetid er noe jeg kan bli vant til, merker jeg. Det er et godt tegn for helsa og formen, sikkert. For noen måneder siden var det nemlig helt utenkelig.
fredag 22. juni 2018
Uke 25 får en velfortjent helg
Fjerde og siste treningsdag denne uka, og jeg avsluttet med en tung PT-time hvor grenser ble dyttet og svette ble framprovosert. Her kommer en kjapp oppsummering av høydepunktene:
- Ny rekord på knebøy, med 55 kg.
- Ny rekord på markløft, også med 55 kg (her snek PT-Ellen de siste 5 kg på uten at jeg la merke til det, makan til lureri).
- Ny rekord på knestående planke, på det lengste 70 sekunder.
Så det var skikkelig gøy å få til. Kanskje prøver vi oss på 60 kg neste uke?
Ellers fikk jeg også gjort noen øvelser for skulderen som strever med sin gryende muskelbetennelse, og som forhåpentligvis ikke vil fortsette å utvikle seg videre. Jeg var hos legen tidligere i morges og fikk sykmelding ut neste uke, så jeg satser på at kombinasjonen styrketrening med lite belastning samt hvile fra hektisk jobb vil gjøre susen.
Selv om det er fredag, noe som vanligvis for meg betyr "nå er det helg og du kan begynne å skeie ut, johooo!" har jeg ikke skeiet ut ennå. Jeg har ikke egentlig planer om å gjøre det, heller. Jeg har nådd mine 10k skritt, trenet hardt, og i tillegg spist fornuftig både til frokost og lunsj. Til middag blir det noe kyllingkjøttdeig med pasta og Dolmio-saus, og det blir vel den største "utskeielsen" i dag. Så da er jeg godt fornøyd, og håper jeg kan tilgi meg selv for det som unektelig vil bli litt utskeielser i morgen. Da drar jeg en liten tur til trøndelag for å være med på fest, og i tillegg til grillmat vil det nok også vanke noe snacks og ikke minst en flaske sprudlevin. I tillegg blir det jo da ingen trening heller, men jeg håper at én dag med utskeielser ikke blir verdens undergang når jeg klarer meg såpass greit de fleste andre dager.
Ønsker alle en kjempefin helg, med eller uten St.Hansbål. =)
- Ny rekord på knebøy, med 55 kg.
- Ny rekord på markløft, også med 55 kg (her snek PT-Ellen de siste 5 kg på uten at jeg la merke til det, makan til lureri).
- Ny rekord på knestående planke, på det lengste 70 sekunder.
Så det var skikkelig gøy å få til. Kanskje prøver vi oss på 60 kg neste uke?
Ellers fikk jeg også gjort noen øvelser for skulderen som strever med sin gryende muskelbetennelse, og som forhåpentligvis ikke vil fortsette å utvikle seg videre. Jeg var hos legen tidligere i morges og fikk sykmelding ut neste uke, så jeg satser på at kombinasjonen styrketrening med lite belastning samt hvile fra hektisk jobb vil gjøre susen.
Selv om det er fredag, noe som vanligvis for meg betyr "nå er det helg og du kan begynne å skeie ut, johooo!" har jeg ikke skeiet ut ennå. Jeg har ikke egentlig planer om å gjøre det, heller. Jeg har nådd mine 10k skritt, trenet hardt, og i tillegg spist fornuftig både til frokost og lunsj. Til middag blir det noe kyllingkjøttdeig med pasta og Dolmio-saus, og det blir vel den største "utskeielsen" i dag. Så da er jeg godt fornøyd, og håper jeg kan tilgi meg selv for det som unektelig vil bli litt utskeielser i morgen. Da drar jeg en liten tur til trøndelag for å være med på fest, og i tillegg til grillmat vil det nok også vanke noe snacks og ikke minst en flaske sprudlevin. I tillegg blir det jo da ingen trening heller, men jeg håper at én dag med utskeielser ikke blir verdens undergang når jeg klarer meg såpass greit de fleste andre dager.
Ønsker alle en kjempefin helg, med eller uten St.Hansbål. =)
torsdag 21. juni 2018
Uke 25 blir effektiv
Igjen sitter jeg her og er forfjamset over hvor jeg har fått all denne energien fra. Er det sommeren? Er det lyset? Er det treningen? Er det vektnedgangen? Er det helt tilfeldig? Og ikke minst: Hvor lenge vil det vare? For er det noe jeg har lært om depresjonen min, så er det at energi kan forsvinne like fort og uforklarlig som den kom, så her gjelder det å smi mens jernet er varmt.
Om en uke har jeg bursdag, tilfeldigvis på samme dag som jeg offisielt får samboer. I den anledning prøver jeg å rydde, sortere, organisere, reorganisere og kvitte meg med litt ting, sånn at det kan bli plass til noen av hans ting også. Etter å ha bodd alene i syv år er det fryktelig vanskelig. Leiligheten jeg har nå er allerede litt i minste laget for alt rælet jeg har, og nå skal jeg prøve å finne plass til enda mer. (Vi tenker å flytte i oktober, når vi finner noe større som vi liker.) Jeg har begynt med noen kasser med gamle ting som har stått ute i gangen min siden før jul - gamle ting som har vært oppbevart i kjelleren hos noen venner helt siden 2010 da jeg flyttet til England. Den kjelleren fikk etter hvert både fukt og rotter, og for å si det sånn: Det var ikke kjempegøy å gå gjennom innholdet der. Noe måtte dessverre kastes (jeg gråt noen tårer da jeg innså at min hardcover av Don Quijote fra mine litteraturstudier ved NTNU var umulig å redde), men det meste kunne berges etter noen omganger med en vaskeklut. Imidlertid innså jeg at det var mye der jeg ikke lenger trenger, eller vil prioritere plass til, så fra den gamle, skitne esken av søppel oppstod en ny eske: Loppis-esken. Nå er jo vårloppisene dessverre ferdige, men jeg satser på at det blir noen innsamlinger om et par måneder igjen.
Men det var en digresjon. Energi var det jeg snakket om, og hvordan jeg nå endelig har fått energi til å grave meg gjennom disse gamle kassene. Jeg har nå fått unna tre stykker, og har to igjen. Ikke verst. Så håper jeg at jeg vil fortsette å ha energi neste uke, så jeg får ryddet alt rotet i stua, skiftet på senga og vasket gulvene så alt er rent og pent til innflytting. (Kjøkkenet er, utrolig nok, i ganske fin stand.)
Alt dette husarbeidet er jo nesten som en treningsøkt i seg selv å regne, men likevel har jeg også vært på faktisk trening i dag, i tillegg til å komme i mål med mine 10k skritt. Dagens trening ble en time med zumba, som fikk pulsen opp ganske bra. Det mest negative med timen var at en av damene i salen hadde tatt et bad i parfyme før hun kom på trening, og min ekstremt sensitive nese og hals fikk nesten sammenbrudd. Jeg har aldri før vært så nære på å forlate en time, for det var virkelig helt grusomt. Men jeg er sta, og om det så går på helsa løs så skal jeg trene, så jeg ble værende. Det var jeg glad for etter at timen var over, og mens den pågikk forsøkte jeg bare å plassere meg lengst mulig unna området hvor lukten var sterkest.
Det var altså dagen min, på godt og vondt. Mest godt, heldigvis. I morgen venter en legetime for å snakke om den gryende skulderbetennelsen, med ukas PT-time like etterpå. Resten av dagen blir nok tilbragt hjemme med mer husarbeid. Sukk.
Jeg vil avslutte på en positiv note. Forrige torsdag var jeg litt skuffet og nedfor fordi jeg hadde sprengt kaloribudsjettet mitt med taco til middag, i tillegg til å gi etter for fristelsen for snacks da det var tilbud på butikken. I dag har jeg ikke gjort det. Denne torsdagen har jeg holdt meg i rute, slik jeg har gjort hver dag så langt denne uken. Og sakte men sikkert fortsetter vekta å gå nedover. Det er jeg skikkelig glad for.
Om en uke har jeg bursdag, tilfeldigvis på samme dag som jeg offisielt får samboer. I den anledning prøver jeg å rydde, sortere, organisere, reorganisere og kvitte meg med litt ting, sånn at det kan bli plass til noen av hans ting også. Etter å ha bodd alene i syv år er det fryktelig vanskelig. Leiligheten jeg har nå er allerede litt i minste laget for alt rælet jeg har, og nå skal jeg prøve å finne plass til enda mer. (Vi tenker å flytte i oktober, når vi finner noe større som vi liker.) Jeg har begynt med noen kasser med gamle ting som har stått ute i gangen min siden før jul - gamle ting som har vært oppbevart i kjelleren hos noen venner helt siden 2010 da jeg flyttet til England. Den kjelleren fikk etter hvert både fukt og rotter, og for å si det sånn: Det var ikke kjempegøy å gå gjennom innholdet der. Noe måtte dessverre kastes (jeg gråt noen tårer da jeg innså at min hardcover av Don Quijote fra mine litteraturstudier ved NTNU var umulig å redde), men det meste kunne berges etter noen omganger med en vaskeklut. Imidlertid innså jeg at det var mye der jeg ikke lenger trenger, eller vil prioritere plass til, så fra den gamle, skitne esken av søppel oppstod en ny eske: Loppis-esken. Nå er jo vårloppisene dessverre ferdige, men jeg satser på at det blir noen innsamlinger om et par måneder igjen.
Men det var en digresjon. Energi var det jeg snakket om, og hvordan jeg nå endelig har fått energi til å grave meg gjennom disse gamle kassene. Jeg har nå fått unna tre stykker, og har to igjen. Ikke verst. Så håper jeg at jeg vil fortsette å ha energi neste uke, så jeg får ryddet alt rotet i stua, skiftet på senga og vasket gulvene så alt er rent og pent til innflytting. (Kjøkkenet er, utrolig nok, i ganske fin stand.)
Alt dette husarbeidet er jo nesten som en treningsøkt i seg selv å regne, men likevel har jeg også vært på faktisk trening i dag, i tillegg til å komme i mål med mine 10k skritt. Dagens trening ble en time med zumba, som fikk pulsen opp ganske bra. Det mest negative med timen var at en av damene i salen hadde tatt et bad i parfyme før hun kom på trening, og min ekstremt sensitive nese og hals fikk nesten sammenbrudd. Jeg har aldri før vært så nære på å forlate en time, for det var virkelig helt grusomt. Men jeg er sta, og om det så går på helsa løs så skal jeg trene, så jeg ble værende. Det var jeg glad for etter at timen var over, og mens den pågikk forsøkte jeg bare å plassere meg lengst mulig unna området hvor lukten var sterkest.
Det var altså dagen min, på godt og vondt. Mest godt, heldigvis. I morgen venter en legetime for å snakke om den gryende skulderbetennelsen, med ukas PT-time like etterpå. Resten av dagen blir nok tilbragt hjemme med mer husarbeid. Sukk.
Jeg vil avslutte på en positiv note. Forrige torsdag var jeg litt skuffet og nedfor fordi jeg hadde sprengt kaloribudsjettet mitt med taco til middag, i tillegg til å gi etter for fristelsen for snacks da det var tilbud på butikken. I dag har jeg ikke gjort det. Denne torsdagen har jeg holdt meg i rute, slik jeg har gjort hver dag så langt denne uken. Og sakte men sikkert fortsetter vekta å gå nedover. Det er jeg skikkelig glad for.
onsdag 20. juni 2018
Uke 25 med gode nyheter
Dette har vært en bra onsdag og en litt trist onsdag. Bra fordi jeg svever fremdeles litt på gode nyheter (mer om det snart) og fordi jeg hadde en knallhard spinningtime i dag, men litt trist fordi dette var siste onsdagsspinning på en stund. Instruktøren tar nå nemlig sommerferie fram til midten av august, så fram til da må jeg finne på noe annet å gjøre på onsdagene. Litt trist, men jeg får ta det som en utfordring, eventuelt som en mulighet til å utforske noe nytt.
Timen i dag var rett og slett knallbra. Jeg klarte å følge takten i musikken enda litt mer enn forrige gang, og merket godt hvordan jeg nå klarer å tråkke både fortere og sterkere enn jeg gjorde for et par måneder siden. Det er lite som er så gøy som merkbar fremgang på styrke og kondisjon; det er helt fantastisk motiverende. Etter timen, som forøvrig også lokket fram noen svetteperler, må vite, var jeg så innmari fornøyd med meg selv. Og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg etterpå var ferdig med fire runder knestående planke, denne gangen på 1 minutt hver. Ja, PT-Ellen, jeg gjør hjemmeleksa mi (selv om jeg glemte den i går, whoopsie).
Så til de gode nyhetene, som er litt på siden av treningsbloggingen min men absolutt knyttet til den.
I går hadde jeg altså time til legen min i spesialisthelsetjenesten innen preventiv kardiologi. Det er en poliklinikk man sender folk til (eller i mitt tilfelle, seg selv) når de har blitt så overvektige at man frykter for hjerte og blodtrykk (og andre følgesykdommer). Her ble det blant annet avdekket, i fjor høst, at blodprøvene akkurat hadde tippet over glukosegrensen for type 2 diabetes. Jeg skrev litt om dette da, og var stressa og litt redd og ganske deprimert.
Det har jeg heldigvis ingen grunn til nå lenger. Blodprøvene som ble tatt for to uker siden viste nemlig at blodsukkeret mitt var gått ned siden sist. Langt nok ned til at jeg ikke lenger har diabetes. Med HbA1c på 6,5 og høyere, har man diabetes. Jeg ligger nå på 6,2. Absolutt fremdeles i risikogruppen, men JEG HAR IKKE LENGER DIABETES. Hurra! Hurra, hurra, hurra! Jeg ble så glad da jeg så utskriften av blodprøvene og legen gikk gjennom tallene med meg, at jeg hadde problemer med å holde gledestårene tilbake. Dette var et stort øyeblikk.
Så fikk jeg vite at det var ikke egentlig bare blodsukkeret hun hadde vært bekymret for. Urinsyren min har også hatt høye målinger, og dette er dårlig fordi for høy urinsyre kan i verste fall føre til nyresvikt. Jeg ligger fremdeles for høyt her også, men som med blodsukkeret har det gått ned siden sist, så det er en positiv utvikling.
Også har vi CRP da. CRP forteller noe om betennelse i kroppen, og skal vanligvis ligge på under 5 hos friske mennesker. Min CRP i september i fjor var 16. For tre måneder siden var den på 9,2 og nå sist målte den 6,2. Også her, som på de andre målingene, er det en tydelig forbedring.
Jeg er himmelfallen. Jeg danset nesten hjem etter legetimen i går. Legen var også veldig fornøyd med disse resultatene, og også over at jeg hadde gått ned flere kilo siden forrige time for tre måneder siden. Tidligere har hun prøvd å motivere meg til å gå med på fedmeoperasjon (noe jeg ikke egentlig har så fryktelig lyst til), men i går var det lite snakk om det. Hun mente at hvis jeg klarer å fortsette videre sånn som jeg holder på nå, vil jeg nok ikke trenge det. Til sist avtalte vi en ny time om et halvår, mens det fram til nå har vært hver tredje måned. Hun synes visst ikke jeg trenger så tett oppfølging lenger, når jeg klarer meg så godt selv. Enda et godt tegn.
Det var altså de gode nyhetene fra i går. Nå skal jeg bare fortsette med det samme løpet resten av året, slik at jeg kan få enda bedre resultater på blodprøvene jeg skal ta i desember igjen. Dette er motiverende greier.
P.S. Klarte 10k skritt i dag igjen. Og nevnte jeg at jeg ikke lenger har diabetes? :-D
Timen i dag var rett og slett knallbra. Jeg klarte å følge takten i musikken enda litt mer enn forrige gang, og merket godt hvordan jeg nå klarer å tråkke både fortere og sterkere enn jeg gjorde for et par måneder siden. Det er lite som er så gøy som merkbar fremgang på styrke og kondisjon; det er helt fantastisk motiverende. Etter timen, som forøvrig også lokket fram noen svetteperler, må vite, var jeg så innmari fornøyd med meg selv. Og jeg ble ikke mindre fornøyd da jeg etterpå var ferdig med fire runder knestående planke, denne gangen på 1 minutt hver. Ja, PT-Ellen, jeg gjør hjemmeleksa mi (selv om jeg glemte den i går, whoopsie).
Så til de gode nyhetene, som er litt på siden av treningsbloggingen min men absolutt knyttet til den.
I går hadde jeg altså time til legen min i spesialisthelsetjenesten innen preventiv kardiologi. Det er en poliklinikk man sender folk til (eller i mitt tilfelle, seg selv) når de har blitt så overvektige at man frykter for hjerte og blodtrykk (og andre følgesykdommer). Her ble det blant annet avdekket, i fjor høst, at blodprøvene akkurat hadde tippet over glukosegrensen for type 2 diabetes. Jeg skrev litt om dette da, og var stressa og litt redd og ganske deprimert.
Det har jeg heldigvis ingen grunn til nå lenger. Blodprøvene som ble tatt for to uker siden viste nemlig at blodsukkeret mitt var gått ned siden sist. Langt nok ned til at jeg ikke lenger har diabetes. Med HbA1c på 6,5 og høyere, har man diabetes. Jeg ligger nå på 6,2. Absolutt fremdeles i risikogruppen, men JEG HAR IKKE LENGER DIABETES. Hurra! Hurra, hurra, hurra! Jeg ble så glad da jeg så utskriften av blodprøvene og legen gikk gjennom tallene med meg, at jeg hadde problemer med å holde gledestårene tilbake. Dette var et stort øyeblikk.
Så fikk jeg vite at det var ikke egentlig bare blodsukkeret hun hadde vært bekymret for. Urinsyren min har også hatt høye målinger, og dette er dårlig fordi for høy urinsyre kan i verste fall føre til nyresvikt. Jeg ligger fremdeles for høyt her også, men som med blodsukkeret har det gått ned siden sist, så det er en positiv utvikling.
Også har vi CRP da. CRP forteller noe om betennelse i kroppen, og skal vanligvis ligge på under 5 hos friske mennesker. Min CRP i september i fjor var 16. For tre måneder siden var den på 9,2 og nå sist målte den 6,2. Også her, som på de andre målingene, er det en tydelig forbedring.
Jeg er himmelfallen. Jeg danset nesten hjem etter legetimen i går. Legen var også veldig fornøyd med disse resultatene, og også over at jeg hadde gått ned flere kilo siden forrige time for tre måneder siden. Tidligere har hun prøvd å motivere meg til å gå med på fedmeoperasjon (noe jeg ikke egentlig har så fryktelig lyst til), men i går var det lite snakk om det. Hun mente at hvis jeg klarer å fortsette videre sånn som jeg holder på nå, vil jeg nok ikke trenge det. Til sist avtalte vi en ny time om et halvår, mens det fram til nå har vært hver tredje måned. Hun synes visst ikke jeg trenger så tett oppfølging lenger, når jeg klarer meg så godt selv. Enda et godt tegn.
Det var altså de gode nyhetene fra i går. Nå skal jeg bare fortsette med det samme løpet resten av året, slik at jeg kan få enda bedre resultater på blodprøvene jeg skal ta i desember igjen. Dette er motiverende greier.
P.S. Klarte 10k skritt i dag igjen. Og nevnte jeg at jeg ikke lenger har diabetes? :-D
mandag 18. juni 2018
Uke 25 er kommet
Ny uke, ny mandag og ny treningsøkt.
Denne uka begynte med dagvakt på jobb, med tid til å dra på trening etterpå. Det gikk imidlertid ingen gruppetimer som passet for meg før noen timer etter at jobben min var ferdig, og siden jeg ikke følte for å henge rundt på Majorstua i noen timer (og komme sent hjem til slutt), tenkte jeg at jeg heller kunne ta litt styrketrening for meg selv. Så da gjorde jeg det.
Jeg gikk først fra jobb til Elixia, en behagelig rusletur på litt under en halvtime i et makelig tempo. Da jeg kom fram følte jeg meg varm nok fra rusleturen, og gikk bare rett på vektene. I dag kunne jeg notere følgende:
- Knebøy: 30 kg x 10, 40 kg x 10, 50 kg x 6 x 4
- Markløft: 50 kg x 5 x 6
- Roing: 25 kg x 10 x 4
- Knestående planke: 55 sekunder x 4
Det hele var ferdig i løpet av 45 minutter, men tyngden på vektene gjorde at dette likevel var en solid og effektiv treningsøkt som fikk svetten til å renne litt. For ikke å snakke om smertekrampene i ryggen og magen de siste 10-15 sekundene av planken. Der har jeg økt med fem sekunder siden sist, og også på knebøy og markløft har jeg økt antall repetisjoner og/eller kilo. Det er kun roing som er uforandret, hovedsaklig fordi det er en relativt liten muskelgruppe jeg bruker på den, og overgangen fra 25 kg til 30 kg (som er neste trinn) er litt for brå. Jeg må nok bli litt mer komfortabel på 25 kg først. Men kanskje neste måned? Vi får se.
Jeg klarte også mine 10k skritt i dag, selv om det måtte en behagelig liten kveldstur til for å få det til. Etter å ha registrert matinntak, trening og skritt i MyFitnessPal, har jeg kommet i mål innenfor dagens grense. Hurra! Etter de siste fire ineffektive dagene trengte jeg dette.
I morgen blir det ikke trening, for da har jeg kveldsvakt på jobb (og legetime på overvektsklinikken på sykehuset først), men jeg gleder meg til spinning på onsdag. Jeg gleder meg ikke til kveldsvakt på jobb i morgen. Kveldsvakt er forferdelig. Heldigvis har jeg nå under to måneder igjen før jeg begynner i ny jobb med bare dagtid. Det blir suverent.
Ønsker alle en fortreffelig uke! Har du noen treningsplaner?
Denne uka begynte med dagvakt på jobb, med tid til å dra på trening etterpå. Det gikk imidlertid ingen gruppetimer som passet for meg før noen timer etter at jobben min var ferdig, og siden jeg ikke følte for å henge rundt på Majorstua i noen timer (og komme sent hjem til slutt), tenkte jeg at jeg heller kunne ta litt styrketrening for meg selv. Så da gjorde jeg det.
Jeg gikk først fra jobb til Elixia, en behagelig rusletur på litt under en halvtime i et makelig tempo. Da jeg kom fram følte jeg meg varm nok fra rusleturen, og gikk bare rett på vektene. I dag kunne jeg notere følgende:
- Knebøy: 30 kg x 10, 40 kg x 10, 50 kg x 6 x 4
- Markløft: 50 kg x 5 x 6
- Roing: 25 kg x 10 x 4
- Knestående planke: 55 sekunder x 4
Det hele var ferdig i løpet av 45 minutter, men tyngden på vektene gjorde at dette likevel var en solid og effektiv treningsøkt som fikk svetten til å renne litt. For ikke å snakke om smertekrampene i ryggen og magen de siste 10-15 sekundene av planken. Der har jeg økt med fem sekunder siden sist, og også på knebøy og markløft har jeg økt antall repetisjoner og/eller kilo. Det er kun roing som er uforandret, hovedsaklig fordi det er en relativt liten muskelgruppe jeg bruker på den, og overgangen fra 25 kg til 30 kg (som er neste trinn) er litt for brå. Jeg må nok bli litt mer komfortabel på 25 kg først. Men kanskje neste måned? Vi får se.
Jeg klarte også mine 10k skritt i dag, selv om det måtte en behagelig liten kveldstur til for å få det til. Etter å ha registrert matinntak, trening og skritt i MyFitnessPal, har jeg kommet i mål innenfor dagens grense. Hurra! Etter de siste fire ineffektive dagene trengte jeg dette.
I morgen blir det ikke trening, for da har jeg kveldsvakt på jobb (og legetime på overvektsklinikken på sykehuset først), men jeg gleder meg til spinning på onsdag. Jeg gleder meg ikke til kveldsvakt på jobb i morgen. Kveldsvakt er forferdelig. Heldigvis har jeg nå under to måneder igjen før jeg begynner i ny jobb med bare dagtid. Det blir suverent.
Ønsker alle en fortreffelig uke! Har du noen treningsplaner?
søndag 17. juni 2018
Uke 24 fikk seks(!) treningsdager. Wow.
Seks treningsdager denne uka. Den syvende dagen forsvant fordi jeg hadde kveldsvakt på jobb, ellers hadde det sannsynligvis blitt syv. Det er slettes ikke ille.
Tradisjonen tro kom jeg til en avslappende time med yin yoga i ettermiddag på Elixia, men den hardeste treningen var først. Jeg kom en time tidligere, og tenkte jeg kunne bruke tiden til å forbedre kondisjonen. Jepp, det stemmer - det var duket for løping på tredemølle.
Og med løping mener jeg jogging.
Og med jogging mener jeg korte intervaller med jogging mellom lengre intervaller rask gange.
Og med rask gange mener jeg et tempo som de fleste andre sannsynligvis tenker på som normalt.
Bare så vi ikke får noen illusjoner som glorifiserer hva jeg faktisk er i stand til.
Prosessen var grusom. Løping er noe av det aller vondeste man kan gjøre når man har dårlig kondisjon og er veldig, veldig tung. Men jeg overlevde det, tross alle odds. Jeg klokket inn 35 minutter fra start til slutt, hvorav 10 av disse var løping. Tredemøllen informerte om at jeg klarte 3,26 km i løpet av denne tiden, noe som ærlig talt var litt mer enn jeg hadde forventet, så hurra for det. Jeg er ikke i fullt så dårlig form som jeg selv trodde. Kanskje de siste ukene med ganske hyppig trening faktisk har hatt en effekt? Skulle du sett på maken.
Etter løpingen koste jeg meg med yin yoga i en time som gikk alt for fort, og på veien hjem gikk jeg av noen holdeplasser tidligere sånn at jeg kunne nå mine 10k skritt i dag også - og det klarte jeg. Så det er da noe.
Intensjonen min om å spise sunt og fornuftig i helgen etter at jeg skeiet ut på torsdag og fredag har ikke helt gått som planlagt. Jeg falt for fristelser i går, og jaggu endte jeg ikke opp med å bestille pizza da jeg kom hjem nå nylig - begrunnet med at jeg er for sliten og sulten til å orke å lage mat, og at jeg burde bruke litt av disse feriepengene mine til noe ekstra siden jeg ikke får noen ferie i sommer. Det er jo egentlig ganske tynne unnskyldninger, og jeg er ikke stolt av min ikke-eksisterende viljestyrke akkurat nå, men jeg håper en ny mandag kan være det jeg trenger for å ta meg sammen igjen.
Tradisjonen tro kom jeg til en avslappende time med yin yoga i ettermiddag på Elixia, men den hardeste treningen var først. Jeg kom en time tidligere, og tenkte jeg kunne bruke tiden til å forbedre kondisjonen. Jepp, det stemmer - det var duket for løping på tredemølle.
Og med løping mener jeg jogging.
Og med jogging mener jeg korte intervaller med jogging mellom lengre intervaller rask gange.
Og med rask gange mener jeg et tempo som de fleste andre sannsynligvis tenker på som normalt.
Bare så vi ikke får noen illusjoner som glorifiserer hva jeg faktisk er i stand til.
Prosessen var grusom. Løping er noe av det aller vondeste man kan gjøre når man har dårlig kondisjon og er veldig, veldig tung. Men jeg overlevde det, tross alle odds. Jeg klokket inn 35 minutter fra start til slutt, hvorav 10 av disse var løping. Tredemøllen informerte om at jeg klarte 3,26 km i løpet av denne tiden, noe som ærlig talt var litt mer enn jeg hadde forventet, så hurra for det. Jeg er ikke i fullt så dårlig form som jeg selv trodde. Kanskje de siste ukene med ganske hyppig trening faktisk har hatt en effekt? Skulle du sett på maken.
Etter løpingen koste jeg meg med yin yoga i en time som gikk alt for fort, og på veien hjem gikk jeg av noen holdeplasser tidligere sånn at jeg kunne nå mine 10k skritt i dag også - og det klarte jeg. Så det er da noe.
Intensjonen min om å spise sunt og fornuftig i helgen etter at jeg skeiet ut på torsdag og fredag har ikke helt gått som planlagt. Jeg falt for fristelser i går, og jaggu endte jeg ikke opp med å bestille pizza da jeg kom hjem nå nylig - begrunnet med at jeg er for sliten og sulten til å orke å lage mat, og at jeg burde bruke litt av disse feriepengene mine til noe ekstra siden jeg ikke får noen ferie i sommer. Det er jo egentlig ganske tynne unnskyldninger, og jeg er ikke stolt av min ikke-eksisterende viljestyrke akkurat nå, men jeg håper en ny mandag kan være det jeg trenger for å ta meg sammen igjen.
lørdag 16. juni 2018
Uke 24 og spinning nr 2
I dag benyttet jeg anledningen til å hive meg med på morgenspinning. Noen vil kanskje hevde at 10:30 er formiddag, ikke morgen, men ikke for meg. For meg er det morgenspinning, og en god start på dagen.
Det ble en intens time hvor jeg til og med klarte å følge takten i musikken i noen minutter. Det er noe jeg var veldig opptatt av da jeg begynte med spinning i 2012, og som i nyere tid, fram til nå, har vært helt uaktuelt å få til. Nå begynner imidlertid formen endelig å bli såpass grei at jeg kan få det til igjen - i kortere perioder. Så det var gøy.
Etter timen tok jeg hjemmeleksa fra PT-Ellen på alvor, og inntok gulvet med en matte for å pine meg gjennom litt mer planke. Fire ganger i dag også, nå på 50 sekunder hver i stedet for 45. Jeg tror det er et tegn på at jeg gjør noe riktig når det kjennes som om hele kroppen, spesielt magen og ryggen, skjelver. Håper i alle fall det.
Men aktivitetene var ikke ferdig etter dette. I dag var det nok en Community Day for de av oss som fremdeles leker med Pokemon Go (ganske mange, oppdaget jeg i løpet av mine to timer i Frognerparken). Det ble derfor et par timer med vandring etter treningen, og jeg var i mål med dagens 10k skritt allerede før jeg begynte på hjemturen. Dette var jo i utgangspunktet bra, men jeg la en felle for meg selv; dette resulterte nemlig i at jeg tenkte "jeg har jo gjort MASSE i dag, jeg kan skeie ut med litt Smash og ostepop." Det burde jeg selvsagt ikke tenkt. Det var dumt. Den urgamle programmeringen om at lørdager er kosedager sitter dypt, og er vanskelig å avlære. Dette var ekstra dumt siden jeg allerede skeiet litt ut i går og torsdag. Sukk. Det er vanskelig, dette med viljestyrke. Jeg får bare prøve å være bedre neste uke.
Selv om kiloene kanskje stagnerer litt nå på grunn av kostholdet, har disse dagene likevel ikke vært bortkastet. Jeg har blitt sterkere, og kondisjonen har blitt bedre, og det er nesten like viktig om å bli kvitt kiloene. Ganske viktig. Så jeg fokuserer på det positive der, og gir meg selv en klapp på skulderen for en uke med fem treningsdager så langt, som vil bli seks treningsdager i morgen. I morgen er det nemlig duket for yin yoga, og jeg tenker å ta en økt med kondisjonstrening først. Kanskje se om jeg holder ut på tredemølla litt lenger enn jeg gjorde i går?
Uansett om du trener eller ikke, skeier ut eller spiser fornuftig: Riktig god helg!
Det ble en intens time hvor jeg til og med klarte å følge takten i musikken i noen minutter. Det er noe jeg var veldig opptatt av da jeg begynte med spinning i 2012, og som i nyere tid, fram til nå, har vært helt uaktuelt å få til. Nå begynner imidlertid formen endelig å bli såpass grei at jeg kan få det til igjen - i kortere perioder. Så det var gøy.
Etter timen tok jeg hjemmeleksa fra PT-Ellen på alvor, og inntok gulvet med en matte for å pine meg gjennom litt mer planke. Fire ganger i dag også, nå på 50 sekunder hver i stedet for 45. Jeg tror det er et tegn på at jeg gjør noe riktig når det kjennes som om hele kroppen, spesielt magen og ryggen, skjelver. Håper i alle fall det.
Men aktivitetene var ikke ferdig etter dette. I dag var det nok en Community Day for de av oss som fremdeles leker med Pokemon Go (ganske mange, oppdaget jeg i løpet av mine to timer i Frognerparken). Det ble derfor et par timer med vandring etter treningen, og jeg var i mål med dagens 10k skritt allerede før jeg begynte på hjemturen. Dette var jo i utgangspunktet bra, men jeg la en felle for meg selv; dette resulterte nemlig i at jeg tenkte "jeg har jo gjort MASSE i dag, jeg kan skeie ut med litt Smash og ostepop." Det burde jeg selvsagt ikke tenkt. Det var dumt. Den urgamle programmeringen om at lørdager er kosedager sitter dypt, og er vanskelig å avlære. Dette var ekstra dumt siden jeg allerede skeiet litt ut i går og torsdag. Sukk. Det er vanskelig, dette med viljestyrke. Jeg får bare prøve å være bedre neste uke.
Selv om kiloene kanskje stagnerer litt nå på grunn av kostholdet, har disse dagene likevel ikke vært bortkastet. Jeg har blitt sterkere, og kondisjonen har blitt bedre, og det er nesten like viktig om å bli kvitt kiloene. Ganske viktig. Så jeg fokuserer på det positive der, og gir meg selv en klapp på skulderen for en uke med fem treningsdager så langt, som vil bli seks treningsdager i morgen. I morgen er det nemlig duket for yin yoga, og jeg tenker å ta en økt med kondisjonstrening først. Kanskje se om jeg holder ut på tredemølla litt lenger enn jeg gjorde i går?
Uansett om du trener eller ikke, skeier ut eller spiser fornuftig: Riktig god helg!
fredag 15. juni 2018
Uke 24 og jeg gir meg ikke
Same procedure as every year, James; etter en hektisk dagvakt (enda mer hektisk enn vanlig, faktisk), hadde jeg ikke lyst til noe annet enn å dra rett hjem og legge meg i fosterstilling på sofaen da klokken omsider ble 15. Heldigvis gjorde jeg ikke det.
Det gikk ingen gruppetimer som passet for meg denne ettermiddagen - ikke før litt senere, og jeg ville helst gjøre unna trening så fort som mulig etter jobb så jeg kunne komme meg hjem og slappe av. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge nå; kjøre styrketrening for meg selv, uten verken gruppeinstruktør eller PT. Det var på tide å fly litt på egenhånd.
Og fly, det gjorde jeg. Litt. Metaforisk, selvsagt - jeg befant meg i aller høyeste grad på bakken. Jeg varmet opp med 15 minutter på tredemølla, hvorav ca 6 av de minuttene faktisk var jogging. Utrolig! Så gikk jeg opp til styrkeområdet, og stasjonerte meg framfor et stativ med vektstang. Tid for knebøy og markløft. Her imponerte jeg meg selv i dag, da jeg på det meste løftet 50 kg på begge øvelser. Hurra! Deretter tok jeg fire runder sittende roing på 25 kg, og avsluttet med fire runder knestående planke, 45 sekunder hver. En ganske god innsats, om jeg skal si det selv. Tilfeldighetene ville ha det til at PT-Ellen var der da, fikk øye på meg, og kom bort for å gi meg en high five før hun gikk tilbake til det hun skulle gjøre. Hyggelig! =)
Jeg presset hardt i dag, og det var delvis fordi jeg visste hva som ventet på meg hjemme; tacorestene fra i går. På veien hjem falt jeg i tillegg for fristelsen å kjøpe en sjokolade (Toppris), som jeg allerede skammer meg litt over å ha spist (men jeg angrer ikke - det var fantastisk godt med litt sjokolade igjen, for det har jeg generelt spist veldig lite av i det siste). Jeg unnet meg også en Pepsi Max, men den er sukkerfri og kalorifri, så det burde vel være greit.
Det irriterte meg litt at jeg kun var 400 skritt unna å nå mitt mål på 10k skritt i dag, så jeg klarte å sparke meg selv ut døra nå nettopp for en liten kveldstur rundt kvartalet, og så fikk jeg jaggu nådd målet mitt likevel. Hurra!
Treningsmessig er jeg egentlig veldig fornøyd med dagen i dag, men ikke helt fornøyd med hva jeg har spist. Jeg vil gjøre det bedre i morgen. Har skikkelig lyst til å lage lasagne, men jeg skal motstå fristelsen. Jeg lover.
Det gikk ingen gruppetimer som passet for meg denne ettermiddagen - ikke før litt senere, og jeg ville helst gjøre unna trening så fort som mulig etter jobb så jeg kunne komme meg hjem og slappe av. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge nå; kjøre styrketrening for meg selv, uten verken gruppeinstruktør eller PT. Det var på tide å fly litt på egenhånd.
Og fly, det gjorde jeg. Litt. Metaforisk, selvsagt - jeg befant meg i aller høyeste grad på bakken. Jeg varmet opp med 15 minutter på tredemølla, hvorav ca 6 av de minuttene faktisk var jogging. Utrolig! Så gikk jeg opp til styrkeområdet, og stasjonerte meg framfor et stativ med vektstang. Tid for knebøy og markløft. Her imponerte jeg meg selv i dag, da jeg på det meste løftet 50 kg på begge øvelser. Hurra! Deretter tok jeg fire runder sittende roing på 25 kg, og avsluttet med fire runder knestående planke, 45 sekunder hver. En ganske god innsats, om jeg skal si det selv. Tilfeldighetene ville ha det til at PT-Ellen var der da, fikk øye på meg, og kom bort for å gi meg en high five før hun gikk tilbake til det hun skulle gjøre. Hyggelig! =)
Jeg presset hardt i dag, og det var delvis fordi jeg visste hva som ventet på meg hjemme; tacorestene fra i går. På veien hjem falt jeg i tillegg for fristelsen å kjøpe en sjokolade (Toppris), som jeg allerede skammer meg litt over å ha spist (men jeg angrer ikke - det var fantastisk godt med litt sjokolade igjen, for det har jeg generelt spist veldig lite av i det siste). Jeg unnet meg også en Pepsi Max, men den er sukkerfri og kalorifri, så det burde vel være greit.
Det irriterte meg litt at jeg kun var 400 skritt unna å nå mitt mål på 10k skritt i dag, så jeg klarte å sparke meg selv ut døra nå nettopp for en liten kveldstur rundt kvartalet, og så fikk jeg jaggu nådd målet mitt likevel. Hurra!
Treningsmessig er jeg egentlig veldig fornøyd med dagen i dag, men ikke helt fornøyd med hva jeg har spist. Jeg vil gjøre det bedre i morgen. Har skikkelig lyst til å lage lasagne, men jeg skal motstå fristelsen. Jeg lover.
torsdag 14. juni 2018
Uke 24 vakler
Hovmod står for fall, sies det. Selv om jeg kanskje ikke vil kalle gårsdagens oppmuntring til meg selv for hovmod, føles det likevel som om jeg har blitt satt litt på plass i dag. Jeg var kanskje i overkant optimistisk og positiv. I dag sprakk jeg nemlig.
Etter nok en hektisk dagvakt på jobb (vil det noen sinne komme en vakt som IKKE er hektisk?) hadde jeg lite lyst til å dra på trening etterpå. Men når jeg har minst lyst til å trene er når jeg trenger det mest, kom jeg på, så jeg dro. Til en gruppetime med Styrke & Core. Det var slitsomt. Det var tungt. Det var vondt. Jeg overlevde. Kom meg på en buss i retning hjemover, og gikk innom en butikk for å handle.
Det burde jeg ikke ha gjort.
Alle gode intensjoner og motivasjoner fra tidligere i uka rant hjelpeløst ut mellom fingrene mine mens jeg vandret sulten og sliten mellom butikkhyllene. Jeg ville ikke ha noe sunt til middag. Jeg ville ha taco. Jeg hadde jo allerede tacokrydder, mais, ananas og rester av tacotubs hjemme, sa jeg overbevisende til meg selv, så det var jo egentlig veldig logisk å velge det. Så jeg kjøpte kjøttdeig (vanlig kjøttdeig var på tilbud, så jeg kjøpte den i stedet for svinekjøttdeigen som har mindre fett), ost (igjen, vanlig ost var billigere enn lett-osten, sukk) og en pakke tortillas (fordi de små tubsene jeg hadde hjemme var ikke egentlig helt nok). På vei til kassene gikk jeg forbi potetgullhyllene (okay, jeg gikk bevisst gjennom dem fordi jeg hadde lyst på et eller annet jeg ikke burde ha lyst på), og oppdaget at de hadde ostepop på tilbud - bare ti kroner! Det MÅTTE jeg jo ha. Dermed var det gjort.
Resten av kvelden har blitt tilbragt i skam. Jeg spiste to tortillas og fire minitubs med taco, med en generøs mengde revet ost på. Etterpå fortæret jeg hele posen med ostepop (120 gram) som om jeg aldri skulle få spise igjen. Det eneste positive jeg kan si om denne kvelden er at jeg hadde kalorifri saft til drikke, i stedet for brus - en mager trøst, siden brus også kan være kalorifri.
Det aller verste er kanskje at jeg nå har igjen ca halvparten av tacoen, dermed vil det bli middagen min i morgen også. Jeg tror kanskje lørdag og søndag må brukes til å skjerpings.
Etter nok en hektisk dagvakt på jobb (vil det noen sinne komme en vakt som IKKE er hektisk?) hadde jeg lite lyst til å dra på trening etterpå. Men når jeg har minst lyst til å trene er når jeg trenger det mest, kom jeg på, så jeg dro. Til en gruppetime med Styrke & Core. Det var slitsomt. Det var tungt. Det var vondt. Jeg overlevde. Kom meg på en buss i retning hjemover, og gikk innom en butikk for å handle.
Det burde jeg ikke ha gjort.
Alle gode intensjoner og motivasjoner fra tidligere i uka rant hjelpeløst ut mellom fingrene mine mens jeg vandret sulten og sliten mellom butikkhyllene. Jeg ville ikke ha noe sunt til middag. Jeg ville ha taco. Jeg hadde jo allerede tacokrydder, mais, ananas og rester av tacotubs hjemme, sa jeg overbevisende til meg selv, så det var jo egentlig veldig logisk å velge det. Så jeg kjøpte kjøttdeig (vanlig kjøttdeig var på tilbud, så jeg kjøpte den i stedet for svinekjøttdeigen som har mindre fett), ost (igjen, vanlig ost var billigere enn lett-osten, sukk) og en pakke tortillas (fordi de små tubsene jeg hadde hjemme var ikke egentlig helt nok). På vei til kassene gikk jeg forbi potetgullhyllene (okay, jeg gikk bevisst gjennom dem fordi jeg hadde lyst på et eller annet jeg ikke burde ha lyst på), og oppdaget at de hadde ostepop på tilbud - bare ti kroner! Det MÅTTE jeg jo ha. Dermed var det gjort.
Resten av kvelden har blitt tilbragt i skam. Jeg spiste to tortillas og fire minitubs med taco, med en generøs mengde revet ost på. Etterpå fortæret jeg hele posen med ostepop (120 gram) som om jeg aldri skulle få spise igjen. Det eneste positive jeg kan si om denne kvelden er at jeg hadde kalorifri saft til drikke, i stedet for brus - en mager trøst, siden brus også kan være kalorifri.
Det aller verste er kanskje at jeg nå har igjen ca halvparten av tacoen, dermed vil det bli middagen min i morgen også. Jeg tror kanskje lørdag og søndag må brukes til å skjerpings.
onsdag 13. juni 2018
Uke 24 med oppmuntring
Jeg har prøvd å ikke la det trekke meg ned, det at vekta var gått litt opp mandag morgen, men tanken har ligget som klistret fast i hodet mitt. Derfor klarte jeg ikke å la være å sjekke igjen i dag, og hallelu! Den har gått ned igjen, og enda mer enn den var på før! I løpet av de siste par årene har jeg klart å gå opp nesten 10 kg fra det som i 2012 var min høyeste vekt noensinne, men nå har jeg altså endelig kommet meg trygt under det som den gang var min høyeste vekt. Dette betyr altså nesten 10 kg ned i løpet av det siste halvåret, og det synes jeg er ganske fantastisk. For ikke å snakke om motiverende!
Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni har jeg en samboer, og til høsten skal vi finne oss en romslig og fin leilighet sammen, og det vil bli superkoselig. Kanskje er det en kombinasjon? Det er generelt mye positivt som skjer i livet mitt i disse dager, og jeg gjetter på at alt spiller en rolle for hvordan jeg har det. Når jeg har det bra, trenger jeg ikke i så stor grad å trøste meg eller belønne meg med mat og snacks, og kanskje er det derfor det går såpass greit å holde kaloriene i sjakk nå for tiden. Jeg klarer konsekvent å holde meg innenfor mitt daglige mål for hvor mange kalorier jeg kan spise, og MyFitnessPal har en sånn veldig motiverende greie hvor du, når du på slutten av dagen klikker "Complete Diary" får vite hvor mye du vil veie fem uker fra nå dersom alle dagene fram til da var som denne dagen. Det å klikke på denne knappen hver kveld og se at jeg vil veie mindre om fem uker enn jeg gjør nå, hvis jeg fortsetter å være like flink, er skikkelig motiverende for meg. Det er som om alle bitene i hodet faller på plass, og jeg skjønner at dette er noe jeg må fortsette med.
Jeg reflekterer mer over hva jeg spiser nå, og hvor mye. Det er bra. Jeg har begynt å veie enkelte matsorter som jeg har innsett er rik på kalorier, som for eksempel pasta, slik at jeg begrenser inntaket av denslags. Kjempebra. Jeg drikker mye vann igjen, ca to liter om dagen, så jeg holder meg hydrert og unngår å føle meg "sulten" når jeg egentlig bare er tørst.
Selv om det er kjempestas, motiverende og gøy å se at tallene på vekta går ned igjen, er ikke dette det eneste jeg fokuserer på. Jeg kjenner også på kroppen at ting har blitt bedre. Jeg merker når jeg går, spesielt i oppoverbakker, at jeg er lettere. Klærne har begynt å sitte litt løsere. Jeg har mer energi, jeg orker mer, holder ut mer. Jeg kjenner det i de små hverdagslige tingene. Jeg har så mye energi. Det føles virkelig bra.
Det var ingen utfordring overhodet for meg å komme meg til spinningtimen i dag. Jeg har hatt fri fra jobb, og etter en rolig formiddag med god avslapping på sofaen med både bok og Netflix, dro jeg hjemmefra i god tid sånn at jeg kunne gå et stykke før jeg tok buss (i stedet for å ta bussen like herfra og bytte). Jeg hadde deretter en kjempebra time på sykkelen hvor svetteperlene utrolig nok ikke lot vente på seg, og jeg jobbet bra. Etterpå husket jeg hjemmeleksen fra PT-Ellen, og tok noen planker. Den lengste klarte jeg å holde i 45 sekunder. Ikke så aller verst.
Etter en liten kveldstur nå til slutt, er jeg klar for sengen og det som forhåpentligvis blir en god natts søvn. Jeg har klart å nå mine 10k skritt i dag også, og er kjempefornøyd. I morgen venter dagvakt på jobb, med trening etterpå. Jeg gleder meg.
Hvor kommer denne nye motivasjonen, drivkraften og viljestyrken fra? lurer kanskje noen på. Jeg lurer i alle fall. Kanskje er det sesongen, med alle de lyse og varme solskinnsdagene vi har hatt i flere uker nå. Kanskje er det vissheten om at om to måneder er turnuslivet endelig over, og jeg starter i ny jobb som er fast på dagtid. Kanskje er det vissheten om at fra slutten av juni har jeg en samboer, og til høsten skal vi finne oss en romslig og fin leilighet sammen, og det vil bli superkoselig. Kanskje er det en kombinasjon? Det er generelt mye positivt som skjer i livet mitt i disse dager, og jeg gjetter på at alt spiller en rolle for hvordan jeg har det. Når jeg har det bra, trenger jeg ikke i så stor grad å trøste meg eller belønne meg med mat og snacks, og kanskje er det derfor det går såpass greit å holde kaloriene i sjakk nå for tiden. Jeg klarer konsekvent å holde meg innenfor mitt daglige mål for hvor mange kalorier jeg kan spise, og MyFitnessPal har en sånn veldig motiverende greie hvor du, når du på slutten av dagen klikker "Complete Diary" får vite hvor mye du vil veie fem uker fra nå dersom alle dagene fram til da var som denne dagen. Det å klikke på denne knappen hver kveld og se at jeg vil veie mindre om fem uker enn jeg gjør nå, hvis jeg fortsetter å være like flink, er skikkelig motiverende for meg. Det er som om alle bitene i hodet faller på plass, og jeg skjønner at dette er noe jeg må fortsette med.
Jeg reflekterer mer over hva jeg spiser nå, og hvor mye. Det er bra. Jeg har begynt å veie enkelte matsorter som jeg har innsett er rik på kalorier, som for eksempel pasta, slik at jeg begrenser inntaket av denslags. Kjempebra. Jeg drikker mye vann igjen, ca to liter om dagen, så jeg holder meg hydrert og unngår å føle meg "sulten" når jeg egentlig bare er tørst.
Selv om det er kjempestas, motiverende og gøy å se at tallene på vekta går ned igjen, er ikke dette det eneste jeg fokuserer på. Jeg kjenner også på kroppen at ting har blitt bedre. Jeg merker når jeg går, spesielt i oppoverbakker, at jeg er lettere. Klærne har begynt å sitte litt løsere. Jeg har mer energi, jeg orker mer, holder ut mer. Jeg kjenner det i de små hverdagslige tingene. Jeg har så mye energi. Det føles virkelig bra.
Det var ingen utfordring overhodet for meg å komme meg til spinningtimen i dag. Jeg har hatt fri fra jobb, og etter en rolig formiddag med god avslapping på sofaen med både bok og Netflix, dro jeg hjemmefra i god tid sånn at jeg kunne gå et stykke før jeg tok buss (i stedet for å ta bussen like herfra og bytte). Jeg hadde deretter en kjempebra time på sykkelen hvor svetteperlene utrolig nok ikke lot vente på seg, og jeg jobbet bra. Etterpå husket jeg hjemmeleksen fra PT-Ellen, og tok noen planker. Den lengste klarte jeg å holde i 45 sekunder. Ikke så aller verst.
Etter en liten kveldstur nå til slutt, er jeg klar for sengen og det som forhåpentligvis blir en god natts søvn. Jeg har klart å nå mine 10k skritt i dag også, og er kjempefornøyd. I morgen venter dagvakt på jobb, med trening etterpå. Jeg gleder meg.
mandag 11. juni 2018
Uke 24 med enda mer PT
En lang, ekstremt hektisk og slitsom arbeidshelg er endelig over, og det var faktisk ganske digg å komme tilbake til Elixia i dag, når jeg omsider fikk en fridag. Det var avtalt PT-time klokken 13, og jeg var klar som et bløtkokt egg. Jeg mistenkte at jeg enten ville utsettes for tunge løft i styrketrening, eller grusomme intervaller på skillmill.
Jeg fikk begge deler.
På knebøy i dag klatret vi helt opp til 50 kg. Det var tungt, men dæven for en god følelse det var å få det til! Jeg fikk både en og to high fives av PT-Ellen, mens jeg hoppet opp og ned i begeistring og sjokkert glede. Femti kilo! Så sterke bein jeg har!
Markløft kom etterpå. Ikke helt klar for 50 kg der ennå, men jeg klarte tre sett med 45 kg, åtte repetisjoner i hvert sett. Det var litt ekstra utfordrende fordi her bruker jeg armene, og armene henger fast til skuldrene og nakken, og den høyre skulderen min begynte å krangle litt igjen i løpet av arbeidsdagen på lørdag. Jeg har jo hatt noen runder med muskelbetennelse der før, og etter en del år siden sist, prøver den nå å komme tilbake igjen. (Jeg mistenker at det er alle timene med varesalg over en upraktisk og lite ergonomisk høy skranke på hotellet som er årsaken.) Jeg kunne kanskje klart 50 kg på markløft også, hvis det ikke hadde vært for skulderen, men det får vi aldri vite. Jeg håper den får nok hvile til å bli bedre innen neste time, så får vi se hva jeg får til da.
Etter de to styrkeøktene skulle jeg på skillmill. Det er, for de som ikke vet det, en mekanisk tredemølle som drives framover av mine egne skritt. (I motsetning til vanlig tredemølle hvor elektrisitet driver båndet framover på en angitt hastighet.) Den buer oppover i fronten, noe som gjør den mer skånsom for knærne, og noe som også gjør den tyngre å gå på. Man kan regulere motstand (som på en spinningsykkel), og når man har høy motstand og går helt i fronten ved buen, blir det som å gå i en veldig bratt oppoverbakke. Og det. Er helt. Jævlig.
Dette skulle jeg da altså gjøre i intervaller. Et helt minutt på høy motstand (det føltes som om lungene skulle sprenges og baksiden av leggene skulle revne) og 30 sekunder aktiv hvile med vanlig motstand. Fire ganger. Et rent helvete. Jeg bannet, sutret og klaget, men det var ingen nåde å få, og omsider var det endelig over. Nå i etterkant er jeg selvsagt veldig glad for at jeg ble tvunget gjennom det, for det er høyintensitetstrening som gir best resultater, og dette er unektelig helt vanvittig bra for meg og min ynkelige helse. Men jeg ønsket oppriktig å dø mens jeg holdt på. Grøss.
De siste minuttene ble viet styrketrening for kjernemuskulatur (spesielt mage), og selv om det også var tunge greier, var det som en ferie etter intervallene på skillmill. Vi har konkludert med at kjernemuskulaturen min trenger å styrkes, og nå har jeg faktisk fått hjemmelekse til neste gang; å jobbe med planken, helst hver dag. For hvis jeg skal fortsette å øke vektene på knebøy og markløft, trenger jeg visst en sterkere kjerne for å klare å utføre øvelsene med god teknikk. Det gir mening. Så da får jeg vel gjøre det, da. Jeg har jo egentlig alltid vært litt fan av hjemmelekser.
Det var slutten på dagens time, og nå har jeg faktisk bare to PT-timer igjen, hvis tellingen min er riktig. Det er litt trist, men jeg tror jeg kanskje kommer til å kjøpe flere til høsten igjen, hvis økonomien tillater det. Det er ingen tvil om at jeg aldri utfordrer meg selv så mye som treneren min gjør, og uten henne denne våren hadde jeg nok fortsatt jobbet med en vektstang på 15 kg til både knebøy og markløft, og aldri gjort noe mer utfordrende for kondisjonen enn spinningtimene (som riktig nok er veldig gode, men ikke SÅ høyintensive som intervallene på skillmill).
TLDR: En sterk start på uka, jeg er sterk i beina, har fremdeles dårlig kondisjon, og trenger å bli sterkere i kjernemuskulaturen. PT er bra. Og ja, jeg klarte mine 10k skritt i dag også. Yey!
Jeg har gått litt opp i vekt siden forrige mandag, noe som er pussig med tanke på trening og at jeg har holdt meg innenfor et akseptabelt inntak av kalorier, men det kan jo skyldes så mangt, sånn som muskeløkning eller galskapen det er å ha en kvinnekropp (hormoner, vann, menstruasjon og hele det sirkuset der). Jeg føler meg ikke motløst av den grunn, og satser på et bedre resultat neste mandag.
Ønsker alle en riktig god uke!
Jeg fikk begge deler.
På knebøy i dag klatret vi helt opp til 50 kg. Det var tungt, men dæven for en god følelse det var å få det til! Jeg fikk både en og to high fives av PT-Ellen, mens jeg hoppet opp og ned i begeistring og sjokkert glede. Femti kilo! Så sterke bein jeg har!
Markløft kom etterpå. Ikke helt klar for 50 kg der ennå, men jeg klarte tre sett med 45 kg, åtte repetisjoner i hvert sett. Det var litt ekstra utfordrende fordi her bruker jeg armene, og armene henger fast til skuldrene og nakken, og den høyre skulderen min begynte å krangle litt igjen i løpet av arbeidsdagen på lørdag. Jeg har jo hatt noen runder med muskelbetennelse der før, og etter en del år siden sist, prøver den nå å komme tilbake igjen. (Jeg mistenker at det er alle timene med varesalg over en upraktisk og lite ergonomisk høy skranke på hotellet som er årsaken.) Jeg kunne kanskje klart 50 kg på markløft også, hvis det ikke hadde vært for skulderen, men det får vi aldri vite. Jeg håper den får nok hvile til å bli bedre innen neste time, så får vi se hva jeg får til da.
Etter de to styrkeøktene skulle jeg på skillmill. Det er, for de som ikke vet det, en mekanisk tredemølle som drives framover av mine egne skritt. (I motsetning til vanlig tredemølle hvor elektrisitet driver båndet framover på en angitt hastighet.) Den buer oppover i fronten, noe som gjør den mer skånsom for knærne, og noe som også gjør den tyngre å gå på. Man kan regulere motstand (som på en spinningsykkel), og når man har høy motstand og går helt i fronten ved buen, blir det som å gå i en veldig bratt oppoverbakke. Og det. Er helt. Jævlig.
Dette skulle jeg da altså gjøre i intervaller. Et helt minutt på høy motstand (det føltes som om lungene skulle sprenges og baksiden av leggene skulle revne) og 30 sekunder aktiv hvile med vanlig motstand. Fire ganger. Et rent helvete. Jeg bannet, sutret og klaget, men det var ingen nåde å få, og omsider var det endelig over. Nå i etterkant er jeg selvsagt veldig glad for at jeg ble tvunget gjennom det, for det er høyintensitetstrening som gir best resultater, og dette er unektelig helt vanvittig bra for meg og min ynkelige helse. Men jeg ønsket oppriktig å dø mens jeg holdt på. Grøss.
De siste minuttene ble viet styrketrening for kjernemuskulatur (spesielt mage), og selv om det også var tunge greier, var det som en ferie etter intervallene på skillmill. Vi har konkludert med at kjernemuskulaturen min trenger å styrkes, og nå har jeg faktisk fått hjemmelekse til neste gang; å jobbe med planken, helst hver dag. For hvis jeg skal fortsette å øke vektene på knebøy og markløft, trenger jeg visst en sterkere kjerne for å klare å utføre øvelsene med god teknikk. Det gir mening. Så da får jeg vel gjøre det, da. Jeg har jo egentlig alltid vært litt fan av hjemmelekser.
Det var slutten på dagens time, og nå har jeg faktisk bare to PT-timer igjen, hvis tellingen min er riktig. Det er litt trist, men jeg tror jeg kanskje kommer til å kjøpe flere til høsten igjen, hvis økonomien tillater det. Det er ingen tvil om at jeg aldri utfordrer meg selv så mye som treneren min gjør, og uten henne denne våren hadde jeg nok fortsatt jobbet med en vektstang på 15 kg til både knebøy og markløft, og aldri gjort noe mer utfordrende for kondisjonen enn spinningtimene (som riktig nok er veldig gode, men ikke SÅ høyintensive som intervallene på skillmill).
TLDR: En sterk start på uka, jeg er sterk i beina, har fremdeles dårlig kondisjon, og trenger å bli sterkere i kjernemuskulaturen. PT er bra. Og ja, jeg klarte mine 10k skritt i dag også. Yey!
Jeg har gått litt opp i vekt siden forrige mandag, noe som er pussig med tanke på trening og at jeg har holdt meg innenfor et akseptabelt inntak av kalorier, men det kan jo skyldes så mangt, sånn som muskeløkning eller galskapen det er å ha en kvinnekropp (hormoner, vann, menstruasjon og hele det sirkuset der). Jeg føler meg ikke motløst av den grunn, og satser på et bedre resultat neste mandag.
Ønsker alle en riktig god uke!
torsdag 7. juni 2018
Uke 23 og jeg er Wonder Woman
Det er langt over 20 grader ute. Over 30 i sola. I en perfekt verden ville dette vært ideelt for å dra til Sognsvann hver dag og svømme masse. Dessverre pleier jeg fremdeles min stadig mer åpenbare 2. gradsforbrenning på skuldrene, ryggen og overarmene, og prøver å gjemme meg i skyggen så mye som mulig. Dette gjør innendørs trening på Elixia særdeles ypperlig for meg, samtidig som det gjør det mer utfordrende å nå mine daglige 10k skritt.
Likevel klarte jeg dette i dag også. Det ble såvidt, og jeg tikket over 10k like før nådde døren da jeg kom hjem etter treningen, men jeg klarte det. Å gå så mye utendørs i denne varmen og solsteken er litt grusomt, samtidig som det er litt himmelsk. En del ambivalente følelser der, med andre ord.
Noe ambivalens ligger det også rundt dagens treningsøkt, som det alltid gjør. På én side er det slitsomt og vondt og forferdelig, men på en annen side er det utrolig bra for meg og jeg føler meg så utrolig mye bedre når jeg har fullført økten. Det positive veier mer enn godt nok opp for det negative.
Det ble gruppetimen Styrke & Core i dag, og jeg stilte meg tvilende til hva jeg ville klare å få til ettersom de siste to dagene har vært en uendelig strøm av muskelsmerter fra PT-timen på mandag. Men kroppen både tåler og klarer mer enn man selv tror, og jeg kom meg gjennom timen i dag også. Riktignok med et par modifiseringer på noen øvelser som lå langt over mitt nivå, men jeg jobbet hardt, svetteperlene trillet, og jeg sugde til meg vannet fra drikkeflaska som en uttørket svamp.
Nå gjenstår bare en rolig og avslappende kveld på sofaen med middag, Netflix og litt bok. Og verdens beste samvittighet, selvsagt. Jeg har klart å holde meg innenfor kalorigrensen i dag også, i så stor grad at jeg skal unne meg et glass kald druejuice til middag. På butikken var jeg på nippet til å kjøpe en pose ostepop, men jaggu klarte jeg å la være. High five!
Likevel klarte jeg dette i dag også. Det ble såvidt, og jeg tikket over 10k like før nådde døren da jeg kom hjem etter treningen, men jeg klarte det. Å gå så mye utendørs i denne varmen og solsteken er litt grusomt, samtidig som det er litt himmelsk. En del ambivalente følelser der, med andre ord.
Noe ambivalens ligger det også rundt dagens treningsøkt, som det alltid gjør. På én side er det slitsomt og vondt og forferdelig, men på en annen side er det utrolig bra for meg og jeg føler meg så utrolig mye bedre når jeg har fullført økten. Det positive veier mer enn godt nok opp for det negative.
Det ble gruppetimen Styrke & Core i dag, og jeg stilte meg tvilende til hva jeg ville klare å få til ettersom de siste to dagene har vært en uendelig strøm av muskelsmerter fra PT-timen på mandag. Men kroppen både tåler og klarer mer enn man selv tror, og jeg kom meg gjennom timen i dag også. Riktignok med et par modifiseringer på noen øvelser som lå langt over mitt nivå, men jeg jobbet hardt, svetteperlene trillet, og jeg sugde til meg vannet fra drikkeflaska som en uttørket svamp.
Nå gjenstår bare en rolig og avslappende kveld på sofaen med middag, Netflix og litt bok. Og verdens beste samvittighet, selvsagt. Jeg har klart å holde meg innenfor kalorigrensen i dag også, i så stor grad at jeg skal unne meg et glass kald druejuice til middag. På butikken var jeg på nippet til å kjøpe en pose ostepop, men jaggu klarte jeg å la være. High five!
onsdag 6. juni 2018
Uke 23 gjør vondt
To dager har gått siden min brutale PT-time, og i dag har jeg virkelig fått kjenne det på kroppen. Det gjorde vondt å stå opp i morges, det gjorde vondt å sette meg ned (så majoriteten av arbeidsdagen ble tilbragt stående), lårmusklene verket og til og med ryggen klaget (sikkert etter de tunge markløftene). Jeg hadde dagvakt på jobb, og da vakten var over, fristet det veldig å bare halte meg hjem og lage noe godt til middag. Om nom nom, trøstemat.
Men dengang ei. Det er jo onsdag, og jeg hadde pakket med spinningsko og drikkeflaske. Planen var klar, og jeg måtte fullføre.
Ettersom jeg hadde to timer til å komme meg fra jobb til trening før spinningtimen begynte, ga jeg meg selv noen ekstra skritt ved å gå i stedet for å ta bussen. Mer vondt, hurra!
Deretter overlevde jeg såvidt en time på sykkelsetet, hvor svetten rant og lårmusklene skrek i vill panikk over denne grusomme torturen de ble utsatt for. Jeg merker at jeg klarer å sykle både fortere og tyngre nå enn for et par måneder siden, og det er jo gøy. Det gjør det motiverende å tråkke gjennom smerten.
Men smerten var ikke over for i dag. Å nei da. Etter å ha handlet på nærmeste butikk, rakk jeg akkurat ikke banen hjem, og det var et kvarter til neste. Det giddet jeg ikke, så i stedet tok jeg neste bane som gikk til Sinsen, og bestemte meg for å gå derfra. Det ble to stopp unna der jeg vanligvis går av, og en god halvtimes gåtur ekstra. Dette var nok til å få meg på nesten 11k skritt for i dag, og jeg nesten krøp inn døren da jeg omsider kom hjem. Der ventet dagens 100 knebøy, i min 30 day squat challenge som jeg utrolig nok ikke har gitt opp ennå.
Så en kort oppsummering av denne dagen: Vondt, mer vondt, enda mer vondt, enda mer vondt, og til slutt en ekstra dose vondt. Men jeg føler meg sprek og sterk, da.
Bonuspoeng for at jeg ikke kjøpte is etter trening (hadde sykt lyst på), og ikke hev innpå sjokoladekjeks da jeg kom hjem (har et lite lager av yndlingskjeksen fra Danmark). I stedet spiste jeg en pakke kyllingfilet (hurra for proteiner) med litt BBQ-saus og søtpotetfries. Jeg hadde fremdeles et par hundre kalorier igjen i budsjettet mitt da jeg gikk til sengs. Ikke verst!
Men dengang ei. Det er jo onsdag, og jeg hadde pakket med spinningsko og drikkeflaske. Planen var klar, og jeg måtte fullføre.
Ettersom jeg hadde to timer til å komme meg fra jobb til trening før spinningtimen begynte, ga jeg meg selv noen ekstra skritt ved å gå i stedet for å ta bussen. Mer vondt, hurra!
Deretter overlevde jeg såvidt en time på sykkelsetet, hvor svetten rant og lårmusklene skrek i vill panikk over denne grusomme torturen de ble utsatt for. Jeg merker at jeg klarer å sykle både fortere og tyngre nå enn for et par måneder siden, og det er jo gøy. Det gjør det motiverende å tråkke gjennom smerten.
Men smerten var ikke over for i dag. Å nei da. Etter å ha handlet på nærmeste butikk, rakk jeg akkurat ikke banen hjem, og det var et kvarter til neste. Det giddet jeg ikke, så i stedet tok jeg neste bane som gikk til Sinsen, og bestemte meg for å gå derfra. Det ble to stopp unna der jeg vanligvis går av, og en god halvtimes gåtur ekstra. Dette var nok til å få meg på nesten 11k skritt for i dag, og jeg nesten krøp inn døren da jeg omsider kom hjem. Der ventet dagens 100 knebøy, i min 30 day squat challenge som jeg utrolig nok ikke har gitt opp ennå.
Så en kort oppsummering av denne dagen: Vondt, mer vondt, enda mer vondt, enda mer vondt, og til slutt en ekstra dose vondt. Men jeg føler meg sprek og sterk, da.
Bonuspoeng for at jeg ikke kjøpte is etter trening (hadde sykt lyst på), og ikke hev innpå sjokoladekjeks da jeg kom hjem (har et lite lager av yndlingskjeksen fra Danmark). I stedet spiste jeg en pakke kyllingfilet (hurra for proteiner) med litt BBQ-saus og søtpotetfries. Jeg hadde fremdeles et par hundre kalorier igjen i budsjettet mitt da jeg gikk til sengs. Ikke verst!
mandag 4. juni 2018
Uke 23 får en god start
Fri fra jobb i dag, og det var derfor duket for en PT-time klokken 12. Denne gangen skulle vi tilbake til tung styrketrening, og tungt ble det.
De første 40 minuttene bestod utelukkende av markløft og knebøy, opp til 45 kg på det høyeste. Jeg kunne godt merke at jeg ikke har løftet på en stund, men det stoppet ikke PT-en min fra å presse meg videre. Det er i sånne situasjoner jeg virkelig merker hvor bra det er med PT, for jeg ville aldri lagt på så tunge vekter selv. Eller tatt så mange sett med dem. Jeg hadde nok stoppet på 30 kg, og tatt tre sett med 10 repetisjoner hver, og så cruiset gjennom. Så dette var bedre. Grusomt, men bedre.
De siste 20 minuttene ble viet armer, rygg og kjernemuskulatur. Jeg tenkte da først at det verste var over, og at resten ville bli litt mer chill enn løftingen med vektstang, men PT-Ellen hadde andre planer. Jeg fikk kjørt meg helt til siste minutt, og var skjelven i armene da jeg omsider var ferdig. Bra treningsøkt!
Etter timen belønnet jeg meg med en tur tilbake til mitt yndlingsvann i Skullerudmarka. Jeg hadde tenkt å bade, men da jeg kom dit oppdaget jeg vannblemmene på skuldrene mine - et sikkert tegn på 2. grads forbrenning, og bestemte meg for å holde meg i skyggen på land, for sikkerhets skyld. Kanskje jeg prøver meg i sola senere i uka, men enn så lenge tar jeg ingen sjanser. Men det var fremdeles en deilig tur, det var behagelig varmt og svalt i skyggen, og jeg satt der noen timer og leste bok, så på nysgjerrige ekorn som hoppet omkring, og hørte på fuglesang. Denne turen ga meg også en del skritt, og jeg nådde mine 10k i dag. Yey!
De siste par ukene har jeg brukt MyFitnessPal. Altså virkelig brukt den, daglig, til å logge det aller meste. Dette har faktisk gjort meg mer oppmerksom på hva jeg spiser, noe som igjen sikkert har bidratt til at vekta faktisk har gått ned. Jeg har kvittet meg med 2,5 kg siden 18. mai, og det er intet annet enn mirakuløst for meg som generelt ligger i "kanskje 1 kg på en måned"-kategorien. Jeg er helt himmelfallen, og håper jeg klarer å holde dette gående. Det er jo så gøy når det funker!
De første 40 minuttene bestod utelukkende av markløft og knebøy, opp til 45 kg på det høyeste. Jeg kunne godt merke at jeg ikke har løftet på en stund, men det stoppet ikke PT-en min fra å presse meg videre. Det er i sånne situasjoner jeg virkelig merker hvor bra det er med PT, for jeg ville aldri lagt på så tunge vekter selv. Eller tatt så mange sett med dem. Jeg hadde nok stoppet på 30 kg, og tatt tre sett med 10 repetisjoner hver, og så cruiset gjennom. Så dette var bedre. Grusomt, men bedre.
De siste 20 minuttene ble viet armer, rygg og kjernemuskulatur. Jeg tenkte da først at det verste var over, og at resten ville bli litt mer chill enn løftingen med vektstang, men PT-Ellen hadde andre planer. Jeg fikk kjørt meg helt til siste minutt, og var skjelven i armene da jeg omsider var ferdig. Bra treningsøkt!
Etter timen belønnet jeg meg med en tur tilbake til mitt yndlingsvann i Skullerudmarka. Jeg hadde tenkt å bade, men da jeg kom dit oppdaget jeg vannblemmene på skuldrene mine - et sikkert tegn på 2. grads forbrenning, og bestemte meg for å holde meg i skyggen på land, for sikkerhets skyld. Kanskje jeg prøver meg i sola senere i uka, men enn så lenge tar jeg ingen sjanser. Men det var fremdeles en deilig tur, det var behagelig varmt og svalt i skyggen, og jeg satt der noen timer og leste bok, så på nysgjerrige ekorn som hoppet omkring, og hørte på fuglesang. Denne turen ga meg også en del skritt, og jeg nådde mine 10k i dag. Yey!
De siste par ukene har jeg brukt MyFitnessPal. Altså virkelig brukt den, daglig, til å logge det aller meste. Dette har faktisk gjort meg mer oppmerksom på hva jeg spiser, noe som igjen sikkert har bidratt til at vekta faktisk har gått ned. Jeg har kvittet meg med 2,5 kg siden 18. mai, og det er intet annet enn mirakuløst for meg som generelt ligger i "kanskje 1 kg på en måned"-kategorien. Jeg er helt himmelfallen, og håper jeg klarer å holde dette gående. Det er jo så gøy når det funker!
søndag 3. juni 2018
Uke 22 avsluttes med bading
Etter gode treningsøkter fra onsdag til lørdag, passet det bra med en hviledag i dag. Men hviledag betyr ikke lenger "ligge på sofaen hele tiden og spise masse sjokolade og is." Nå betyr hviledag en time med yin yoga på Elixia, og et minimum av 6k skritt (helst 10k, men det går ikke bestandig).
Jeg har gjemt meg fra solen siden onsdag, for å pleie min røde hummerhud, og i dag var det på tide å våge meg litt ut fra skyggesiden igjen. Men jeg ville ikke utsette meg for den sterkeste solsteken, og planla derfor å ta en tur ut i marka etter yogatimen. Da ville det både være litt svalere, og forhåpentligvis ikke så folksomt. Bra plan.
Det ble først en særdeles chill morgen og formiddag på sofaen (Rom ble ikke bygget på én dag, må vite), før jeg dro til yoga som begynte kl 15. Det var deilig å komme ned til det litt svale kjellerlokalet med ventilasjon, og yogatimen inneholdt alle strekk og uttøyninger kroppen min hadde bruk for - spesielt ryggen og nakken. Disse søndagstimene er virkelig herlige.
Kl 16 var timen ferdig, og jeg skiftet til badetøy i garderoben før jeg forlot treningslokalet og ruslet bort til t-banestasjonen. Skullerud neste. Der ligger det lille vannet jeg liker, litt sør for Nøklevann, som er langt fra så populært og befolket som f.eks. Sognsvann. Turen ut dit tok nesten en halvtime, etterfulgt av ca 20 minutter til fots, så det var godt utpå ettermiddagen før jeg kom fram. Perfekt.
Det var lite folk der, og opptil flere var på vei hjem da jeg dukket opp. Jeg fant en perfekt liten gressflekk for meg selv, dumpet tingene, kastet av klærne og gled ut i det friske, men slettes ikke kalde vannet. Der koste jeg meg i en halvtime med å svømme til motsatt ende av vannet og tilbake igjen, mens solen glitret i vannflaten og fuglene sang i trærne rundt. Det var helt fantastisk.
En særdeles fin slutt på en jevnt over ganske fin uke. Jeg elsker sommeren.
Jeg har gjemt meg fra solen siden onsdag, for å pleie min røde hummerhud, og i dag var det på tide å våge meg litt ut fra skyggesiden igjen. Men jeg ville ikke utsette meg for den sterkeste solsteken, og planla derfor å ta en tur ut i marka etter yogatimen. Da ville det både være litt svalere, og forhåpentligvis ikke så folksomt. Bra plan.
Det ble først en særdeles chill morgen og formiddag på sofaen (Rom ble ikke bygget på én dag, må vite), før jeg dro til yoga som begynte kl 15. Det var deilig å komme ned til det litt svale kjellerlokalet med ventilasjon, og yogatimen inneholdt alle strekk og uttøyninger kroppen min hadde bruk for - spesielt ryggen og nakken. Disse søndagstimene er virkelig herlige.
Kl 16 var timen ferdig, og jeg skiftet til badetøy i garderoben før jeg forlot treningslokalet og ruslet bort til t-banestasjonen. Skullerud neste. Der ligger det lille vannet jeg liker, litt sør for Nøklevann, som er langt fra så populært og befolket som f.eks. Sognsvann. Turen ut dit tok nesten en halvtime, etterfulgt av ca 20 minutter til fots, så det var godt utpå ettermiddagen før jeg kom fram. Perfekt.
Det var lite folk der, og opptil flere var på vei hjem da jeg dukket opp. Jeg fant en perfekt liten gressflekk for meg selv, dumpet tingene, kastet av klærne og gled ut i det friske, men slettes ikke kalde vannet. Der koste jeg meg i en halvtime med å svømme til motsatt ende av vannet og tilbake igjen, mens solen glitret i vannflaten og fuglene sang i trærne rundt. Det var helt fantastisk.
En særdeles fin slutt på en jevnt over ganske fin uke. Jeg elsker sommeren.
lørdag 2. juni 2018
Uke 22, nå også med spinningsko
Det er lørdag, jeg har frihelg, og jeg er hjemme. Da er det ikke stort annet å gjøre enn å dra på lørdagsspinning. De fleste ville nok foretrukket å dra ut i finværet, og nettopp derfor valgte jeg å ikke gjøre det. Ethvert hyggelig sted med badevann vil være fullpakket i dag, og jeg gidder ikke masse mennesker. Dessuten vil jeg fremdeles gjemme meg litt fra solen for å la min lett svidde hud få være i fred en liten stund til.
Denne gangen prioriterte jeg å ta med spinningskoene som vanlig, og igjen merket jeg godt forskjellen fra sist gang, da jeg bare hadde vanlige joggesko. Mye, mye bedre, langt mer komfortabelt, og med bedre støtte, spesielt i stående posisjon. Og det ble mye stående posisjon i dag. Jeg fikk jobbet opp en god, høy puls sammen med en klam og rød svette, og etter spinningen dro jeg til neste sal for å være med på en halvtimes dyp uttøying i en annen time. Det var ganske digg.
For å snike inn noen ekstra skritt, gikk jeg av t-banen et stopp før der jeg vanligvis går av, og nøt den ekstra lille turen delvis i skyggen på vei hjem. Det er lørdag, så jeg unner meg noe ostepop å snackse på, samt taco til middag, så da er all ekstra bevegelse en bonus.
Dermed passet det jo også fint at jeg har mine 100 squats å gjøre i dag igjen, og jeg fordelte dem litt i løpet av dagen. 50 før spinningtimen, 20 i garderoben etterpå, og nå 30 etter at jeg kom hjem. 100 høres mye ut, men det er helt overkommelig hvis jeg ikke tar alt på én gang.
Jeg har vært flink og registrert alt jeg har spist, og alle mine skritt og min spinning, og har holdt meg innenfor de kaloriene jeg har lov til å spise i dag. Til og med på en lørdag. Det er jeg fryktelig stolt over. Jeg har litt mer igjen å gå på, og litt mer ostepop igjen i posen, så det passer jo fint. Hvis jeg finner ut at jeg vil ta en kveldstur igjen i dag, sånn som i går, kan jeg til og med kanskje unne meg noe ekstra. Det er stor framgang for meg å ikke bare ukritisk hive innpå alt jeg har lyst på "fordi det er lørdag," men faktisk tenke over og kontrollere hva jeg spiser, så jeg gir meg selv en klapp på skulderen og tar helg med god samvittighet. I alle fall frem til morgendagens yogatime.
God helg, alle sammen!
Denne gangen prioriterte jeg å ta med spinningskoene som vanlig, og igjen merket jeg godt forskjellen fra sist gang, da jeg bare hadde vanlige joggesko. Mye, mye bedre, langt mer komfortabelt, og med bedre støtte, spesielt i stående posisjon. Og det ble mye stående posisjon i dag. Jeg fikk jobbet opp en god, høy puls sammen med en klam og rød svette, og etter spinningen dro jeg til neste sal for å være med på en halvtimes dyp uttøying i en annen time. Det var ganske digg.
For å snike inn noen ekstra skritt, gikk jeg av t-banen et stopp før der jeg vanligvis går av, og nøt den ekstra lille turen delvis i skyggen på vei hjem. Det er lørdag, så jeg unner meg noe ostepop å snackse på, samt taco til middag, så da er all ekstra bevegelse en bonus.
Dermed passet det jo også fint at jeg har mine 100 squats å gjøre i dag igjen, og jeg fordelte dem litt i løpet av dagen. 50 før spinningtimen, 20 i garderoben etterpå, og nå 30 etter at jeg kom hjem. 100 høres mye ut, men det er helt overkommelig hvis jeg ikke tar alt på én gang.
Jeg har vært flink og registrert alt jeg har spist, og alle mine skritt og min spinning, og har holdt meg innenfor de kaloriene jeg har lov til å spise i dag. Til og med på en lørdag. Det er jeg fryktelig stolt over. Jeg har litt mer igjen å gå på, og litt mer ostepop igjen i posen, så det passer jo fint. Hvis jeg finner ut at jeg vil ta en kveldstur igjen i dag, sånn som i går, kan jeg til og med kanskje unne meg noe ekstra. Det er stor framgang for meg å ikke bare ukritisk hive innpå alt jeg har lyst på "fordi det er lørdag," men faktisk tenke over og kontrollere hva jeg spiser, så jeg gir meg selv en klapp på skulderen og tar helg med god samvittighet. I alle fall frem til morgendagens yogatime.
God helg, alle sammen!
fredag 1. juni 2018
Uke 22 og plutselig juni
Tilfeldighetene ville ha det til at min første PT-time siden april falt på denne dagen, 1. juni. Som for å starte den første sommermåneden knallhardt og sette en standard for ukene som kommer. Challenge accepted.
Klokken 11 var jeg derfor klar på Elixia, og det var ingen nåde å få fra min PT i dag heller. Rett på høyintensitetsintervaller, fire runder, hvor jeg oppriktig ønsket å dø etter hver eneste runde. Svetten rant fra både pannen og armene, det var helt vilt. Sykt effektivt, da. Deretter fulgte noe styrketrening av kjernemuskulatur, og til slutt fikk jeg rulle litt på det fantastiske yogahjulet som jeg har blitt så glad i. (Jeg må seriøst kjøpe meg et sånt til å ha hjemme. Det er vidunderlig.)
Som belønning for dagens gode innsats fikk jeg prøvesmake en ny saftis som Elixia har fått, som er uten sukker og kun har 20 kalorier. Den kommer i to smaker, og jeg valgte den med ananas fordi, vel, jeg er veldig glad i ananas. Den var kjempegod, og jeg tenker at jeg absolutt må smake den andre også. En kald, forfriskende is som jeg ikke vil få dårlig samvittighet av å spise, og som ikke forverrer min gryende diabetes? Ja takk!
Men det stoppet ikke der. Jeg var dum og skeiet litt ut da jeg kom hjem og tilbragte resten av dagen på sofaen (jeg er fremdeles så solbrent at jeg føler for å gjemme meg nede i kjellerleiligheten min), og en pose Ballerina kjekskuler til halv pris på Kiwi ble min bane. Dette kunne jeg selvsagt ikke akseptere, og dermed ble det duket for litt mer aktivitet da kvelden kom. Så snart solen var lav nok til at den ikke lenger ville brenne meg, snøret jeg på joggeskoene igjen og dro ut for å gå tur i en times tid. Det ville få dagens skritt til å bikke over 10k, og jeg ville klare å kompensere for de fordømte kjekskulene. (At jeg hadde ostepølser i brød til både lunsj og middag var vel heller ikke så veldig smart, når jeg tenker meg om.)
Turen var deilig. Faktisk. Temperaturen var sval men varm, luften frisk, og til tross for den harde økten tidligere i formiddag følte jeg at jeg fremdeles hadde energi. I løpet av den siste halvtimen la jeg til og med inn noen minutter med lett jogging. Helt sjokkerende, og sannsynligvis ikke noe som kommer til å bli en vane, men jeg er glad for hver minste lille ting jeg klarer.
På toppen av det hele prøver kjæresten og jeg oss på en juni squat-challenge. Den går ut på å gjøre 100 squats hver dag hele måneden. Enkelt og greit, jeg må bare huske (og gidde) å gjøre det. Etter kveldsturen min tok jeg dagens 100 squats utenfor døren før jeg gikk inn og krøp tilbake til sofaen. Den gode samvittigheten var tilbake.
På stuebordet foran meg ligger den tomme kjeksposen og håner meg. "Du føkket opp i dag, Vero" sier den. Ja, litt, svarer jeg, men jeg hentet meg inn igjen ganske bra også. Til syvende og sist ble jeg fornøyd likevel. Faktisk så fornøyd at jeg tok et sjeldent bilde av meg selv mot slutten av kveldsturen, etter at jeg hadde jogget i et par minutter. Se så fornøyd jeg er:
Klokken 11 var jeg derfor klar på Elixia, og det var ingen nåde å få fra min PT i dag heller. Rett på høyintensitetsintervaller, fire runder, hvor jeg oppriktig ønsket å dø etter hver eneste runde. Svetten rant fra både pannen og armene, det var helt vilt. Sykt effektivt, da. Deretter fulgte noe styrketrening av kjernemuskulatur, og til slutt fikk jeg rulle litt på det fantastiske yogahjulet som jeg har blitt så glad i. (Jeg må seriøst kjøpe meg et sånt til å ha hjemme. Det er vidunderlig.)
Men det stoppet ikke der. Jeg var dum og skeiet litt ut da jeg kom hjem og tilbragte resten av dagen på sofaen (jeg er fremdeles så solbrent at jeg føler for å gjemme meg nede i kjellerleiligheten min), og en pose Ballerina kjekskuler til halv pris på Kiwi ble min bane. Dette kunne jeg selvsagt ikke akseptere, og dermed ble det duket for litt mer aktivitet da kvelden kom. Så snart solen var lav nok til at den ikke lenger ville brenne meg, snøret jeg på joggeskoene igjen og dro ut for å gå tur i en times tid. Det ville få dagens skritt til å bikke over 10k, og jeg ville klare å kompensere for de fordømte kjekskulene. (At jeg hadde ostepølser i brød til både lunsj og middag var vel heller ikke så veldig smart, når jeg tenker meg om.)
Turen var deilig. Faktisk. Temperaturen var sval men varm, luften frisk, og til tross for den harde økten tidligere i formiddag følte jeg at jeg fremdeles hadde energi. I løpet av den siste halvtimen la jeg til og med inn noen minutter med lett jogging. Helt sjokkerende, og sannsynligvis ikke noe som kommer til å bli en vane, men jeg er glad for hver minste lille ting jeg klarer.
På toppen av det hele prøver kjæresten og jeg oss på en juni squat-challenge. Den går ut på å gjøre 100 squats hver dag hele måneden. Enkelt og greit, jeg må bare huske (og gidde) å gjøre det. Etter kveldsturen min tok jeg dagens 100 squats utenfor døren før jeg gikk inn og krøp tilbake til sofaen. Den gode samvittigheten var tilbake.
På stuebordet foran meg ligger den tomme kjeksposen og håner meg. "Du føkket opp i dag, Vero" sier den. Ja, litt, svarer jeg, men jeg hentet meg inn igjen ganske bra også. Til syvende og sist ble jeg fornøyd likevel. Faktisk så fornøyd at jeg tok et sjeldent bilde av meg selv mot slutten av kveldsturen, etter at jeg hadde jogget i et par minutter. Se så fornøyd jeg er:
Dermed er juni og sommeren i gang, og energien er på topp. Dette er min sesong, som det sommerbarnet jeg er, og det skader absolutt ikke at jeg går mot en stadig lysere framtid med ny, fast dagjobb, en kjæreste som flytter opp hit om fire uker, og planen om å flytte sammen til en større og bedre leilighet i løpet av høsten. Det er mye å være gira over og takknemlig for.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
-
Jeg startet den opprinnelig for å motivere meg selv til å begynne med og fortsette med trening. Det har fungert i perioder, men nå for tiden...
-
Nå er det 8 dager siden sist, takket være en kombinasjon av nattevakter og sykdom. I løpet av forrige helg fikk jeg en brutal forkjølelse, o... -
Tredje ukedag og tredje treningsdag denne uka. Full rulle, med andre ord. Jeg forbereder meg til helgen, hvor både fredag og lørdag kommer t...