Uke 3 avsluttes med stil

Jeg avsluttet like gjerne denne uken med to treningstimer. Delvis fordi jeg, til tross for gåturen, hadde litt dårlig samvittighet for i går, men også delvis fordi jeg ikke klarte å velge mellom to ting.

Søndagsyoga stod nemlig høyt prioritert som noe jeg gjerne ville gjøre. Samtidig har jeg ikke gjort styrkerutinen min siden lørdag forrige uke, og syntes jeg burde prioritere den også. Dermed tok jeg begge deler. Yin yoga er tross alt mer avslappende enn noe annet, så jeg tenkte det burde nok gå fint.

Og det gjorde det. Jeg kom fram til Elixia en time før yogaen skulle begynne. Varmet opp med 10 minutter på ellipsemaskinen som vanlig, og gikk så i gang med rutinen min. Fremdeles vektstang på 12,5 kg, som jeg vurderer å kanskje øke til 15 kg neste måned. Vi får se. Markløft, skulderpress, knebøy, biceps curl og benkpress. Og triceps med manual på 7 kg. 10 repetisjoner, 4 sett. Jeg overlevde denne runden også.

Vi hadde vikar på Yin yoga i dag, så timen ble litt annerledes enn det jeg har blitt vant til med Nina. Ikke dårligere, ikke bedre, bare litt annerledes. Fremdeles bra, absolutt. Den største forskjellen var kanskje at vikaren brukte beroligende musikk, og det kunne jeg godt like.

Dette føltes som en sterk og bra avslutning på uka, og jeg er generelt fornøyd med innsatsen de siste syv dagene. Det er påfallende hvor mye lettere det er å få litt rutine i treningen når jeg ikke har kveldsvakter på jobb (denne uken har jeg kun hatt dagvakter). Skulle ønske hver uke var sånn.

Neste uke venter et par kveldsvakter igjen, i tillegg til at jeg får besøk fra Danmark i helgen, så det blir neppe like mye aktivitet da som det har vært nå. Jeg får bare gjøre så godt jeg kan, når jeg kan.

Uke 3 har en doven lørdag

Jeg skulle egentlig dra på spinning i dag. Ikke den tidlige spinningtimen som går kl 10:30 (etter tre dagvakter trengte jeg å sove litt lenge), men en som skulle være kl 14:30. Det ville gi meg god tid til å sove ut skikkelig, lage og spise en god frokost, og til og med slappe litt av hjemme først.

Slik gikk det altså ikke. Jeg begikk den skjebnesvangre tabben å sette meg ned med Horizon Zero Dawn, og plutselig var det for sent å rekke spinningtimen. Jeg laget en ny plan: Dra en liten time senere og kjøre styrketrening i stedet. Heller ikke dette skjedde. (Gode spill er virkelig vanskelige å legge fra seg.)

Først rundt 19-tiden klarte jeg å komme meg opp fra sofaen for å ta unna noe sårt tiltrengt rydding og vasking i leiligheten. Spesielt kjøkkenet var i desperat behov for litt omtanke og pleie. Deretter tok jeg med meg 3 søppelposer ut, sammen med en pose panteflasker og en pose glass- og metallavfall. Jeg hadde en ny plan for å redde meg inn på lørdagsaktiviteten: Gå en lang tur.

Det snødde lett, men det var bare koselig. Det var kaldt, men det var bare deilig ettersom jeg ble varm av å gå. Først dumpet jeg mat-, plast- og restavfallsposene i søppelboksen utenfor huset, sammen med noe papiravfall i papirboksen. Deretter gikk jeg opp til miljøstasjonen et par kvartaler unna, og kvittet meg med metall- og glassavfallet. Derfra tok jeg en liten omvei i retning Meny på Vollebekk - i stedet for å gå til min lokale Kiwi-butikk. Det tar meg ca 20 minutter å gå til Vollebekk, og inkludert omveien for å kaste søppel beregnet jeg at jeg ville få en tur på ca en times tid. Perfekt. Og jeg kunne få handlet samtidig. Ye.

Jeg kom fram til Vollebekk kl. 20:05. Da husket jeg at Meny stenger kl 20 på lørdager. Bomtur, altså. Jaja. Det viktigste var gåturen, tross alt. Så snudde jeg og gikk tilbake. Ettersom jeg da ikke fikk handlet, fikk jeg i tillegg en ekstra liten tur, da ned til min lokale Kiwi likevel (som ligger i motsatt retning av Meny), og jeg brukte derfor litt over en time på turen, og klokket inn over 8000 skritt.

Til tross for en veldig doven start på dagen, ble det derfor ikke så verst til slutt likevel. En god spasertur er også trening, og jeg var fornøyd med hvordan jeg hentet meg inn der. Så kunne jeg faktisk unne meg noe lørdagsgodt med god samvittighet.

Uke 3 går svømmende

Som en del av min 2018-plan om å svømme to ganger i måneden, ble dette svømmetur nummer to. Sist gang var jeg på Tøyen-badet, og selv om det var ganske kjekt med et 50 m langt basseng, var det også litt for folksomt for min smak.

Denne gangen prøvde jeg derfor et annet basseng, på Romsås. Alt i alt trives jeg nok bedre der. Bassenget er kun 25 m langt, og halvparten så bredt, men til gjengjeld var det på det meste 10 personer oppi der (inkludert meg selv). I tillegg har det store vinduer ved den ene enden av bassenget, og mens det ennå var lyst ute kunne jeg kikke ut på et vakkert og hvitt snølandskap. Det var rolig og avslappende, samtidig som jeg fikk en god, belastningsfri treningsøkt.

I løpet av en time hadde jeg svømt halvannen kilometer, og jeg unnet meg et ekstra kvarter til slutt bare for å plaske og flyte litt rundt og slappe av. Temperaturen i bassenget var nemlig også ganske perfekt. Jeg regner med jeg drar tilbake dit om et par uker. Det var ganske okay.

Uke 3 spinner videre (haha!)

Onsdag dukket jaggu opp denne uka også, og siden jeg var rimelig fornøyd med spinningtimen forrige onsdag, valgte jeg å dra tilbake til den i dag.

Timen var som spinningtimer pleier å være: Intens, svettende, varm, litt vond, og gøy. Full pakke. Det skader jo selvsagt ikke når man har en kjekk instruktør å gløtte litt på av og til, og som smiler oppmuntrende til deg. Jeg tror kanskje jeg har funnet en erstatning for Kjekke-Jonas (selv om han aldri egentlig kan erstattes helt).

På slutten av timen, under uttøyingen, spør denne instruktøren alltid (i alle fall 2/2 ganger): "Hvem er fornøyd med innsatsen sin i dag? Hånden i været." Og jeg slengte hånden i været uten å nøle et sekund. Jeg hadde holdt meg aktiv og presset meg selv i en time. Jeg hadde ikke gitt opp. Selvsagt var jeg fornøyd. Det var en god følelse.

Uke 3 starter rolig

Jeg føler meg mye stiv og støl for tiden, så jeg prøver å få inn litt ekstra yin yoga. Den rolige typen som har mer fokus på bindevevet, og ikke så mye fokus på krevende stillinger som brenner kalorier.

Derfor kom jeg til en slik time igjen i dag, fordi mandagstimene er på 75 minutter (mens de på søndager er på 60), og et ekstra kvarter virket som en god idé.

Ikke den mest aktive treningsøkten i dag, altså, men likevel en viktig del av hele prosessen. Jeg hadde dessuten 10 minutter på elipsemaskinen først, som oppvarming. Og kanskje viktigst: Jeg kom meg over dørstokkmila.

Uke 2 avsluttes

Det som går ned, må komme opp. Det fine halvannet kiloet som jeg hadde kvittet meg med tidligere i uka, har nå kommet tilbake. Dette var et demotiverende slag i trynet, og jeg var derfor lite lysten på å dra på trening etter jobb i dag, slik jeg hadde planlagt. Men jeg dro likevel, for jeg hadde planlagt styrketrening og jeg vil gjerne bygge litt muskler uansett om jeg går ned i vekt eller ikke.

Så jeg dro til Elixia, varmet opp i 10 minutter på ellipsemaskin, og satte i gang med vektstangen slik jeg gjorde i november og desember. Jeg var halvt forberedt på at jeg ville bli nødt til å gå tilbake til 10 kg igjen, men jeg bestemte meg for å prøve med 12,5 kg, og ble positivt overrasket over at jeg faktisk klarte det. (Jeg passet på å stå med ryggen mot en vegg når jeg skulle ta knebøy og markløft, sånn at ingen kunne se den gjennomsiktige buksa når jeg bøyet meg.)

Så ble det tre treningsdager denne uka, noe som er helt okay. Tatt i betraktning at dette var i samme uke som jeg har 5 arbeidsdager (4 av dem kveldsvakter), så vil jeg rangere det til en Okay+. Noe jeg ikke har behøvd å tenke på siden november, er imidlertid skole. Men den starter igjen nå på mandag, så da får vi se om jeg klarer å fortsette med trening 3-4 ganger i uken. Kombinasjonen av skole og jobb tar mye tid, men jeg vil gjøre hva jeg kan.

Uke 2 fortsetter

Det ble zumba denne torsdagen. Det er ikke så mye å si om det, og jeg er egentlig for trøtt og sliten til å skrive mer enn et par linjer uansett, men det må dokumenteres at jeg har vært på trening.

Det var like gøy som det pleier å være, med god stemning og bra rytme, og jeg var like uelegant som jeg alltid har vært. Det er også ganske bra kardiotrening i en dansetime, og når jeg i tillegg hadde glemt å ta med treningsskjorte og måtte danse i min vanlige skjorte, ble det ekstra varmt.

Forøvrig har jeg endelig oppdaget at leggingsene mine blir gjennomsiktige over rumpa når jeg bøyer meg framover. Tøft. Kanskje det er på tide å investere i litt ordentlige treningsbukser snart.