Uke 49 med søndagsyoga

Det er søndag igjen, og det betyr yin yoga. Mitt anker i uka, min klippe i helgene, mitt mentale avbrekk og pusterom mens jeg gir kroppen litt kjærkommen og nødvendig uttøying.

Jeg vet jeg gjentar meg selv, men jeg kan faktisk ikke si ofte nok hvor deilig disse timene er, både for kropp og sjel. Jeg nærmest flyter ut av senteret etterpå. Helt skjønt, og igjen en fin avslutning på treningsuka - og uka forøvrig.

Nok en uke med fire treningsøkter er i boks, og det har jeg altså klart å holde meg til i over to måneder. Jeg er innmari fornøyd.

Neste uke har jeg ny legetime for å sjekke blodverdiene mine, og jeg er småbekymret for at glukosen min skal ha gått opp igjen. For til tross for noen måneder med stabile treningsvaner har ikke kostholdet vært det beste, og det er tross alt kostholdet som betyr mest. Neste uke blir dermed en realitetssjekk for meg, et pekepinn om hvor kraftig jeg må ta meg sammen til nyåret. Jeg forbereder meg mentalt på det verste, men håper selvsagt på det beste.

Uke 49 og PT-galskapen fortsetter

Forrige fredag indikerte jeg forsiktig at jeg muligens begynte å bli en smule lei av markløft og knebøy, så PT-Ellen hadde planlagt et annet opplegg til i dag. Hurra? Det kan diskuteres.

For joda, det var litt godt å ha en fredag fri fra kramper i lårmusklene og ømme træler på innsiden av hendene, men til hvilken pris? I stedet for å begynne, som vanlig, med lette knebøy til oppvarming, ble jeg i dag plassert på en trappemaskin. Det er (for de lykkelig uvitende) som en tredemølle, men med trinn, så man får gleden av å gå i trapper uten å komme opp til en flott utsikt når man er ferdig. Trapper er, som mange kanskje vet, noe av det aller verste jeg vet, kanskje med unntak av hopping. Til tross for dette klarte jeg å gå over 200 trappetrinn på denne djevelens kunstverk, med en makspuls på over 160! Skikkelig hardcore, med andre ord. Det er mulig jeg kanskje vil overveie å bruke den igjen, en og annen gang. Ikke fordi det var så kult å holde på med, men fordi det var sykt effektivt.

Men trapper, altså. Satan.

For å være ærlig husker jeg ikke alt vi gjorde resten av tiden, for jeg var nesten halvt besvimt av utmattelse etter all den klatringen. Jeg løftet en masse på noen tunge baller, og stod og dro i noen snorer som simulerte bevegelsen å dytte seg framover på ski med skistaver (au tricepsene mine), og jeg rodde 1000 m på litt under 5 minutter på romaskinen. Jeg husker også noe av det siste jeg gjorde; løftet to kjelebjeller mens jeg vekselvis støttet meg på dem i planke (ikke på knærne!). Og helt til slutt fikk jeg noen minuter på skillmill. Jeg var først redd for at hun skulle få meg til å løpe intervaller, sånn som sist, men lykken stod meg bi - jeg slapp unna med å bare gå denne gangen. Puh.

Det kan hende jeg gjorde noe mer innimellom dette, men i så fall har jeg fortrengt det. Det var røft i dag også, men jeg overlevde nok en gang. Heia meg!

Uke 49 med en slitsom yogastyrketime

I dag er det torsdag, så da var det duket for nok en time med "Yoga for athletes." (Jeg ler fremdeles hver gang jeg melder meg på og drar til den timen, for jeg er på ingen måte en atlet og føler ikke at jeg har noen som helst rett til å være der. Det er litt som om jeg skulle dratt på et foredrag som het "Advanced algebra for math scientists" når jeg knapt nok overlevde B-matte på videregående.)

Det har vært greit den siste måneden der, da programmet har vært overkommelig og jeg gradvis har blitt mer komfortabel og vant til øvelsene og stillingene.

I dag, derimot, bød timen på en vri: Instruktøren ville jazze opp ting litt, og valgte derfor å bruke et gammelt program (som var nytt for meg, siden jeg første begynte å dra på den timen for en måneds tid siden). Det gamle programmet hadde mer styrkepregede øvelser, og plutselig var det minst halvparten av øvelsene jeg ikke hadde mulighet til å gjennomføre.

Halvparten av timen gjorde jeg derfor bare min egen greie, etter at jeg hadde gjort et halvhjertet og mislykket forsøkt på å etterligne galskapen instruktøren holdt på med. Når man snakker om ting som å mer eller mindre stå på hendene, eller løfte opp kroppen fra gulvet på framsiden av føttene, så sier det seg selv at dette fungerer dårlig for noen i en tyngre vektklasse som ikke har gjort dette mange ganger før. Så det var ikke den mest positive opplevelsen, og jeg bare gledet meg til timen skulle være over.

Den gode nyheten er at timen gikk over til slutt, og at instruktøren informerte om at det ville bli et nytt program fra neste år. Dette var siste torsdagstime for i år, og ved neste oppstart blir det altså noe nytt igjen. Forhåpentligvis blir det noe som ikke er fullt så styrkepreget, slik at vi som ikke er så sterke også har mulighet til å henge med.

En annen gladnyhet for i dag var at jeg endelig, for første gang på noen uker, klarte å nå 10k skritt igjen. Så hurra for det, i alle fall!

På kostholdsfronten kan jeg skryte på meg at jeg ikke har spist kjøtt i dag. Ikke at jeg satser på å bli vegetarianer eller noe, men jeg anerkjenner at jeg spiser for mye kjøtt (spesielt rødt kjøtt), og at dette er noe jeg burde prøve å begrense. Så hurra for min kjøttfrie torsdag. Én gang i uka er bedre enn ingen.

Uke 49 starter med styrke

Under forrige PT-økt ble jeg oppfordret til å begynne å trene styrke selvstendig, én gang i uka mellom våre økter sammen. Denne oppfordringen tok jeg til meg. Ikke bare fordi jeg unektelig har godt av å trene styrke mer enn én gang i uka, men også fordi vi nå er halvveis gjennom PT-pakken, og når de neste fem PT-timene er over, skal jeg klare meg selv igjen for en stund. (Fram til neste gang jeg får mulighet til å kjøpe.) Altså greit å komme inn i en selvstendig rutine, slik at jeg er godt i gang med det når den siste PT-timen er over (for denne gang).

Dermed dro jeg til Storo i dag (det har blitt mitt nye "faste" senter, siden det er nærmest hjem, og Colosseum har uansett forandret seg så mye i det siste at jeg ikke føler meg nevneverdig mer hjemme der enn andre steder, dessverre), med intensjonen om å løfte tunge ting. Og løfte tunge ting gjorde jeg.

I tillegg til de faste, vanlige (knebøy og markløft, også denne gangen oppe i 50 kg på begge), tok jeg også noen runder for armer og skuldre og triceps. Avslutningsvis ble det 15 minutter på elipsemaskinen, med sporadiske intervaller av ulik motstand og hastighet. Jeg bruker vanligvis dette som en oppvarming, men denne gangen hadde jeg gått hjemmefra til Storo (i stedet for to stopp med t-banen), så det fungerte som oppvarming i dag. Elipsemaskinen fikk derfor gjøre nytte som en god avslutning i stedet, og det fungerte greit til det også.

Jeg liker egentlig elipsemaskinen. Den er komfortabel å stå på og skånsom for knærne, men gir samtidig god motstand og er dermed en utmerket kondisjonsøkt. Jeg kan sikkert med fordel bruke litt mer tid på denne i fremtiden. Vi pleide jo å være bestevenner før, i mine gamle og supereffektive treningsdager. Det var tider, det.

Uke 48 og det er på tide med spinning igjen

Det er lenge siden siste spinningtime nå, og ettersom jeg tok min ukentlig yin-time i går, kunne jeg dra på spinning i dag. Det passet så fint med både tid og sted; det går helt greit for meg å være på Storo senter kl 12 på en søndag formiddag. Sent nok til at jeg kan ha en rolig morgen først, og tidlig nok til at jeg fremdeles har hele dagen igjen etter at treningen er ferdig.

Jeg var overrasket over at det var en full spinningsal i dag, på en søndag formiddag i tidlig desember. Det hadde jeg ikke forventet. Jeg har ikke vært på fryktelig mange spinningtimer på Storo, men erfaringen så langt har vært at det vanligvis er mange ledige sykler i salen. Men ikke i dag, altså. Heldigvis var jeg tidlig ute og fikk sikret meg en av yndlingsplassene mine (jeg har alltid en eller to yndlingsplasser i enhver treningssal på ethvert senter), og jeg var klar for å svette og få opp pulsen.

Dette var en full time med lange, tunge økter uten noen pauser mellom, og jeg fikk sannelig opp pulsen i løpet av denne tiden. Det var godt å gjøre noe kondisjonstrening igjen, og jeg håper jeg kan få til noe lignende neste uke også.

Dermed kom jeg nok en gang i mål med fire treningsøkter innen ukas utløp. Jeg er fornøyd med fire ganger i uka. Det passer til det nivået jeg befinner meg på akkurat nå, og det gjør at jeg greit klarer å balansere jobb, sosiale aktiviteter og hjemmekos. Ettersom dette er noe jeg nå har klart å opprettholde i to måneder, ser det også ut til å være gjennomførbart og realistisk på sikt.

Fire ganger i uka. Jeg er fornøyd.

Uke 48 med lørdagsyoga

Det utenkelige har skjedd denne uken - jeg har ikke mulighet til å dra på yin yoga på Colosseum i morgen. Heldigvis stod det oppført en yin-time på Ullevål stadion i dag, så jeg kunne dra på den i stedet.

Annet sted, men samme instruktør, og like god time. Fantastisk avspenning, jeg fikk strukket masse på en sliten kropp som absolutt hadde behov for det etter gårsdagens styrketrening, og jeg nøt hvert minutt.

Yin yoga er kanskje ikke den mest intense treningen, men det er bra nok for meg på en helgedag. ;-)