Uke 49 og PT-galskapen fortsetter
Forrige fredag indikerte jeg forsiktig at jeg muligens begynte å bli en smule lei av markløft og knebøy, så PT-Ellen hadde planlagt et annet opplegg til i dag. Hurra? Det kan diskuteres.
For joda, det var litt godt å ha en fredag fri fra kramper i lårmusklene og ømme træler på innsiden av hendene, men til hvilken pris? I stedet for å begynne, som vanlig, med lette knebøy til oppvarming, ble jeg i dag plassert på en trappemaskin. Det er (for de lykkelig uvitende) som en tredemølle, men med trinn, så man får gleden av å gå i trapper uten å komme opp til en flott utsikt når man er ferdig. Trapper er, som mange kanskje vet, noe av det aller verste jeg vet, kanskje med unntak av hopping. Til tross for dette klarte jeg å gå over 200 trappetrinn på denne djevelens kunstverk, med en makspuls på over 160! Skikkelig hardcore, med andre ord. Det er mulig jeg kanskje vil overveie å bruke den igjen, en og annen gang. Ikke fordi det var så kult å holde på med, men fordi det var sykt effektivt.
Men trapper, altså. Satan.
For å være ærlig husker jeg ikke alt vi gjorde resten av tiden, for jeg var nesten halvt besvimt av utmattelse etter all den klatringen. Jeg løftet en masse på noen tunge baller, og stod og dro i noen snorer som simulerte bevegelsen å dytte seg framover på ski med skistaver (au tricepsene mine), og jeg rodde 1000 m på litt under 5 minutter på romaskinen. Jeg husker også noe av det siste jeg gjorde; løftet to kjelebjeller mens jeg vekselvis støttet meg på dem i planke (ikke på knærne!). Og helt til slutt fikk jeg noen minuter på skillmill. Jeg var først redd for at hun skulle få meg til å løpe intervaller, sånn som sist, men lykken stod meg bi - jeg slapp unna med å bare gå denne gangen. Puh.
Det kan hende jeg gjorde noe mer innimellom dette, men i så fall har jeg fortrengt det. Det var røft i dag også, men jeg overlevde nok en gang. Heia meg!
For joda, det var litt godt å ha en fredag fri fra kramper i lårmusklene og ømme træler på innsiden av hendene, men til hvilken pris? I stedet for å begynne, som vanlig, med lette knebøy til oppvarming, ble jeg i dag plassert på en trappemaskin. Det er (for de lykkelig uvitende) som en tredemølle, men med trinn, så man får gleden av å gå i trapper uten å komme opp til en flott utsikt når man er ferdig. Trapper er, som mange kanskje vet, noe av det aller verste jeg vet, kanskje med unntak av hopping. Til tross for dette klarte jeg å gå over 200 trappetrinn på denne djevelens kunstverk, med en makspuls på over 160! Skikkelig hardcore, med andre ord. Det er mulig jeg kanskje vil overveie å bruke den igjen, en og annen gang. Ikke fordi det var så kult å holde på med, men fordi det var sykt effektivt.
Men trapper, altså. Satan.
For å være ærlig husker jeg ikke alt vi gjorde resten av tiden, for jeg var nesten halvt besvimt av utmattelse etter all den klatringen. Jeg løftet en masse på noen tunge baller, og stod og dro i noen snorer som simulerte bevegelsen å dytte seg framover på ski med skistaver (au tricepsene mine), og jeg rodde 1000 m på litt under 5 minutter på romaskinen. Jeg husker også noe av det siste jeg gjorde; løftet to kjelebjeller mens jeg vekselvis støttet meg på dem i planke (ikke på knærne!). Og helt til slutt fikk jeg noen minuter på skillmill. Jeg var først redd for at hun skulle få meg til å løpe intervaller, sånn som sist, men lykken stod meg bi - jeg slapp unna med å bare gå denne gangen. Puh.
Det kan hende jeg gjorde noe mer innimellom dette, men i så fall har jeg fortrengt det. Det var røft i dag også, men jeg overlevde nok en gang. Heia meg!
Kommentarer
Legg inn en kommentar