Ferietid

Ukas treningsøkter er unnagjort, og nå er det duket for en liten ferie. I morgen tidlig reiser jeg til England for helga, og på søndag går turen videre til Skottland, hvor jeg skal være i ti dager. Jeg pakker treningstøy og joggesko for sikkerhets skyld, så får vi se hvor flink jeg faktisk klarer (får tid til) å være.

Denne uka ble det ikke mer enn to treningsøkter. Jeg sov for lenge mandag ettermiddag (courtesy femte nattevakt på rad) til å rekke boksing, så da ble det ballett i stedet. Jeg er ennå støl i sidemusklene og nedre ryggmuskler etter den timen, hvor de brutale øvelsene fortsetter, innimellom herlige danseintervaller. Ballettdansere er laget av jern, det er jeg overbevist om. Noe annet er ikke mulig, hvis de trener så hardt daglig, og sannsynligvis i flere timer.

Jeg fikk et spørsmål om hva slags øvelser vi gjør. Jeg klarer neppe å beskrive det godt nok, så jeg har prøvd å finne noen bilder som kan illustrere noe av det:

Mot en barre. Benet løftes opp, litt utoverbøyd, først i rolige repetisjoner, så i raske repetisjoner, og til slutt holder rman posisjonen mens man enter bøyer ståbenet eller går opp på tå - mens man prøver å ikke ramle. 

Samme som ovenfor, bare med strakt ben som skal rett bakover.

Man løfter benet så høyt man klarer. Nesten som et spark, bare at man ikke skal sparke. Det er mye tyngre når det skal ta mer tid. 

Akkurat som dette. Ut i brede knebøy, på tærne. Hold. Hold til du har lyst til å dø. Så holder du litt til. 

Mye som går på lår- og leggmuskler altså, og en god del kjernemuskulatur. Vi gjør også noen øvelser for sidemage, armer og skuldre mot slutten av timen, men det får jeg eventuelt prøve å finne bilder av senere. Jeg skal jo strengt tatt egentlig pakke nå, ikke blogge. (Men pakking er kjedelig, og jeg er ekspert på å finne andre ting å gjøre i stedet.)

Det ble ingen trening i går, men i dag kom jeg meg på en spinningtime. Etterpå tok jeg noen repetisjoner på benkpress, siden jeg har hatt dårlig samvittighet over hvor lite styrketrening jeg har gjort de siste par ukene. Jeg klarte fremdeles 30 kg, men det ble ikke mer enn fem repetisjoner per sett denne gangen. Fremdeles ikke så alt for ille, så jeg var ikke misfornøyd. Jeg avsluttet med Arnold press og biceps curl, og skippet tredemølla siden jeg hadde hatt 50 minutter med spinning først.

Det gjør litt vondt i kropp og sjel når jeg tenker på at jeg nå kommer til å gå glipp av to mandager, fredager og lørdager med yndlingstimene mine. Det er mange yndlingstimer, det! Jeg satser likevel på at jeg koser meg så mye i Skottland at jeg ikke vil tenke for mye på det, og at det blir en del vandring mens jeg er der, slik at jeg i alle fall holder kroppen i bevegelse. Håper på et par joggeturer også, hvis jeg er flink.

Skriver igjen når jeg har kommet tilbake og plukket opp tråden her hjemme. Ønsker alle lesere en god helg og en riktig god kommende treningsuke!

Ukas bragder

Denne uka har vært en jobbuke. Jobbuke betyr redusert tid og våkenhet til trening. Fem nattevakter på rad er nok til å knekke viljestyrken til hvem som helst, og særlig til folk som i utgangspunktet kanskje har litt vondt i vilja. Folk som meg.

Jeg har nå uansett sparket meg ut døra et par ganger, og fått rørt litt på meg. Vi begynner med det mest spennende: Danmark.

En venninne hadde to gratisbilletter til danskebåten, så søndag kveld forlot vi Vippetangen i Oslo-havna til den glade musikken av svenske dansebandlåter, og kastet loss mot Fredrikshavn sammen med Stena Line. Hallo taxfree-sjokolade, hallo unødvendig store vinkvote, hallo Guitar Hero og Airhockey, og hallo verdens kleineste dansegulv. Nå ble det ingen dansing på venninna mi og meg, for på dansegulvet sjanglet en full og litt for sosial "pikenes pensjonist-jens" rundt omkring iført et fårete glis og en flokete, lang, mørkebrun parykk. Vi var derfor egentlig fornøyde med å bare drikke rusbrusene våre og observere bonusunderholdninga. Denne kvelden hører altså ikke med i fortegnelsene om aktivitetsnivå, men det leder opp til mandagen.

Mandag morgen seilet vi nemlig trygt inn til Fredrikshavn - byen som ikke våkner før kl. 10, og hvor ingen tydeligvis spiser før kl. 11:30. Seriøst, det var nesten klin umulig å finne et spisested som åpnet før da. Sultne som ulver i vinternatten tuslet vi omkring i de danske gågater til vi omsider fant et lite gatekjøkken, og fikk den luksuriøse, næringsrike frokosten av burger og pommes frittes. Jaja. Er man på ferie, så er man på ferie, om enn den er aldri så kort. Etter litt shopping og den sunne (kremt) frokosten, kom vi oss omsider inn på målet for turen: Badeland på et hotell. Der skulle vi tilbringe det som var igjen av formiddagen og ettermiddagen, og det ble noen herlige timer i det våte element hvor vi boltret oss i alt fra boblebad til bølgebasseng til vannsklie. Det ble mange turer med den vannsklia (etter at mine initielle panikkanfall var over og jeg sluttet å frykte for mitt liv), og det innebar mange klatreturer opp trappene. Masse aktivitet! Svømming er jo også bra aktivitet, og jeg fikk god uttelling for disse timene i form av en pen poengsum på Fitocracy. Min venninne hadde vært så kul at hun tok med undervannskamera, og en haug med mer eller mindre vellykka bilder ble tatt. Jeg hadde tenkt å dele et par her, men bildeprosessen tar lang tid, så mine kjære lesere får bare klare seg med fantasien; se for dere en lykkelig sjøku i sort badedrakt med lysebrun, lang flette som seiler fram og tilbake under vann. Der har dere meg. Jeg koste meg nesten glugg ihjel.

Greit aktivitetsnivå på mandag, altså. Godt og vel over 10k skritt, og noen timers bading. Tirsdag ble det heller ingen nåde. Jeg booket meg på en halvannen time yoga, men gjorde det så sent at jeg havnet på venteliste. Derfor bestemte jeg meg for å ta en spinningtime først, slik at hvis jeg ikke fikk plass på yoga ville jeg fortsatt få gjort noe. Så jeg dro på spinning, fra 17:15 til 18:10. Etter spinningen fikk jeg vite at jeg ville få plass på yogatimen, som skulle begynne kl. 19. Derfor hang jeg rundt på senteret en tre kvarters tid, og plaget bicepsene littegranne, før jeg tok min plass i yogasalen for 90 minutter med bevegelighet og statisk styrke. Tatt i betraktning at jeg hadde en spinningtime og noen biceps curl bak meg før dette, var jeg fornøyd med innsatsen. Jeg hang godt med, bortsett fra de posisjonene som er helt fysisk umulige for meg å gjøre (hvordan klarer noen å vri den ene armen rundt benet sitt og så gripe tak i den andre armen bak ryggen?? Det er jo galskap!). Hodestående er en annen sånn ting som jeg bare kan glemme. Jeg får vondt i hodet bare jeg lener meg litt på det, så hvordan andre klarer å faktisk stå på det er fullstendig over min fatteevne. Men det ga meg jo en fin anledning til å slappe av.

Etter dette fulgte et par hviledager, men mot alle odds kom jeg meg til Elixia på fredag, etter å ha tvunget meg våken og opp kl. 16:15, snaue syv timer etter å ha sovnet. (Syv timer høres kanskje helt kurant ut, men av en eller annen grunn får man ikke like god uttelling for sovetimene på dagtid som man gjør på natten. Å stå opp etter syv timer er derfor smertefullt; bare så vi er enige om hvilken stor og heltemodig bragd dette var.) Dørstokkmila ble beseiret, og jeg fikk en god time med Xycling Challenge sammen med Kjekke-Jonas. Tradisjonen tro gikk jeg inn i salen med intensjonen om å ta det rolig, og endte opp med å jobbe så hardt at jeg svettet og hvinte etter pusten. Hurra!

Det ble ingen lørdagstrening; lørdagen var satt av til å sove lenge, spise en god tacomiddag og se på min nye guilty pleasure-serie (Outlander, som er TV-porno for oss som elsker Skottland). Jeg håper imidlertid å klare å gjøre et eller annet i løpet av søndag kveld, men så får vi se hvordan det går med de gode intensjonene etter en nattevakt hvor man skrur klokka en time tilbake. 11-timers arbeidsnatt er ikke bare-bare. Heldigvis er det bare to netter igjen til ferie, og jeg beholder trua!

Yoga, ja

Jeg hadde nesten glemt deg, kjære yogaen min. Jeg tenkte på deg sist fredag, men da så jeg at du hadde en annen instruktør enn min faste Elen, så da tenkte jeg at det holdt med boksetimen. I dag slo det meg imidlertid at det begynner å bli noen uker siden sist nå, så jeg booket meg en plass på tirsdagsyogaen på Bjørvika, som er 90 minutter med Ashtanga.

Det skal tydeligvis ikke mange ukene til før man begynner å komme litt ut av ting og bli litt stivere enn man har vært. De første strekkene måtte jeg nesten anstrenge meg for å få til, og skulderstående denne gangen ble av den eksepsjonelt vinglende og ustabile varianten.

Likevel kan det ikke ha vært alt for gæli, for i garderoben etterpå ble jeg spurt om hvor lenge jeg har gått på yoga. Spørsmålet kom fra en ung dame som visstnok også hadde vært på den timen, og som hadde lagt merke til at jeg var "skikkelig myk, som et slangemenneske." Litt overrasket over spørsmålet, og vel så overrasket over svaret, kunne jeg fortelle at jeg har holdt på med dette mer eller mindre regelmessig i et par år. (Steike ta, så lenge? tenkte jeg, lettere sjokkert. Som tiden flyr!) Jeg forsikret henne om at det jeg hadde i mykhet i underkroppen kompenserte jeg for ved å være stiv som en stokk i overkroppen, og det er ingen overdrivelse: Når det gjelder armer og skuldre er det såvidt jeg klarer å bevege dem framover og bakover. Å stå med hendene under føttene uten å bøye knærne er derimot lett som en plett. Alle har sine styrker og svakheter, og hun kom helt sikkert til å finne sine etter hvert. Hun hadde bare gått der i noen uker så langt, og virket glad da jeg sa at det ville garantert bli lettere med tiden.

For et snodig øyeblikk, egentlig. Jeg, som nesten alltid har sett på meg selv som en slags treningens anti-Krist, har på et eller annet vis blitt det erfarne Elixia-medlemmet som gir råd til folk som nettopp har begynt. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle finne meg selv i en slik posisjon. Veldig merkelig, men også litt gøy. Det er ikke ofte fremmede kommer bort til meg og påpeker noe jeg er flink til, så jeg skal prøve å ta til meg dette som det komplimentet det definitivt er.

Jeg må vel egentlig dra tilbake neste tirsdag også. Kan jo ikke skuffe fansen. :-P

Vondt i alt

Unnskyld meg, men hva slags materiale er ballettdansere laget av, egentlig? For hvis de små øvelsene vi gjør på ballettimene på mandager er noen indikasjon på et mer strukturert treningsopplegg for ordentlige dansere, kan de umulig være laget av kjøtt og blod slik som oss andre dødelige. Eventuelt er det bare jeg som er fryktelig pysete, og overhodet ikke har trente dansemuskler. Det er vel heller sannsynligvis det siste, sånn egentlig.

En forrykende intens treningsøkt i dag, altså. Salig blanding av enkle, morsomme dansetrinn og brutale, utilgivelige øvelser som utfordrer styrke og balanse. Jeg skar kledelige grimaser i ansiktet mer enn én gang i løpet av disse sekvensene, og jeg svettet, og jeg hadde litt lyst til å gråte et par ganger. Hurra!

Hvis jeg fortsetter med dette sånn omtrent annenhver mandag, forventer jeg å få en fantastisk figur etter hvert, med verdens beste og rakeste holdning. Og fy pokker så sterke muskler jeg skal få i tær, ankler, legger og lår etter hvert. Jeg kan ikke forstå noe annet, når det gjør så vondt etter en liten time. Armer og skuldre, mage og rygg får også kjørt seg ganske bra, og strengt tatt er det utrolig at jeg overhodet er i stand til å gå ut derfra etterpå.

Flere folk burde prøve seg på denne timen. Den er tidvis litt jævlig, men samtidig akkurat så morsom og spesiell at det er verdt det. I alle fall hvis man liker dans og klassisk musikk. Som skapt for meg, i alle fall!

Flink pike

Herreguuud så flink jeg har vært denne uka! Bare se her:

Mandag: Ballett. Au, au og en verden av au. (1 km på tredemølla etterpå.) Jeg vraltet omkring som en pingvin i to dager.

Onsdag: Styrketrening. Benkpress, biceps, skuldre og utfall, med 1 km på tredemølla. Ingen nye rekorder, verken i styrke eller i tempo (min tidligere tid på 6:49 står fremdeles som en motiverende ledestjerne i det fjerne. En dag klarer jeg kanskje å slå den).

Torsdag: Dansetime, 40 minutter. Tenkte først at den timen egentlig ville være litt for kort, men etter en halvtime var jeg klar til å dø, så tydeligvis ikke. Det den manglet av tid kompenserte den for i intensitet. Milde malurka! Også 1 km på tredemølle etterpå. Døde nesten.

Fredag: Rett fra jobb til boksetime, men var tidlig ute, så varmet opp med 20 minutter på ellipsemaskin. Så en time boksing. For sliten til å gå på tredemølla etterpå.

Lørdag: I dag! Kom meg opp tidlig til spinning med Jan Tore. Svetta masse. Kjempedigg time. Fikk imidlertid litt dårlig samvittighet over å ikke ha trenet styrke siden onsdag, så lurte med meg en venn opp til styrkesalen for noen benkpress (selv om jeg egentlig var for sliten). Prøvde å gå opp i vekt til 30 kg, og det gikk overraskende bra! Fire sett med fem repetisjoner på hver. Hurra! Endelig kan jeg slutte å pusle rundt med minivektene; fra nå av kan jeg trygt legge på 5-kiloslodd på hver side av stanga når jeg skal presse. Føler meg som en superhelt, og temalåten til The Avengers spiller inne i hodet mitt.

Fem økter totalt. Så mange økter i løpet av en uke har ikke klart på lenge. Veldig fornøyd. Så kan jeg kose meg med film og taco i kveld uten alt for dårlig samvittighet.

God helg!

Gjensyn med balletten

Etter en langhelg ute på tur og et par stressede dager med forberedelser til denne, kunne jeg endelig dra på trening igjen på mandag. Denne mandagen var det på tide å danse ballett - og jeg bruker ordet "danse" ganske løst, for jeg kan komme på mange andre (tidvis mer treffende) beskrivelser for det jeg driver med i løpet av en slik time.

Nuvel.

På Elixia Ullevål Stadion har de altså ballett. Dette vakte stor begeistring hos meg tidligere i år, og jeg var glad for at de beholdt timen da den nye høstkalenderen ble annonsert. Etter mandagens økt er jeg usikker på om intensitetsnivået har blitt oppgradert siden sist, eller om det bare er jeg som husket timen som litt lettere takket være nostalgiske champagnebriller. Uansett årsak, viste det seg å være mer brutalt enn jeg var forberedt på - og det er jo kjempebra!

Jeg ruslet inn på senteret og var egentlig veldig innstilt på en "koselig dansetime," og fikk i stedet en nådeløs styrkeøkt ispedd sekvenser av mer eller mindre grasiøs dansing til mesterstykker som for eksempel Svanesjøen. Selve dansingen var bare en del av det. Minst halvparten av timen var dedikert til brutale øvelser som visstnok er veldig vanlige for ballettdansere, men som for oss vanlige dødelige er heidundrendes styrketrening. Det var så vondt - på det verste hadde jeg litt lyst til å gråte. Hele kroppen fikk kjørt seg, og på tirsdag krøket jeg meg ut av sengen med muskelsmerter på steder jeg ikke visste jeg hadde. Det er lenge siden jeg har hatt SÅ vondt etter en treningsøkt, og det sier vel litt om hvor effektive alle disse øvelsene var. I tillegg til å være jævlige, var de også akkurat så morsomme og kule ("jeg danser ballett!" liksom) at det var mulig å holde ut.

Det gjør vondt i ryggen, både øvre og nedre. Det gjør vondt i magen, både foran og på sidene. Det gjør vondt i beina. Det gjør vondt i skuldrene. Men det gjør godt i sjelen. Det var en herlig time, og med god uttøyning til slutt, som seg hør og bør for profesjonelle ballettdansere (som jeg jo nå selvfølgelig har blitt). Jeg må innrømme at jeg egentlig hadde håpet timen skulle være kjedelig og kjip, slik at den ikke lenger skulle være en konkurrent til mandagsboksingen. Det hadde gjort livet mitt så mye lettere. Dessverre var den faktisk like kul som jeg husket, og jeg må nok bare fortsette å veksle mellom det ene og det andre, og til stadighet ofre noe jeg liker. Akk, for en skjebne.