Ukas bragder
Denne uka har vært en jobbuke. Jobbuke betyr redusert tid og våkenhet til trening. Fem nattevakter på rad er nok til å knekke viljestyrken til hvem som helst, og særlig til folk som i utgangspunktet kanskje har litt vondt i vilja. Folk som meg.
Jeg har nå uansett sparket meg ut døra et par ganger, og fått rørt litt på meg. Vi begynner med det mest spennende: Danmark.
En venninne hadde to gratisbilletter til danskebåten, så søndag kveld forlot vi Vippetangen i Oslo-havna til den glade musikken av svenske dansebandlåter, og kastet loss mot Fredrikshavn sammen med Stena Line. Hallo taxfree-sjokolade, hallo unødvendig store vinkvote, hallo Guitar Hero og Airhockey, og hallo verdens kleineste dansegulv. Nå ble det ingen dansing på venninna mi og meg, for på dansegulvet sjanglet en full og litt for sosial "pikenes pensjonist-jens" rundt omkring iført et fårete glis og en flokete, lang, mørkebrun parykk. Vi var derfor egentlig fornøyde med å bare drikke rusbrusene våre og observere bonusunderholdninga. Denne kvelden hører altså ikke med i fortegnelsene om aktivitetsnivå, men det leder opp til mandagen.
Mandag morgen seilet vi nemlig trygt inn til Fredrikshavn - byen som ikke våkner før kl. 10, og hvor ingen tydeligvis spiser før kl. 11:30. Seriøst, det var nesten klin umulig å finne et spisested som åpnet før da. Sultne som ulver i vinternatten tuslet vi omkring i de danske gågater til vi omsider fant et lite gatekjøkken, og fikk den luksuriøse, næringsrike frokosten av burger og pommes frittes. Jaja. Er man på ferie, så er man på ferie, om enn den er aldri så kort. Etter litt shopping og den sunne (kremt) frokosten, kom vi oss omsider inn på målet for turen: Badeland på et hotell. Der skulle vi tilbringe det som var igjen av formiddagen og ettermiddagen, og det ble noen herlige timer i det våte element hvor vi boltret oss i alt fra boblebad til bølgebasseng til vannsklie. Det ble mange turer med den vannsklia (etter at mine initielle panikkanfall var over og jeg sluttet å frykte for mitt liv), og det innebar mange klatreturer opp trappene. Masse aktivitet! Svømming er jo også bra aktivitet, og jeg fikk god uttelling for disse timene i form av en pen poengsum på Fitocracy. Min venninne hadde vært så kul at hun tok med undervannskamera, og en haug med mer eller mindre vellykka bilder ble tatt. Jeg hadde tenkt å dele et par her, men bildeprosessen tar lang tid, så mine kjære lesere får bare klare seg med fantasien; se for dere en lykkelig sjøku i sort badedrakt med lysebrun, lang flette som seiler fram og tilbake under vann. Der har dere meg. Jeg koste meg nesten glugg ihjel.
Greit aktivitetsnivå på mandag, altså. Godt og vel over 10k skritt, og noen timers bading. Tirsdag ble det heller ingen nåde. Jeg booket meg på en halvannen time yoga, men gjorde det så sent at jeg havnet på venteliste. Derfor bestemte jeg meg for å ta en spinningtime først, slik at hvis jeg ikke fikk plass på yoga ville jeg fortsatt få gjort noe. Så jeg dro på spinning, fra 17:15 til 18:10. Etter spinningen fikk jeg vite at jeg ville få plass på yogatimen, som skulle begynne kl. 19. Derfor hang jeg rundt på senteret en tre kvarters tid, og plaget bicepsene littegranne, før jeg tok min plass i yogasalen for 90 minutter med bevegelighet og statisk styrke. Tatt i betraktning at jeg hadde en spinningtime og noen biceps curl bak meg før dette, var jeg fornøyd med innsatsen. Jeg hang godt med, bortsett fra de posisjonene som er helt fysisk umulige for meg å gjøre (hvordan klarer noen å vri den ene armen rundt benet sitt og så gripe tak i den andre armen bak ryggen?? Det er jo galskap!). Hodestående er en annen sånn ting som jeg bare kan glemme. Jeg får vondt i hodet bare jeg lener meg litt på det, så hvordan andre klarer å faktisk stå på det er fullstendig over min fatteevne. Men det ga meg jo en fin anledning til å slappe av.
Etter dette fulgte et par hviledager, men mot alle odds kom jeg meg til Elixia på fredag, etter å ha tvunget meg våken og opp kl. 16:15, snaue syv timer etter å ha sovnet. (Syv timer høres kanskje helt kurant ut, men av en eller annen grunn får man ikke like god uttelling for sovetimene på dagtid som man gjør på natten. Å stå opp etter syv timer er derfor smertefullt; bare så vi er enige om hvilken stor og heltemodig bragd dette var.) Dørstokkmila ble beseiret, og jeg fikk en god time med Xycling Challenge sammen med Kjekke-Jonas. Tradisjonen tro gikk jeg inn i salen med intensjonen om å ta det rolig, og endte opp med å jobbe så hardt at jeg svettet og hvinte etter pusten. Hurra!
Det ble ingen lørdagstrening; lørdagen var satt av til å sove lenge, spise en god tacomiddag og se på min nye guilty pleasure-serie (Outlander, som er TV-porno for oss som elsker Skottland). Jeg håper imidlertid å klare å gjøre et eller annet i løpet av søndag kveld, men så får vi se hvordan det går med de gode intensjonene etter en nattevakt hvor man skrur klokka en time tilbake. 11-timers arbeidsnatt er ikke bare-bare. Heldigvis er det bare to netter igjen til ferie, og jeg beholder trua!
Jeg har nå uansett sparket meg ut døra et par ganger, og fått rørt litt på meg. Vi begynner med det mest spennende: Danmark.
En venninne hadde to gratisbilletter til danskebåten, så søndag kveld forlot vi Vippetangen i Oslo-havna til den glade musikken av svenske dansebandlåter, og kastet loss mot Fredrikshavn sammen med Stena Line. Hallo taxfree-sjokolade, hallo unødvendig store vinkvote, hallo Guitar Hero og Airhockey, og hallo verdens kleineste dansegulv. Nå ble det ingen dansing på venninna mi og meg, for på dansegulvet sjanglet en full og litt for sosial "pikenes pensjonist-jens" rundt omkring iført et fårete glis og en flokete, lang, mørkebrun parykk. Vi var derfor egentlig fornøyde med å bare drikke rusbrusene våre og observere bonusunderholdninga. Denne kvelden hører altså ikke med i fortegnelsene om aktivitetsnivå, men det leder opp til mandagen.
Mandag morgen seilet vi nemlig trygt inn til Fredrikshavn - byen som ikke våkner før kl. 10, og hvor ingen tydeligvis spiser før kl. 11:30. Seriøst, det var nesten klin umulig å finne et spisested som åpnet før da. Sultne som ulver i vinternatten tuslet vi omkring i de danske gågater til vi omsider fant et lite gatekjøkken, og fikk den luksuriøse, næringsrike frokosten av burger og pommes frittes. Jaja. Er man på ferie, så er man på ferie, om enn den er aldri så kort. Etter litt shopping og den sunne (kremt) frokosten, kom vi oss omsider inn på målet for turen: Badeland på et hotell. Der skulle vi tilbringe det som var igjen av formiddagen og ettermiddagen, og det ble noen herlige timer i det våte element hvor vi boltret oss i alt fra boblebad til bølgebasseng til vannsklie. Det ble mange turer med den vannsklia (etter at mine initielle panikkanfall var over og jeg sluttet å frykte for mitt liv), og det innebar mange klatreturer opp trappene. Masse aktivitet! Svømming er jo også bra aktivitet, og jeg fikk god uttelling for disse timene i form av en pen poengsum på Fitocracy. Min venninne hadde vært så kul at hun tok med undervannskamera, og en haug med mer eller mindre vellykka bilder ble tatt. Jeg hadde tenkt å dele et par her, men bildeprosessen tar lang tid, så mine kjære lesere får bare klare seg med fantasien; se for dere en lykkelig sjøku i sort badedrakt med lysebrun, lang flette som seiler fram og tilbake under vann. Der har dere meg. Jeg koste meg nesten glugg ihjel.
Greit aktivitetsnivå på mandag, altså. Godt og vel over 10k skritt, og noen timers bading. Tirsdag ble det heller ingen nåde. Jeg booket meg på en halvannen time yoga, men gjorde det så sent at jeg havnet på venteliste. Derfor bestemte jeg meg for å ta en spinningtime først, slik at hvis jeg ikke fikk plass på yoga ville jeg fortsatt få gjort noe. Så jeg dro på spinning, fra 17:15 til 18:10. Etter spinningen fikk jeg vite at jeg ville få plass på yogatimen, som skulle begynne kl. 19. Derfor hang jeg rundt på senteret en tre kvarters tid, og plaget bicepsene littegranne, før jeg tok min plass i yogasalen for 90 minutter med bevegelighet og statisk styrke. Tatt i betraktning at jeg hadde en spinningtime og noen biceps curl bak meg før dette, var jeg fornøyd med innsatsen. Jeg hang godt med, bortsett fra de posisjonene som er helt fysisk umulige for meg å gjøre (hvordan klarer noen å vri den ene armen rundt benet sitt og så gripe tak i den andre armen bak ryggen?? Det er jo galskap!). Hodestående er en annen sånn ting som jeg bare kan glemme. Jeg får vondt i hodet bare jeg lener meg litt på det, så hvordan andre klarer å faktisk stå på det er fullstendig over min fatteevne. Men det ga meg jo en fin anledning til å slappe av.
Etter dette fulgte et par hviledager, men mot alle odds kom jeg meg til Elixia på fredag, etter å ha tvunget meg våken og opp kl. 16:15, snaue syv timer etter å ha sovnet. (Syv timer høres kanskje helt kurant ut, men av en eller annen grunn får man ikke like god uttelling for sovetimene på dagtid som man gjør på natten. Å stå opp etter syv timer er derfor smertefullt; bare så vi er enige om hvilken stor og heltemodig bragd dette var.) Dørstokkmila ble beseiret, og jeg fikk en god time med Xycling Challenge sammen med Kjekke-Jonas. Tradisjonen tro gikk jeg inn i salen med intensjonen om å ta det rolig, og endte opp med å jobbe så hardt at jeg svettet og hvinte etter pusten. Hurra!
Det ble ingen lørdagstrening; lørdagen var satt av til å sove lenge, spise en god tacomiddag og se på min nye guilty pleasure-serie (Outlander, som er TV-porno for oss som elsker Skottland). Jeg håper imidlertid å klare å gjøre et eller annet i løpet av søndag kveld, men så får vi se hvordan det går med de gode intensjonene etter en nattevakt hvor man skrur klokka en time tilbake. 11-timers arbeidsnatt er ikke bare-bare. Heldigvis er det bare to netter igjen til ferie, og jeg beholder trua!
Trikset med hodestående er vel at man ikke skal belaste hodet så veldig. Skuldrene og underarmene må holde kroppsvekta mens hodet bare er med og stabilisere litt. På yogaen min, hvor vi har begynt med forberedende øvelser for hodestående, så står vi (inn moveggen)
SvarSlett(Inn mot veggen) med rompa i været men føttene i gulvet og ryggen så godt inntil som vi kan. Så skal vi løfte hodet opp fra gulvet og holde det der (1-2cm klaring altså, så ikke så mye). Og de musklene skal vi bruke når vi går opp, og bare de som klarer å løfte hodet godt og lenge får gå videre opp med bena.
SvarSlettVet ikke om det var forståelig, men det er nå det jeg strever med om dagen. :-)
Ellers: Heia Vero! :-D
Ps:beklager 2 halve kommentarer, blir rett tilsammen :-)