Yoga, ja

Jeg hadde nesten glemt deg, kjære yogaen min. Jeg tenkte på deg sist fredag, men da så jeg at du hadde en annen instruktør enn min faste Elen, så da tenkte jeg at det holdt med boksetimen. I dag slo det meg imidlertid at det begynner å bli noen uker siden sist nå, så jeg booket meg en plass på tirsdagsyogaen på Bjørvika, som er 90 minutter med Ashtanga.

Det skal tydeligvis ikke mange ukene til før man begynner å komme litt ut av ting og bli litt stivere enn man har vært. De første strekkene måtte jeg nesten anstrenge meg for å få til, og skulderstående denne gangen ble av den eksepsjonelt vinglende og ustabile varianten.

Likevel kan det ikke ha vært alt for gæli, for i garderoben etterpå ble jeg spurt om hvor lenge jeg har gått på yoga. Spørsmålet kom fra en ung dame som visstnok også hadde vært på den timen, og som hadde lagt merke til at jeg var "skikkelig myk, som et slangemenneske." Litt overrasket over spørsmålet, og vel så overrasket over svaret, kunne jeg fortelle at jeg har holdt på med dette mer eller mindre regelmessig i et par år. (Steike ta, så lenge? tenkte jeg, lettere sjokkert. Som tiden flyr!) Jeg forsikret henne om at det jeg hadde i mykhet i underkroppen kompenserte jeg for ved å være stiv som en stokk i overkroppen, og det er ingen overdrivelse: Når det gjelder armer og skuldre er det såvidt jeg klarer å bevege dem framover og bakover. Å stå med hendene under føttene uten å bøye knærne er derimot lett som en plett. Alle har sine styrker og svakheter, og hun kom helt sikkert til å finne sine etter hvert. Hun hadde bare gått der i noen uker så langt, og virket glad da jeg sa at det ville garantert bli lettere med tiden.

For et snodig øyeblikk, egentlig. Jeg, som nesten alltid har sett på meg selv som en slags treningens anti-Krist, har på et eller annet vis blitt det erfarne Elixia-medlemmet som gir råd til folk som nettopp har begynt. Aldri hadde jeg trodd at jeg skulle finne meg selv i en slik posisjon. Veldig merkelig, men også litt gøy. Det er ikke ofte fremmede kommer bort til meg og påpeker noe jeg er flink til, så jeg skal prøve å ta til meg dette som det komplimentet det definitivt er.

Jeg må vel egentlig dra tilbake neste tirsdag også. Kan jo ikke skuffe fansen. :-P

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening