For lange pauser

Aj aj aj, dette begynner å skli ut i feil retning. I forrige uke klarte jeg kun en styrke- og yogaøkt på torsdag og spinning på fredag. Denne uken ble det kun en styrkeøkt på fredag. En hel uke har altså passert uten trening nok en gang, og det lover ikke godt.


Selv om jeg bruker kjærestebesøk som alibi og unnskyldning, er det fremdeles ikke en bra utvikling. Jeg må skjerpe meg. Dessverre får jeg ikke skjerpet meg før tidligst tirsdag neste uke, sannsynligvis onsdag, fordi jeg nå har fire nattevakter foran meg nok en gang. Trening mellom nattevakter er, som alltid, lite aktuelt.


Den gode nyheten, mellom all latskapen og alt påskesnopet, er at til tross for en ukes avbrekk klarte jeg relativt greit å gjennomføre mitt styrkeprogram i dag. Jeg lot være å legge på noe mer av vekter denne gangen, men økte mitt midterste intervall av planken fra 40 til 50 sekunder - akkurat som planlagt. Jeg ligger nå på 60/50/50, og gleder meg til neste uke når jeg skal klokke inn mitt andre sett til 60 sekunder.


Det var alt for denne gang. Ønsker alle både en god helg og god påske!

Støl igjen

Det skulle altså ikke mer til. Åtte dager mellom gårsdagens styrkeøkt og forrige, og i dag er jeg støl igjen. Ikke like støl som når jeg rykker tilbake til start, men litt. Det er ikke pine og helvete når jeg setter meg ned og reiser meg opp igjen, men det merkes. Det rykker og napper. Musklene klager. Og jeg smiler fornøyd (etter å skjære en grimase). Enn så lenge. Dag 2 pleier jo å bli den verste, så det er mulighet for at jeg blir mer krøpling i morgen.

Til tross for stølheten kom jeg meg til spinning i dag. Må jo gjøre meg fortjent til helga (noe jeg på ingen måte gjorde forrige uke), og hva er vel bedre enn en time med spinning hvor man aldri får pauser og sykler i stående 2/3 av tiden? Puh. De som har fulgt denne tullete bloggen i noen år vet at jeg ikke er et svette-menneske. Det skal litt til før jeg svetter, både når det gjelder varme og aktivitet, og å svette på trening er derfor mitt ultimate mål. I dag svettet jeg. Ikke mye, men konsekvent, nesten helt fra start, gjennom i alle fall tre kvarter, og helt til vi var ferdige (og litt etterpå også). Små, fuktige dråper som klistret seg til nakke, hals og panne. Jeg var stolt.

Nå er det altså på tide å ta en velfortjent helg. I alle fall en velfortjent lørdag. Kanskje jeg trener litt på søndag, men det lar jeg ligge åpent. Jeg får jo besøk fra Danmark, og det kan jo hende jeg vil bruke tiden min litt annerledes da. Vi får se.

God helg, i alle fall, med eller uten trening!

Sterkere tilbake

Etter en ukes pause (det var ikke helt meningen, hvor ble det av tiden?) klarte jeg å sparke meg avgårde til Elixia igjen i dag. Planen var en time med styrketrening etterfulgt av en time med avslappende yin yoga. Planen ble gjennomført med heidundrendes suksess.

Jeg strever fremdeles med å komme meg gjennom 3 x 10 repetisjoner av benkpress på 25 kg, så der kommer jeg neppe til å legge på noe mer med det første. På knebøy og markløft, derimot, kjenner jeg at jeg er sterkere og har mer å gå på, så der økte jeg til 30 kg i dag - og det gikk faktisk helt fint. Selvfølgelig tyngre enn da jeg begynte på 20 kg, man merker jo forskjellen, men det er gjennomførbart, og jeg har enn så lenge unngått skader. Rolig og forsiktig økning er nok veien å gå, så jeg kommer til å fortsette med det.

Videre ble det en liten økning i utfall med manualer denne gangen. Det var ikke egentlig planlagt, men etter å ha gjennomsøkt hele senteret etter manualer på 3 kg uten hell, innså jeg at jeg kunne velge mellom 1 kg eller 4 kg. Da ble det 4 kg. Det gikk også greit. Vondt og jævlig, selvfølgelig, men utfall er alltid vondt og jævlig uansett hva manualene veier. Her tenker jeg at kroppsvekten min spiller en vesentlig større rolle - men det er manualene som gir ekstra poeng på Fitocracy, så da vil jeg ha med dem. (Jeg har testet litt, og oppdaget at Fitocracy bryr seg filla om hvor mye man veier når de beregner poeng for styrkeøvelser som bruker kroppsvekt, noe jeg synes er grovt urettferdig, men livet er jo urettferdig. Ingenting nytt under solen.)

Avslutningsvis klarte jeg å øke mitt midterste sett av planken fra 30 sekunder til 40 sekunder, akkurat som planlagt. Så nå er jeg på 60/40/50. Neste uke satser jeg på 60/50/50.

Etter styrkeøkten hadde jeg reservert plass på den avslappende yogatimen, den hvor vi hovedsaklig ligger eller sitter på en ullmatte og fokuserer på pusteøvelser med noen uttøyninger. Deilige saker, altså. Jeg ville kanskje ikke gått så langt som til å kalle det "trening," men det er en ganske god avslutning på en treningsøkt, og passer derfor perfekt etter styrkeprogrammet. Jeg tror kanskje torsdager skal bli mine nye faste styrkedager, slik at jeg kan ta denne yogatimen etterpå.

Prioriteringer

Noen ganger innebærer trening å dra meg ut av sofaen og bekjempe min egen latskap. Andre ganger innebærer det prioriteringer.

Jeg er økonomiansvarlig i en studentforening på skolen min, og i ettermiddag skulle vi arrangere filmkveld for studentene. Jeg prøver å være mer sosial med medstudenter enn jeg har pleid å være tidligere, men det er vanskelig, og derfor er slike små arrangement som det i dag egentlig ganske bra for meg. MEN - det kolliderte med spinningtimen.

Det har ikke vært noe spinning siden fredag forrige uke, altså for seks dager siden. Det vil sannsynligvis ikke bli noe i morgen eller lørdag heller, fordi jeg trolig vil være på tur til København med båten. Søndag er tiltenkt neste styrkeøkt. Så i dag ble stående igjen som eneste mulighet denne uken. Det ble et hardt valg.

Til syvende og sist endte jeg opp med å velge spinning. Det var flere faktorer som ledet meg dit, men den viktigste var nok helsen. En time med kondisjonstrening trumfet det å sitte og se på film og spise potetgull og popcorn i to timer. Mer aktivitet og færre kalorier > Mindre aktivitet og flere kalorier. Det er kanskje en litt kjedelig måte å tenke på, men jeg føler det er nødvendig. Og jeg overlever uten en filmkveld på skolen, men jeg vet ikke om rumpa ville overlevd en spinningtime neste uke hvis jeg ikke hadde kommet meg på denne nå i dag. Den er jo så sart og skjør, stakkar.

Ble det en bra spinningtime? Absolutt. Jeg kjenner at beina er slitne nå. Og jeg svettet til og med, små fuktige perler fra både pannen og armene. Wow.

Nå sitter jeg igjen med en god følelse, og synes absolutt at jeg valgte riktig. Ikke minst kan jeg nå sitte komfortabelt og avslappet i sofakroken resten av kvelden og spille Mass Effect, med god samvittighet. Det ville jeg nok kanskje ikke hatt hvis jeg hadde kommet rett fra filmkveld og masse potetgullknasking.

Jeg husker en periode for 4-5 år siden hvor jeg var utrolig flink til å prioritere trening på jevnlig basis. Jeg håper dette er et tegn på at jeg kanskje er på vei dit igjen.

Bedre sent enn aldri

"Never miss a Monday" gikk ikke helt gjennom hos meg denne uka heller, til tross for alle mine gode intensjoner. Jeg hadde planlagt en zumbatime mandag ettermiddag - helt til jeg litt utpå formiddagen husket at jeg skulle på et 4-timers kurs i bokføring (av alle ting) den ettermiddagen. Da var det allerede for sent å rekke noe egentrening før kurset, og etter kl 21 var jeg alt for trøtt og utslitt. Det var med et lidende sukk jeg vinket farvel til zumbatimen da jeg innså dette. Kanskje neste mandag?

I går kom også logistikk i veien i form av Andre Avtaler™, da jeg hadde gruppearbeid på skolen om formiddagen (og beklager, men trening om morgenen vil aldri være aktuelt for meg. Jeg trenger de timene til å ta igjen søvn), etterfulgt av en time i blodbanken for å gi blod. Det er veldig dumt å trene etter at man har blitt tappet for en halvliter, for da er ikke overskuddet på topp, man er litt svakere, blodtrykket er lavere og er man skikkelig uheldig kan man besvime. Nei takk.

I dag hadde jeg heldigvis (dessverre?) ingen unnskyldninger igjen, så da ble det endelig en ny styrkeøkt. Jeg kjørte på videre med samme Boot Camp-rutine som jeg har holdt meg til i de siste ukene, og dristet meg i dag til å øke noen vekter. Ikke mye, men det er jo hele poenget - snike inn ett kilo her og ett kilo der så det ikke merkes så godt. I både knebøy og markløft økte jeg vektstangen fra 25 kg til 27,5 kg. Jeg satser på å komme meg opp til 30 kg om et par uker. Det blir en stor milepæl som jeg ikke har sett på lenge, og jeg gleder meg.

I tillegg til dette økte jeg vekten på min triceps-øvelse fra 6 til 7 kg. Det ser ikke mye ut på papiret, men armene mine la merke til det. De lot til å akseptere det, om enn med litt syting og klaging.

Sakte (veeeldig sakte) men sikkert prøver jeg å øke tiden på mine tre runder i planke. Forrige uke var det 60 sekunder, 30 sekunder og 40 sekunder. I dag ble det 60 sekunder, 30 sekunder og 50 sekunder. Mot slutten av neste uke håper jeg på 60 + 30 + 60. Eller kanskje 60 + 40 + 50. Av en eller annen grunn synes jeg alltid den midterste er den verste. Kanskje fordi jeg er mest uthvilt ved den første, og den siste gir meg "kom igjen, aller siste innsats"-adrenalinet som booster utholdenheten? Jeg vet ikke. Treningspsykologi er spennende og mystisk.

Jeg skal innrømme at det satt litt langt inne å komme meg til Elixia i dag, og jeg er usikker på om jeg ville klart det hvis jeg ikke hadde fått litt oppmuntring fra kjæresten og en venninne. Det viser hvor stor forskjell litt støtte kan utgjøre, og jeg er alltid takknemlig for ethvert oppløftende og motiverende ord. For alle andre dager finnes det bilder som dette:

Lørdagsoverraskelsen

Så jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle trene i dag eller ikke, men jeg endte altså opp med å pelle meg avgårde likevel. Takket være litt mental overtalelse fra meg selv ("Jeg må jo en tur ut uansett for å handle mat") og oppmuntring fra kjæresten kom jeg meg tilbake til Elixia for en time med styrketrening.

Samme program som tidligere, med minimalt av økninger. Den eneste forskjellen i rutinen var at jeg nå brukte 3 kgs manualer til utfall i stedet for 2 kg. Jeg klarte også å legge til 10 sekunder på det siste settet av planken. Ellers var alt annet identisk til tirsdag, og det er helt greit. Jeg har på ingen måte behov for å manisk øke vektene hver gang, spesielt ikke på de store muskelgruppene. Jeg er redd for skader og overbelastning, så det er best å ta det trygt og rolig.

Det viktigste er fremdeles at jeg kommer meg ut døren og gjør noe. At jeg faktisk klarer å gjøre noe som gir en reel uttelling er bare en bonus.

Men NÅ tar jeg definitivt helgepause, og bestemmer allerede nå at morgendagen blir viet utelukkende til Mass Effect. Jeg har til og med kjøpt inn middag til i morgen i dag, så jeg slipper å dra ut og handle. Alt er planlagt til perfeksjon. Vero skal hvile.

Så nå, nok en gang: God helg!

Går det likar no?

Dette er en spesiell dag som trenger en liten ekstra markering. Hva er så spesielt med den? Vel, et par ting:

1. Jeg klarte å pause Mass Effect Andromeda (igjen!) for å dra på trening. Det er altså to dager på rad hvor jeg har kommet meg til Elixia til tross for dette spillet som scorer rimelig høyt på avhengighetsskalaen. Wow.

2. Med dagens økt har jeg nå klart å trene fire dager denne uken. Ikke bare det - dette er andre uke på rad hvor jeg gjør det. For 2012-Vero var dette ingenting, men for 2016-Vero var det fullstendig håpløst. Jeg begynner å føle meg som meg selv igjen - og det føles fantastisk. 2017-Vero kan skimte et håp i horisonten.

Som forrige fredag ble det spinning i dag også. Det var ekstra motiverende å komme meg til den timen i dag siden jeg måtte gå glipp av spinning på onsdag. Det kan ikke gjentas ofte nok: Går det for lang tid mellom hver økt, så får man vondt i rumpa. Etter en ukes avbrekk slapp jeg unna med å bare kjenne et snev av ømhet, noe jeg delvis skylder på at jeg brakk halebenet en gang i tiden, og slike brudd heles sjeldent 100%. (Alt som innebærer sitting har potensiale for å gjøre mer eller mindre vondt, avhengig av varighet og hardhet.)

Fornøyd med dagens innsats tar jeg nå helg, tenker jeg. Jeg har vurdert å ta en ekstra styrkeøkt i morgen, men er redd for å kjøre på for hardt etter knappe to uker tilbake i aktivitet. Jeg lar det stå åpent inntil videre, og ser an dagsformen i morgen. Det hadde vært kult om jeg orket, men det er også helt greit hvis jeg ikke gjør det. Jeg er fremdeles fornøyd med disse fire dagene jeg har klart.

God helg, folkens!