Dråper
Forrige helg falt tydeligvis i Latskapens Tegn, for både lørdags- og søndagsplanene ble fortløpende kansellert til fordel for å sløve på sofaen etter at jeg først klarte å dra meg ut av senga en eller annen gang mellom klokken fem og seks på ettermiddagen. Det er herved offisielt, etter empiriske studier: Nattevakter klarer ikke å holde en normal døgnrytme, selv når de har fri. Ikke uten en solid dose innsatsvilje, i alle fall. Innsatsviljen til å snu døgnet tilbake til "normalt" i løpet av de fem nettene jeg hadde fri, uteble denne gangen. Etter den tredje natten våken, innså jeg at det ville være teit å snu døgnet da, og fortsatte dermed like gjerne trenden.
Men Vero, hva har dette med treningen din å gjøre? lurer kanskje leseren med litt for mye fritid på. Vel, når treningssenteret stenger kl. 17:30 på en lørdag, sier det seg selv at jeg ikke rekker noe trening når det er omtrent da jeg står opp. På søndag er det vel åpent et par timer lenger, men også der blir det i grunn akkurat så knapt med tid at det blir i overkant stressende. Trening i helgene har vist seg å bli en utfordring, noe som er synd, for det er mange fine timer som går i helgene.
I stedet for å dvele over det jeg går glipp av, får jeg heller rette et mer positivt fokus mot det jeg faktisk får til. Som for eksempel mandagsspinning. Jeg kom meg på mandagsspinningen i går, og fikk særdeles god uttelling for det. Jeg svettet, folkens! Ikke sånn "klam i huden"-svettet, men "faktiske dråper på huden"-svettet, både fra pannen og på armene. Dæven. Kanskje hadde det noe å gjøre med at jeg desperat prøvde å henge med på takten i musikken, i større grad enn jeg har pleid å gjøre tidligere. Jeg husker en gang, da jeg først begynte med spinning, at det å kunne følge takten i musikken var et Mål med stor M. Etter hvert falt jeg vel inn i en slags komfortsone hvor jeg bare aksepterte at det ikke kom til å skje, men nå har jeg så smått begynt å tenke på det igjen. Og det er slitsomt. Veldig, veldig slitsomt. Kjekke-Jonas har peiling på rytme, og bruker den aktivt mot (for) oss. Veldig effektivt, i tillegg til å være gøy.
Konklusjon: Soving på dagtid er upraktisk. Spinning er bra.
Men Vero, hva har dette med treningen din å gjøre? lurer kanskje leseren med litt for mye fritid på. Vel, når treningssenteret stenger kl. 17:30 på en lørdag, sier det seg selv at jeg ikke rekker noe trening når det er omtrent da jeg står opp. På søndag er det vel åpent et par timer lenger, men også der blir det i grunn akkurat så knapt med tid at det blir i overkant stressende. Trening i helgene har vist seg å bli en utfordring, noe som er synd, for det er mange fine timer som går i helgene.
I stedet for å dvele over det jeg går glipp av, får jeg heller rette et mer positivt fokus mot det jeg faktisk får til. Som for eksempel mandagsspinning. Jeg kom meg på mandagsspinningen i går, og fikk særdeles god uttelling for det. Jeg svettet, folkens! Ikke sånn "klam i huden"-svettet, men "faktiske dråper på huden"-svettet, både fra pannen og på armene. Dæven. Kanskje hadde det noe å gjøre med at jeg desperat prøvde å henge med på takten i musikken, i større grad enn jeg har pleid å gjøre tidligere. Jeg husker en gang, da jeg først begynte med spinning, at det å kunne følge takten i musikken var et Mål med stor M. Etter hvert falt jeg vel inn i en slags komfortsone hvor jeg bare aksepterte at det ikke kom til å skje, men nå har jeg så smått begynt å tenke på det igjen. Og det er slitsomt. Veldig, veldig slitsomt. Kjekke-Jonas har peiling på rytme, og bruker den aktivt mot (for) oss. Veldig effektivt, i tillegg til å være gøy.
Konklusjon: Soving på dagtid er upraktisk. Spinning er bra.
Kommentarer
Legg inn en kommentar