Yogatorsdag

Ikke lenger svimmel i dag. Det gikk seg til etter litt mat i går kveld, akkurat som jeg hadde regnet med. Jeg var derfor ikke i tvil om at en time med yoga i dag var helt på sin plass, selv om det var et aldri så lite mareritt å rulle ut av sofaen etter å ha ligget og slumret i nesten en time. For nå har jeg visst blitt så gammel at jeg trenger en ettermiddagslur. Tenke seg til.

Jeg fortsatte slumringen på t-banen mot Colosseum, men da jeg kom inn til senteret våknet jeg opp. Jeg var dessuten ute i god tid, og rakk ti minutters oppvarming på elipsemaskin før yogatimen. I ettertid har jeg tenkt litt på akkurat det; hvordan ti minutter på elipsemaskin regnes som oppvarming, mens det før i tiden gjerne kunne være en halv treningsøkt. Det har skjedd en stor forandring fra 2009-Vero til 2014-Vero.

2009-Vero ble også kvalm av en halvtime lett yoga. De timene jeg i min tid tok på NTNUI var langt roligere enn disse på Elixia, med mye mer fokus på avspenning og avslapping, men likevel var det såvidt at jeg overlevde dem. Snakker om forskjell.

Dermed har jeg nådd tre økter denne uka også. Det blir ingenting i morgen, for da har jeg først skole før jeg skal på kveldsvakt på sykehuset. Jeg håper imidlertid på en spinningtime etter dagvakt på lørdag, slik at jeg kan klokke inn fire økter denne uka også. Det hadde vært fint, men vi får se hva jeg orker. Jeg er fornøyd med tre, altså. Ikke superfornøyd, men passe fornøyd. OK, litt fornøyd. Fire hadde absolutt vært bedre.