Den siste uka
Mine gode intensjoner om å blogge etter hver treningsøkt kokte litt bort i min travle hverdag, så her kommer en kjapp oppsummering om hvor superhelt jeg har vært siden tirsdag 18. mars:
Onsdag 19. mars
En styrketime på Colosseum. Lempet dumdristig på først 25, deretter 30, og til slutt 35 kg på vektstanga da vi skulle ta knebøy, og taklet det (igjen) overraskende godt. Lovet meg selv å vurdere nok en økning til neste uke. Drylte fortsatt på med 8 kg på manualer, selv om det føltes litt som om armene mine skulle ramle av. Det blir vel bedre etter hvert. Det blir imidlertid ingen 9 kg-manualer med det aller første.
Fredag 21. mars
Det var ikke egentlig tid til å trene mellom jobb og ettermiddagens planlagte sosialisering. I alle fall ikke på Elixia. Imidlertid unnet jeg meg en halvtime inne på trimrommet på sykehuset, som kanskje er det stusseligste trimrommet jeg noen gang har satt mine ben i. Nå er mitt eneste sammenligningsgrunnlag riktignok profesjonelle treningssentre, og hva sykehustrimrom angår var det sikkert helt ålreit. Men én sykkel, to tredemøller og to romaskiner var ikke all verden, særlig ikke når den ene sykkelen var okkupert av samme svette fyr fra før jeg kom til etter at jeg dro. I tillegg hadde de ett styrkeapparat, som åpenbart var av den typen som skal fylle flere funksjoner, men jeg klarte aldri å skjønne mer enn et par av dem. Derfor fokuserte jeg på benpress, i tillegg til å ta push-ups og utfall på matta ved siden av. Økten ble åpnet med fem minutter på romaskin og avsluttet med fem minutter på mølla. Heldigvis er jeg fremdeles såpass til pingle at pushups nærmest tar livet av meg (fremdeles på knærne, vel å merke), så etter tre runder med ti repetisjoner følte jeg at jeg hadde lagt inn en god innsats.
Lørdag 22. mars
Etter en sen kveld på fredag, var jeg stolt over å kunne hale meg avgårde til spinning klokken 10:30. Favorittinstruktør Jan Tore var på plass, og jeg benyttet anledningen til å presse pulsen min opp til det høyeste nivå jeg noen gang har klart: 97%, ifølge Clara. Men det morsomste var kanskje likevel i de to minuttene etterpå, da jeg kjente hvor raskt pulsen gikk ned igjen. Jeg får høre at jo fortere pulsen synker etter trening, desto bedre form er man i, så da er det vel trygt å anta at jeg er i rimelig grei form. Svak og tykk, men i god form - og det er jaggu ikke verst, bare det.
Mandag 24. mars
Enda en spinningdag. Egentlig har jo mandager blitt den nye faste boksedagen, men denne gangen kunne ikke min faste sparringspartner, og min sosiale angst for å måtte teame opp med en vilt fremmed tok overhånd. På toppen av det hele skulle min andre yndlingsinstruktør i spinning vikariere på en time, så da ble det veldig naturlig å bli med på den. Det er mange måneder siden sist Kjekke-Jonas heiet oss mot målstreken, og timen ble en skikkelig "blast from the past," med den alltid like fantastiske låta Vincero på slutten. Ye!
Med andre ord har jeg altså fremdeles stålkontroll og disiplin på treningsøktene mine. Kosthold har vært så-som-så, men helt i tråd med studentlivet. Dessverre. Jeg skulle gjerne skrevet at jeg klarer alt - være i praksis, lese til eksamen, jobbe ekstravakter, trene, sosialisere og spise riktig - men dengang ei. Det er så fryktelig mye som skal gjøres nå for tiden, og som må gjøres "perfekt," og da må nødvendigvis noe nedprioriteres. Jeg skulle ønske jeg kunne legge like mye innsats og viljestyrke i alle disse tingene, men jeg kjenner at det er tøft allerede som det er. Så får det bare være at jeg unner meg en sjokolade nå og da, og litt for ofte tyr til enkle, billige og/eller usunne middagsretter. Noen ganger må man bare gjøre det beste ut av de forutsetninger man har, og være fornøyd med det.
Onsdag 19. mars
En styrketime på Colosseum. Lempet dumdristig på først 25, deretter 30, og til slutt 35 kg på vektstanga da vi skulle ta knebøy, og taklet det (igjen) overraskende godt. Lovet meg selv å vurdere nok en økning til neste uke. Drylte fortsatt på med 8 kg på manualer, selv om det føltes litt som om armene mine skulle ramle av. Det blir vel bedre etter hvert. Det blir imidlertid ingen 9 kg-manualer med det aller første.
Fredag 21. mars
Det var ikke egentlig tid til å trene mellom jobb og ettermiddagens planlagte sosialisering. I alle fall ikke på Elixia. Imidlertid unnet jeg meg en halvtime inne på trimrommet på sykehuset, som kanskje er det stusseligste trimrommet jeg noen gang har satt mine ben i. Nå er mitt eneste sammenligningsgrunnlag riktignok profesjonelle treningssentre, og hva sykehustrimrom angår var det sikkert helt ålreit. Men én sykkel, to tredemøller og to romaskiner var ikke all verden, særlig ikke når den ene sykkelen var okkupert av samme svette fyr fra før jeg kom til etter at jeg dro. I tillegg hadde de ett styrkeapparat, som åpenbart var av den typen som skal fylle flere funksjoner, men jeg klarte aldri å skjønne mer enn et par av dem. Derfor fokuserte jeg på benpress, i tillegg til å ta push-ups og utfall på matta ved siden av. Økten ble åpnet med fem minutter på romaskin og avsluttet med fem minutter på mølla. Heldigvis er jeg fremdeles såpass til pingle at pushups nærmest tar livet av meg (fremdeles på knærne, vel å merke), så etter tre runder med ti repetisjoner følte jeg at jeg hadde lagt inn en god innsats.
Lørdag 22. mars
Etter en sen kveld på fredag, var jeg stolt over å kunne hale meg avgårde til spinning klokken 10:30. Favorittinstruktør Jan Tore var på plass, og jeg benyttet anledningen til å presse pulsen min opp til det høyeste nivå jeg noen gang har klart: 97%, ifølge Clara. Men det morsomste var kanskje likevel i de to minuttene etterpå, da jeg kjente hvor raskt pulsen gikk ned igjen. Jeg får høre at jo fortere pulsen synker etter trening, desto bedre form er man i, så da er det vel trygt å anta at jeg er i rimelig grei form. Svak og tykk, men i god form - og det er jaggu ikke verst, bare det.
Mandag 24. mars
Enda en spinningdag. Egentlig har jo mandager blitt den nye faste boksedagen, men denne gangen kunne ikke min faste sparringspartner, og min sosiale angst for å måtte teame opp med en vilt fremmed tok overhånd. På toppen av det hele skulle min andre yndlingsinstruktør i spinning vikariere på en time, så da ble det veldig naturlig å bli med på den. Det er mange måneder siden sist Kjekke-Jonas heiet oss mot målstreken, og timen ble en skikkelig "blast from the past," med den alltid like fantastiske låta Vincero på slutten. Ye!
Med andre ord har jeg altså fremdeles stålkontroll og disiplin på treningsøktene mine. Kosthold har vært så-som-så, men helt i tråd med studentlivet. Dessverre. Jeg skulle gjerne skrevet at jeg klarer alt - være i praksis, lese til eksamen, jobbe ekstravakter, trene, sosialisere og spise riktig - men dengang ei. Det er så fryktelig mye som skal gjøres nå for tiden, og som må gjøres "perfekt," og da må nødvendigvis noe nedprioriteres. Jeg skulle ønske jeg kunne legge like mye innsats og viljestyrke i alle disse tingene, men jeg kjenner at det er tøft allerede som det er. Så får det bare være at jeg unner meg en sjokolade nå og da, og litt for ofte tyr til enkle, billige og/eller usunne middagsretter. Noen ganger må man bare gjøre det beste ut av de forutsetninger man har, og være fornøyd med det.
Jeg vil bare bemerke at ingen som klarer 35 kg på knebøy er spesielt svak, så sprek og sterk er mer beskrivende syns jeg. Syns også det er veldig bra at du klarer å legge så mye viljestyrke i trening fremdeles! Ofte kan det jo være mer sånn at man gir opp alt hvis en ting ikke går. Veldig bra innstilling å ha å klare det man klarer og være fornøyd med det. Tenk at du er gjennom et halvt semester og fortsatt holder koken på tre fronter! Det er crazy bra :-)
SvarSlettHeia Vero!