Ny PR
PR (for de uinvidde) står for Personlig Rekord. Det tok meg mange måneder å skjønne dette, så jeg bare belyser elefanten i rommet med det samme slik at vi blir ferdig med det. Sånn.
Det skjedde i de dager at Vero dro tilbake til de regelmessige Styrke & Core-timene på onsdager, for Vero hadde merket at hun var blitt svakere etter å ha dabbet veldig av fra styrketrening den siste tiden. Noen muskler hadde et dårligere utgangspunkt enn andre, og hadde derfor blitt hardere rammet av unnasluntringen. Benmusklene var imidlertid ikke en av disse, og da returen til styrkerommet kom, viste det seg at nettopp bena i grunn hadde holdt seg rimelig bra. Derfor våget vår heltinne å kjøre tungt på knebøy i annen uke, og da tredje uke kom, bestemte hun seg for å prøve noe nytt og radikalt. Hun skulle prøve å legge 40 kg på vektstanga.
Det viste seg at 40 kg var tungt, men overkommelig. Kun én gang bøyde hun seg litt for langt fram slik at vektstanga nesten brakk nakken hennes, men hun hentet seg raskt inn, og forbedret posisjonen merkbart etter nesten-ulykken. Snipp snapp snute, så var PR-eventyret ute.
Nå kan jeg vel nevne at det ikke er første gang jeg har hatt 40 kg på en vektstang når jeg har tatt knebøy. Jeg hadde kanskje til og med litt mer, den gangen jeg var skikkelig i siget sammen med PT-Alex, men dette var definitivt første gang jeg har lempet på så mye i en gruppetime og tatt 10 repetisjoner. Jeg velger derfor å kalle det en PR i den forstand. Også fordi jeg liker å cashe inn PR-er, fordi det gir meg følelsen av fremgang, og fremgang er viktig for motivasjonen.
Dette var altså på onsdag. Så kom torsdagen, og hva passer vel bedre etter en tung styrketime enn yoga? Ettersom jeg gikk glipp av yoga forrige uke, ble denne timen nesten som den hellige gral å regne, og gjett om den gjorde godt. Sakte, sakte merker jeg fremgang også her, hovedsaklig i form av styrke, men også i balanse og smidighet. Ikke mye, bevares. Det skjer fremdeles rett som det er at jeg bare ligger der og måper mens jeg ser på omtrent halvparten av rommet som utfører overmenneskelige øvelser. Å stå på hendene, for eksempel, er overmenneskelig for min del. Eller å stå på hodet. Eller andre ting, som jeg ikke vet hvordan jeg skal begynne å beskrive engang, annet enn at disse menneskene kunne hatt sitt eget nummer på sirkus. Men jeg er fornøyd med min Hund som ser ned, jeg. Der står jeg støtt og sterkt, i alle fall i et par minutter, før skuldrene begynner å skjelve. Men jeg en racer på Trigonasana, og Fiskens posisjon.
Jeg har også kommet meg gjennom en hel dag uten å spise snop eller søppelmat. Wow.
Det skjedde i de dager at Vero dro tilbake til de regelmessige Styrke & Core-timene på onsdager, for Vero hadde merket at hun var blitt svakere etter å ha dabbet veldig av fra styrketrening den siste tiden. Noen muskler hadde et dårligere utgangspunkt enn andre, og hadde derfor blitt hardere rammet av unnasluntringen. Benmusklene var imidlertid ikke en av disse, og da returen til styrkerommet kom, viste det seg at nettopp bena i grunn hadde holdt seg rimelig bra. Derfor våget vår heltinne å kjøre tungt på knebøy i annen uke, og da tredje uke kom, bestemte hun seg for å prøve noe nytt og radikalt. Hun skulle prøve å legge 40 kg på vektstanga.
Det viste seg at 40 kg var tungt, men overkommelig. Kun én gang bøyde hun seg litt for langt fram slik at vektstanga nesten brakk nakken hennes, men hun hentet seg raskt inn, og forbedret posisjonen merkbart etter nesten-ulykken. Snipp snapp snute, så var PR-eventyret ute.
Nå kan jeg vel nevne at det ikke er første gang jeg har hatt 40 kg på en vektstang når jeg har tatt knebøy. Jeg hadde kanskje til og med litt mer, den gangen jeg var skikkelig i siget sammen med PT-Alex, men dette var definitivt første gang jeg har lempet på så mye i en gruppetime og tatt 10 repetisjoner. Jeg velger derfor å kalle det en PR i den forstand. Også fordi jeg liker å cashe inn PR-er, fordi det gir meg følelsen av fremgang, og fremgang er viktig for motivasjonen.
Dette var altså på onsdag. Så kom torsdagen, og hva passer vel bedre etter en tung styrketime enn yoga? Ettersom jeg gikk glipp av yoga forrige uke, ble denne timen nesten som den hellige gral å regne, og gjett om den gjorde godt. Sakte, sakte merker jeg fremgang også her, hovedsaklig i form av styrke, men også i balanse og smidighet. Ikke mye, bevares. Det skjer fremdeles rett som det er at jeg bare ligger der og måper mens jeg ser på omtrent halvparten av rommet som utfører overmenneskelige øvelser. Å stå på hendene, for eksempel, er overmenneskelig for min del. Eller å stå på hodet. Eller andre ting, som jeg ikke vet hvordan jeg skal begynne å beskrive engang, annet enn at disse menneskene kunne hatt sitt eget nummer på sirkus. Men jeg er fornøyd med min Hund som ser ned, jeg. Der står jeg støtt og sterkt, i alle fall i et par minutter, før skuldrene begynner å skjelve. Men jeg en racer på Trigonasana, og Fiskens posisjon.
Jeg har også kommet meg gjennom en hel dag uten å spise snop eller søppelmat. Wow.
Kommentarer
Legg inn en kommentar