Romjulstrening

Så ble det ikke noe av den løpetimen jeg hadde tenkt å dra på i går morges, ettersom jeg våknet et kvarter etter at timen var over. Det er vel sånt som skjer når man er så gira før julaften at man ikke klarer å sovne før halv fem-tiden på morgenkvisten. 

I stedet kom jeg meg til en spinningtime i formiddag. Ikke verst det, på første juledag, med magen fremdeles stappfull av ribbe, kjøttboller, poteter og kaker. Jeg er en anelse kvalm, og har vært det siden i natt. Jeg har ikke spist ennå i dag, og ikke har jeg lyst tl å spise, heller. Jeg må vel gjøre det etter hvert, men ikke ennå. Ugh. 

Spinningtimen holdt på å ta livet av meg, forresten. Etter hele tre dager uten trening følte jeg meg som en slapp og tung liten julekringle, og da jeg presset meg opp til over 90 % av makspuls var jeg oppriktig bekymret for at jeg kanskje ville finne på å kaste opp. Det hadde jaggu vært pinlig! Heldigvis gikk det bra, ingen kastet opp og ingen besvimte, og jeg var ikke den eneste som ruslet sliten og stolt ut av salen etterpå. 

Nå skal jeg sløve resten av ettermiddagen og kvelden med god samvittighet. Se på TV, lese bok, småmumse krumkaker og marsipan, og kanskje etter hvert spise noe ordentlig mat. Sikkert sånn cirka det mest usunne i verden, men akkurat denne uka er det vel lov. 

God jul, folkens!