Den velfortjente tredjeplassen

Det spiller egentlig ingen rolle, dette med hvor på listen man ligger i 20/60-konkurransen. Ikke i det hele tatt. Det eneste som betyr noe, er å komme i mål med 20 treningsøkter. At jeg ble småpsykotisk og lot meg manipulere av mitt nyoppvåknede konkurranseinstinkt er bare min egen skyld. Det var aldri, på noe som helst tidspunkt, relevant eller nødvendig. Med det i bakhodet er jeg veldig fornøyd med å ta til takke med Colosseums tredjeplass, selv om jeg må innrømme at jeg aller først var skuffet. Veldig, veldig skuffet.

Jeg jobbet jo så hardt. TRE treningsøkter på én dag! Og det kjentes. Dagen etter var temmelig smertefull, og dette, kombinert med et forholdsvis presset tidsskjema, gjorde at den siste konkurransedagen ikke fikk mer enn én økt fra meg. Hvis jeg hadde klart to økter, ville det blitt en delt annenplass. Hadde jeg fulgt opp galskapen fra dagen før og tatt tre økter igjen, ville det blitt en delt førsteplass. I stedet ble det altså min egen, private tredjeplass, med 49 økter totalt.

Til neste gang skal jeg skru på konkurranseinstinktet med det samme, og ikke i løpet av de siste to ukene. Hvis jeg er bestemt og gal allerede fra første uke, burde jeg kunne ta den førsteplassen uten problemer. Neste gang. Det blir forhåpentligvis til våren.

Enn så lenge er jeg litt lettet over at konkurransen er over. Den har virkelig gjort mye for motivasjon og selvdisiplin, og jeg merker allerede at jeg tar det litt roligere nå enn jeg har gjort de siste par månedene. I går hadde jeg min første hviledag på nesten to uker. Det var litt merkelig, men også behagelig.

Det blir likevel mye trening både siste uke før jul, og i romjula. Med den siste innspurten over oss, merker jeg at det blir stadig vanskeligere å holde fingrene unna julesnopet. Umulig, faktisk. Jeg har gumlet krumkaker (hjemmelaget), seigmenn og sjokolade til den store gullmedaljen. Huff. Jeg slang ut en fiskesnor og fikk skammeseien på kroken. Desto viktigere å opprettholde treninga. Det blir styrketrening nå straks. Et eller annet i morgen, boksing på fredag, spinning på lørdag, og så sikkert mer styrke på søndag.

Jeg har blitt mye mer selvstendig på styrketrening nå. Er ikke lenger avhengig av gruppetimer med instruktør for å føle at jeg gjør det bra og at jeg gjør det riktig. PT har vært til mye god hjelp der. Tidligere syntes jeg det var skummelt og kjedelig å trene styrke på egenhånd, men nå liker jeg det faktisk. Jeg liker at jeg kan gjøre det i mitt eget tempo, og at jeg kan velge å høre på min egen musikk mens jeg holder på (selv om instruktører ofte har en bra spilleliste, er det ikke alltid den er så variert).

Og jeg får masse komplimenter! Jeg tror jeg nevnte tidligere da jeg møtte en kollega som jeg ikke hadde sett på halvannet år, som påpekte at hun kjente meg nesten ikke igjen fordi jeg hadde gått ned så mye, og det var veldig gøy. I går møtte jeg tilfeldigvis en venninne jeg ikke har sett på ganske mange måneder, og hun sparte heller ikke på rosen der hun bemerket at jeg så kjempebra ut, og at det var kjempeforskjell fra sist hun hadde sett meg. Moro! Og inspirerende. Det er slike ting som gjør at jeg holder motet oppe og ikke gir meg. Vel, det er flere ting som gir meg motivasjon til å stå på, men et par rosende ord fra venner og bekjente skader absolutt ikke. Det er gjerne den ekstra lille "oompf"-en. Prikken over i-en. Kremen i kakaoen. Det blå lyset på TARDIS-en. Fezen og tversoversløyfa på doktoren. Jeg gir meg der, før jeg forsvinner inn i nerdeland.

Men ja, tredjeplass altså. Helt greit det, men neste gang går jeg for førsteplassen. Og nå er det på tide at jeg kommer meg over dørstokkmila og plukker opp noen manualer og vektstenger.

Fortsatt god advent!

Kommentarer

  1. Du vil alltid være på førsteplass for meg!
    Og tredjeplass er sjukt bra på colosseum. Og det viktigste er jo helsa, og ikke å vinne, så sånn sett innkasserer du førstepremien hver eneste dag du er flink og trener!

    Juleklem fra Hanne :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Aprilsnarr? Faktisk ikke.

Kroppsspråk

Pinsetrening